Slik fungerer tilknytningsprosessen

Ofte stilte spørsmål

• Hvor tidlig bør dere ta kontakt med netteier?

  Vi ønsker å bli involvert tidlig. For det første er det nyttig for dere å få informasjon om hvordan nettkapasiteten er i punktet dere planlegger å knytte dere til, så tidlig som mulig. For det andre er tidlig informasjon viktig for å gjøre oss i stand til å møte behovet deres i tide, dersom det blir behov for å utrede og gjennomføre tiltak.

• Blir informasjonen dere sender til Statnett offentlig?

  Statnett er underlagt offentleglova. Det betyr at korrespondansen vil bli arkivert og fremgå av vår ukentlige offentlige postjournal. Vi blir ofte bedt om innsyn i dokumenter. I enkelte tilfeller kan hele eller deler av dokumenter unntas offentlighet, eksempelvis hvis informasjonen er kraftsensitiv eller næringsopplysninger er av konkurransemessig betydning.  Hvis dere mener det er grunnlag for å unnta deler av informasjonen fra offentligheten, ber vi dere presisere og begrunne dette allerede ved innsending av søknadsskjemaet. Se punkt 20 i skjemaet for søknad om nettkapasitet.

• Hvorfor må Statnett involveres når tilknytning er planlagt i nettet til en annen netteier?

  Nettet vårt knytter sammen flere lokale nett, og belastningen på våre nettanlegg påvirkes av alt som skjer i de lokale nettene. Som ny nettkunden vil dere derfor bruke av nettkapasiteten både i lokalt nett og i det overliggende transmisjonsnettet, selv om dere knytter dere til hos en netteier i det lokale nettet.

  Det er vanligvis andre netteiere som kontakter oss om kapasitet i nettet, siden de fleste tilknytninger skjer direkte i lokalt eller regionalt nett. Selve nettilknytningsavtalen skal inngås med nettselskapet som eier nettet i tilknytningspunktet. Netteiere som planlegger tilknytning i eget nett, skal avklare nettsituasjonen med andre berørte netteiere, inkludert Statnett.

  Informasjon om eier av regionalnettet finner dere her 

  De lokale netteierne videreformidler sine kunders bestillinger til oss. Når vi vurderer en enkelt kundes forespørsel, må vi sjekke summen av planer for produksjon og forbruk i området, slik at ikke samme kapasitet tildeles flere kunder samtidig.

  Vi lar netteiere som søker på vegne av kunder få lengre frist for å bestille kapasitet til oss – 6 måneder i stedet for 3 måneder. Dette gjør vi for å ta høyde for at netteier kan vurdere at det er behov for å inngå avtaler med kunden før de vurderer at kunden kan få bestille kapasitet.  

  Statnett har nettavtale med lokale nettselskaper som regulerer kapasiteten i hvert tilknytningspunkt. Nettselskap må holde Statnett informert om hvilke nettavtaler de inngår med sine kunder, etter at vi har avklart at det er ledig kapasitet i vårt nett. Netteierne må også orientere oss hvis kundens planer utsettes, skrinlegges eller forventet volum reduseres.

• Hvordan vurderer Statnett om ditt prosjekt er modent nok til å bestille kapasitet?

  For å kunne søke om nettkapasitet, må tilknytningspunkt og ønsket volum (MW) være avklart, og kunden må fylle ut alle nødvendige felt i "Søknadsskjema for nettkapasitet".

  I de fleste tilfeller er det behov for noen nettinvesteringer for å gi dere nettilknytning. I enkle tilfeller er det kun snakk om industri- eller produksjonsradial fra deres infrastruktur frem til lokalt nett. I andre tilfeller blir det også behov for investeringer i regionalnettet og/eller i transmisjonsnettet (Statnett). Dere vil derfor måtte inngå forpliktende avtaler med netteierne – for eksempel avtale om konseptvalgutredning og/eller avtale om nettinvesteringer (anleggsbidrag).

  Dere må kunne legge frem en fremdriftsplan med milepæler og tidspunkt, for eksempel inngå avtale om forprosjektering av nettanlegg frem til tilknytningspunkt, investeringsbeslutning, myndighetstillatelser. Dette er informasjon vi ber om i skjemaet. Når skjemaet er utfylt med tilstrekkelig informasjon, kan dere bestille kapasitet.

