Tall og data fra kraftsystemet

Datakvalitet

Noe tidsforsinkelse og avvik i dataene kan forekomme. Dette påvirker ikke driften vår. 

Norden er et felles kraftmarked delt opp i ulike prisområder (også kalt budområder). Kartet viser hvor mye effekt som flyter mellom de ulike prisområdene akkurat nå, og oppdateres automatisk per kvarter.

Elspot-prisen viser prisen for hvert kvarter.

Ønsker du mer informasjon?

Innenfor hvert prisområde kjøpes og selges det kraft på børsen. Prisen er et resultat av den etterspørsel og det tilbud på kraft for prisområdet som blir meldt inn til kraftbørsen. Les mer om prisområde og strømprisen.

I områder med energiknapphet vil kraftprodusentene normalt sette en høyere pris på sine kraftressurser enn produsenter i områder med bedre energibalanse. Mer statistikk kan hentes fra NordPool, som er en nordisk børs for elektrisitet.

Datakvalitet

Oversikten over produsert kraft hentes fra hentes fra ENTSO-E transparens plattformen og baseres på produksjonsplaner fra kraftprodusentene samt målinger på grenseforbindelsene. Tallene for produksjon vil derfor fravike noe fra faktisk produksjon. 

Noe tidsforsinkelse og avvik i disse dataene kan forekomme. Produksjonsdata for solkraft vises under kategorien annet.  

Tallene i tabellen viser produksjon i MW per produksjonstype, og oppdateres hvert kvarter. Dataen er oppløst per minutt gjennomsnittsberegnet per kvarter.  

Balansen mellom produksjon og forbruk

Nettdrift er en balansekunst. Strømmen produseres i det øyeblikket den forbrukes. Statnett har som oppgave å opprettholde balansen mellom produksjon og forbruk. Balansen ser vi på nettfrekvensen, som indikerer rotasjonshastigheten til aggregatene i det nordiske kraftsystemet. Ved 50 Hz er systemet i balanse.

Akkurat som i en bilmotor vil en økt belastning føre til at turtallet synker. Dersom belastningen i kraftsystemet øker vil frekvensen synke, og Statnett må be produsentene om å øke sin produksjon.

Normaldriftsbåndet i det nordiske kraftsystemet er definert til å være mellom 49,90 og 50,10 Hz, og perioder med drift utenfor dette båndet omtales som frekvensavvik.

Datakvalitet

På Tall og data fra kraftsystemet publiserer sanntidsdata (målte og estimerte verdier) for import og eksport.

Tallene blir kun korrigert hvis det er forsinkelse i dataen, den blir ikke korrigert ved målefeil eller ved behov for bedre estimering. Derfor kan andre kilder operere med andre data. Avvik mellom disse datakildene kan derfor forekomme.

Dataverdiene samles inn med høy tidsoppløsning (hvert 10. sekund) og aggregeres videre til 15-minuttersverdier og videre aggregeres til 1 timesverdier for å få i (MWh) før publiseringen. 15-minuttersverdiene er netto utveksling, men timesverdiene er 15-minutters netto import og eksport aggregert hver for seg.

Dataverdiene samles inn med høy tidsoppløsning (hvert 10. sekund) og aggregeres videre til 15-minuttersverdier før publisering.

Sirkeldiagrammet viser hvor stor andel henholdsvis import og eksport utgjør av den totale kraftutvekslingen mellom Norge og andre land.

Kraftsystemet

Det vannkraftbaserte norske kraftsystemet er fleksibelt, og produsentene har mulighet til å spare vann til de periodene behovet er størst.

Når vannkraftverkene reduserer sin produksjon, importeres kraft til å dekke forbruket i Norge. Finn mer informasjon om hvordan strøm og kraftmarkedet fungerer.

Strøm kan ikke lagres. Derfor må det alltid være balanse mellom produksjon og forbruk.

Statistikken er ikke korrigert for en feilmargin på én til to prosent. Avvik i disse dataene kan forekomme. 

Produksjon er summen av kraft som de større kraftprodusentene leverer, samt antatt produksjon fra mindre produsenter. Forbruk er beregnet som produksjon pluss kraftimport, eventuelt minus eksport, på Statnetts forbindelser til Norden og Europa.

Alle målinger skjer per time.  For lenger tidsperioder kan det være hensiktsmessig å velge en annen tidsoppløsning. Man kan da bytte fra time til for eksempel uke eller måned, for eksempel. I tabellen til venstre vises da maksimum-, minimum- og gjennomsnittsverdi for den aktuelle tidsoppløsningen. Sum angir totalverdien for tidsperioden, og vil derfor ikke endres selv om du endrer tidsoppløsning.

Fyllingsgraden beskriver i prosent hvor mye vann som er i vassmagasinene til norske kraftverk. Grafen viser magasinfyllingen uke for uke i inneværende år. Modellen inneholder data tilbake til 1993, og viser også maksimum, minimum og median for magasinfyllingen i perioden fra 1993 til dagens dato. Ved å velge område kan du se statistikk per elspotområde.

Fyllingsgraden varierer med tilsig og nedtapping over året, med topp senhøstes og bunnnivå i april/mai. NVE har beregnet at om alle vassmagasinene hadde vært 100 % ville det tilsvare et lagret energipotensiale på 87 TWh.

Vassmagasinstatistikken er utarbeidet av NVE og blir publisert hver onsdag klokka 13. 

Statnetts vurdering av kraftsituasjonen i ulike områder i Norge denne sesongen. Vurderingen er basert på statistiske data om tilførsel av vann (tilsig) til magasinene i de ulike regionene, magasinfylling, forventet forbruk og importkapasitet. Statnett bruker en skala med fem trinn for å karakterisere kraftsituasjonen, fra normal (grønn) til rasjonering (svart). 

Nesten all elektrisitet produsert i Norge kommer fra vannkraftverk. Vannkraftverkenes muligheter til å produsere kraft, varierer i stor grad med nedbørsforholdene fra år til år. I år med mye nedbør kan det bli produsert langt mer enn det blir brukt i Norge, mens vi i tørre år er avhengige av import fra våre naboland.

Her finner du den siste rapporten på kraftsituasjonen levert av NVE