I likhet med samfunnet ellers har Statnett i 2020 vært preget av koronapandemien, og har operert med strenge smitteverntiltak. Tiltakene har vært nødvendig for å sikre strømforsyningen, skjerme driftskritisk personell og for å bidra i den nasjonale dugnaden for å begrense smitte. Strenge smitteverntiltak over hele landet har skapt utfordringer for utbyggingsprosjekter. Statnett har en robust beredskapsorganisasjon og forsyningssikkerheten i 2020 har vært tilfredsstillende og kraftsituasjonen god.

2020 har vært et uvanlig år for driften av kraftsystemet på flere vis. Totalt ble det i 2020 produsert 153 terrawattimer kraft, mer enn noensinne tidligere. Til sammenligning var gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste ti årene rett over 140 TWh. Økningen skyldes mye snø i fjellet fra foregående vinter og store nedbørsmengder gjennom året. Strømprisene var usedvanlig lave, samtidig var forbruket på nivå med de siste fem årene, med 132,9 TWh. Netto eksport over året var noe over gjennomsnittet, til tross for at skader, langvarige feil og planlagte driftsstanser ga redusert handelskapasitet mot utlandet.

Årets resultat

I 2020 oppnådde Statnett et underliggende årsresultat etter skatt på 2 079 millioner kroner (2 523 millioner kroner i 2019). Reduksjonen er i hovedsak forklart med nedgang i andre driftsinntekter på 242 millioner samt økning i andre driftskostnader på 279 millioner kroner.

Underliggende resultat er basert på regulert tillatt inntekt, mens regnskapsmessig resultat vil variere avhengig av fastsatte tariffer og flaskehalsinntekter. Forskjellen, benevnt som mer- eller mindreinntekt, skal utjevnes over tid gjennom endring i tariffer, slik at Statnetts regnskapsmessige inntekter tilsvarer regulert tillatt inntekt.

Regnskapsmessig årsresultat etter skatt var 2 697 millioner kroner (1 906). Årets investeringer ble 7 298 millioner kroner (9 618). Forbedringen skyldes i hovedsak rekordhøye flaskehalsinntekter. Nedgangen i andre driftsinntekter er forklart med gevinst ved salg av reservekraftverket på Tjeldbergodden som ble inntektsført i 2019. Driftskostnadene har økt som følge av høyere aktivitet i konsernet. Statnetts effektivitetsprogram har likevel bidratt til lavere kostnadsvekst enn hva økt aktivitet og anleggsmasse skulle tilsi. Regnskapsmessige driftsinntekter ble 10 761 millioner kroner (9 641), det høyeste noensinne.

Flaskehalsinntekter og nettleie

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har gitt Statnett tillatelse til å bygge opp en mindreinntekt i 2021 og slik gi en reduksjon i nettleien på NOK 1,25 milliarder sammenlignet med 2020. Dette skjer på bakgrunn av konsekvensene koronapandemien har gitt for norske forbrukere og næringsliv.

Samtidig økte samlede flaskehalsinntekter til 2 408 millioner kroner (587), som er rekordhøyt. Økningen skyldes store prisforskjeller mot utlandet forårsaket av vesentlig lavere kraftpriser i Norge sammenlignet med utenlandske markeder kombinert med svakere norsk krone mot svenske kroner og euro. Flaskehalsinntektene benyttes til å redusere nettleien for strømkundene.

Legger til rette for det fullelektriske samfunnet

Til tross for effektene av pandemien, har selskapet opprettholdt et høyt investeringsnivå. Statnett investerte i nettanlegg for 6 754 millioner kroner i 2020 (7 433). Det ble bygget 105 kilometer ny ledning og idriftsatt 59 bryterfelt i transformatorstasjoner.

NordLink-kabelen mellom Norge og Tyskland. er 623 kilometer lang og ble gjort tilgjengelig for kraftmarkedet 8. desember 2020. NordLink kabelen vil bidra til verdiskaping, forsyningssikkerhet og til å nå de norske og europeiske klimamålene. Det var også god fremdrift på mellomlandsforbindelsen til England, North Sea Link, som skal settes i drift i løpet av 2021.

Mot slutten av året ble en 420 kV kraftledning mellom Balsfjord og Skillemoen utenfor Alta satt i drift. Dette er første gang Finnmark får en kraftledning på dette spenningsnivået, og utgjør et betydelig løft for strømforsyningen i regionen. Oppgraderingen av sentralnettet på Sør-Vestlandet til 420 kV i Vestre korridor-prosjektet fortsatte igjennom 2020. Dette er et omfattende prosjekt, som har pågått siden 2015. Prosjektet skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2021.

HMS-arbeidet prioriteres

Statnett har også i 2020 oppnådd en reduksjon i antall personskader med og uten fravær. Spesielt er det en markant reduksjon i skadefrekvensen internt. Entreprenørene i Statnetts prosjekter opprettholdt på sin side resultatene fra 2019 – hvor man så en stor reduksjon i antall personskader sammenlignet med årene før.

Selv om 2019 viste reduksjon i personskader i konsernet, preges året av en tragisk dødsulykke på Lyse-Fagrafjell prosjektet, hvor en ansatt hos en av Statnetts entreprenører omkom etter en ATV-ulykke 13. juli. Ulykken har blitt gransket og det er ikke avdekket at hendelsen kunne knyttes til Statnett og manglende etterlevelse av kravene i byggherreforskriften.

Fremtidsutsikter: Den grønne omstillingen fortsetter

Økt kraftforbruk, vind- og solkraftproduksjon og utfasing av fossile kraftverk og kjernekraftverk gir omfattende endring av kraftsystemet i Europa og Norden. Kraftsystemet i Norge endres som følge av raskere elektrifisering for å nå klimamålene, mer vindkraft og økt kraftutveksling. Norge knyttes tettere til det europeiske energisystemet, både gjennom felles klimaforpliktelser, økt utvekslingskapasitet og felles regelverk og markedsløsninger.

Skal Statnett dekke behovet de kommende årene er det nødvendig å opprettholde et jevnt høyt investeringsnivå. Statnett forventer at behovet for mer nett vil øke frem mot 2030, da omleggingen mot et utslippsfritt samfunn er i gang for fullt og behovet er stort.

Videre vil klima- og naturhensyn i økende grad påvirke utviklingen av energisystemet og stille krav til hvordan Statnett løser sine oppgaver. Dette vil blant annet påvirke hvor nye nettanlegg bygges, hvordan de bygges og hva Statnett bør gjøre for å begrense investeringsbehovet og utnytte infrastrukturen best mulig. Effektive markedsløsninger, god sektorregulering, forskning, utvikling og digitalisering blir sett på som viktig for å begrense både miljøbelastning og kostnader.