  Andre netteiere, som søker Statnett på vegne av sine kunder, vurderer selv om deres kunders prosjekter er modne nok, og bestemmer vilkår i avtaler med sine kunder.

• Blir ledig kapasitet gitt til den kunden som spurte først?

  Ikke nødvendigvis. Prosjekt må være modent nok til å kunne bestille nettkapasitet, og det må være tilstrekkelig fremdrift i prosjektet. Uavklarte forhold, for eksempel med prosjekter som krever godkjenning fra direktorat, departement eller krever områdetillatelse, vil kunne være faktorer som gjør at Statnett må vurdere å avvente for eksempel utredning. Dere vil bli orientert om våre vurderinger.

• Har netteiere plikt til å gi tilknytning til kunder som ønsker det?

  Ja, netteiere har en plikt til å gi tilknytning til nytt eller økt forbruk og til ny eller økt produksjon (tilknytningsplikten). Før en tilknytning kan tillates, må alle berørte netteiere gjøre en vurdering av om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig (se eget spørsmål).

  Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi dere tilknytning i eksisterende nett, innebærer tilknytningsplikten at alle berørte netteiere må utrede, søke konsesjon og om nødvendig gjennomføre investeringer i sitt nett for å kunne gi tilknytning – uten ugrunnet opphold. Dere som kunde må betale deres andel av utredningskostnader og anleggsbidrag når de utløser behov for nettinvesteringer. Dersom dere ikke vil betale utredningskostnader og anleggsbidrag, anses tilknytningsplikten som oppfylt.

  Netteierne kan søke NVE om dispensasjon fra tilknytningsplikten for produksjon dersom de finner at investeringer i produksjon og nett samlet sett ikke vil være samfunnsmessig rasjonelt. For forbruk kan OED gi dispensasjon fra tilknytningsplikten, men kun i ekstraordinære tilfeller.

• Hva er kriteriene for om en tilknytning er driftsmessig forsvarlig?

  Når vi skal vurdere om en nettilknytning er driftsmessig forsvarlig, ser vi først på om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig uten bruk av virkemidler. For å gjøre dette vurderer vi forventet kapasitet på tilknytningstidspunktet, der vi tar høyde for forventet utvikling i alminnelig forbruk, samt eventuelle andre tilknytningssaker der kapasitet er reservert i området.

  Første steg i vurderingen er å analysere om det er mulig å gi tilknytning uten å bryte forskriftsmessige krav til strøm‐ og spenningsgrenser samtidig som eksisterende kunder fortsatt har en akseptabel leveringspålitelighet.  

  Neste steg er å sjekke om den forespurte tilknytningen gjør det mulig å utøve systemansvaret i henhold til gjeldende retningslinjer, både ved intakt nett og ved gjennomføring av driftsstanser. For å ivareta dette på en effektiv måte i planleggingsfasen har systemansvarlig vedtatt en driftspolicy som definerer grenser for hvor høy risiko for strømbrudd som normalt sett bør aksepteres uten tiltak.

  Dersom tilknytning av nytt forbruk vil gi en økt sannsynlighet for brudd på driftspolicy må dette godkjennes av systemansvarlig før tilknytningen eventuelt blir definert som driftsmessig forsvarlig.

  Dersom kravene overfor er oppfylt, vil Statnett bekrefte at det er kapasitet i eksisterende nett og reservere til kunden med frist for bestilling.

  Dersom tilknytningen ikke er driftsmessig forsvarlig gjør vi en vurdering om tilknytningen kan bli det med bruk av ett eller flere virkemidler. Ett av virkemidlene som kan tas i bruk er blant annet systemansvarliges virkemidler. Vurderingen innebærer også en kartlegging av omfang av de ulike virkemidlene, samt konsekvenser for eksisterende kunder og den overordnede systemdriften. Dersom vurderingen med bruk av systemansvarliges virkemidler viser at det fortsatt ikke vil være driftsmessig forsvarlig, vil det som hovedregel være nødvendig å utrede, søke konsesjon og gjennomføre tiltak i nettet, se eget spørsmål.

  I tilknytningssaker for produksjon er det siden 1. november 2019 åpnet for at nettselskap og produsent kan inngå avtale om tilknytning med vilkår om produksjonsbegrensning dersom tiknytningen ikke er driftsmessig forsvarlig i eksisterende nett, jf. NEM § 3-3. Slike avtaler er frivillige i den forstand at begge parter må ønske det. Avtale om produksjonsbegrensning kan inngås som en permanent løsning for tilknytning, og som et alternativ til nettinvestering og anleggsbidrag. Vilkår i avtalen skal godkjennes av NVE. Statnett er i gang med å vurdere produksjonsbegrensning og vil legge ut informasjon på våre nettsider når nødvendige avklaringer foreligger.

• Hva er Statnetts kriterier for å søke dispensasjon fra tilknytningsplikten?

  Statnett må vise at den samfunnsmessige nytten er større enn kostnaden før vi fatter beslutning om å gjennomføre et tiltak i nettet. Dette er også en forutsetning for at vi får konsesjon fra myndighetene til planlagte tiltak. Denne vurderingen må vi gjøre i hver fase i prosjektutviklingen - frem til investeringsbeslutning om bygging av nettiltak.

  I tilfeller der den samfunnsøkonomiske nytten er mindre enn kostnadene vil Statnett vurdere å søke om dispensasjon fra tilknytningsplikten. Viktige elementer vil være nivå på lønnsomhet, tilhørende usikkerhet og eventuelle realopsjonsverdier. Vi har følgende kriterier for når vi søker dispensasjon:

  • Produksjon: Vi må søke dispensasjon hvis forventet samfunnsøkonomisk lønnsomhet viser at den samlede kostnaden er tydelig større enn den samlede nytten, hensyntatt relevant usikkerhet.
  • Forbruk: Vi kan søke om dispensasjon i ekstraordinære tilfeller. Olje- og energidepartementet skriver følgende i Ot. Prp. 62: "Departementet har med ekstraordinære tilfeller tenkt på situasjoner der tilknytning av forbruk vil være ekstremt krevende for kraftsystemet med hensyn til kostnader og tid eller kraftbalansen regionalt eller nasjonalt. Adgangen til å få unntak fra tilknytningsplikten for forbruk er ment å være en sikkerhetsventil som kan komme til anvendelse i helt spesielle situasjoner."

  Dersom vi søker dispensasjon, vil det være på grunnlag av en del forutsetninger. Dersom forutsetningene endrer seg, for eksempel forventet utvikling i produksjon eller forbruk, og dette påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, vil behovet for dispensasjon kunne opphøre.

  Vi vil i utgangspunktet veilede kunder før vi søker dispensasjon. Hvis vi mener det er sannsynlig at vi vil ende opp med å søke dispensasjon istedenfor for å søke konsesjon om et tiltak, vil vi formidle dette til berørte kunder. Dette kan føre til at prosjektplanene justeres, ved at tilknytningspunkt endres, alternativt at produksjons- eller forbruksvolumet endres.

• Hvor tidlig kan det reserveres kapasitet i fremtidig nett (etter nettiltak)?

  Netteiere har i utgangspunktet ikke lov til å reservere nettkapasitet til kunder, men på et tidspunkt må kundene få lov til å reservere kapasitet for å kunne forplikte eget prosjekt og stille garanti til eventuelle egne kunder.

  Forpliktende avtaler med netteierne leder frem til muligheten å inngå nettavtale for bestilt volum, og kan dermed gi grunnlag for reservasjon av nettkapasitet. Noen forutsetninger:

  • Dere må ha en tydelig fremdriftsplan med milepæler i prosjektrealisering og planlagt effektuttak/innmating MW/år.
  • Dere må ha inngått nødvendige avtaler med netteiere (utredningsavtaler etc.), og vise fremdrift i sitt prosjekt parallelt med netteiernes prosjekter.
  • Deres planer må være modne nok. For produksjon fordrer det at prosjektet er meldt til myndighetene.
  • Når tilknytningen utløser behov for tiltak i vårt nett, er tidligste mulige tidspunkt for reservasjon når vi har sendt konsesjonssøknad på nettiltaket. Statnett må da ta forbehold om at vi får konsesjon på nettiltaket.

  Selv om dere ikke kan reservere kapasitet før vi har sendt konsesjonssøknad, vil dere gjennom utredningsløp (konseptvalg, videre utredning av tiltak frem til konsesjonssøknad) få mulighet til å inngå avtale om reservasjon av kapasitet senere i utredningsløpet.

• Hva koster utredninger og hvor lang tid tar det å realisere tiltaket?

  Tidsbruk og kostnader for nettforsterkninger avhenger av type tiltak. Tiltak i transmisjonsnettet er omfattende både ut fra planleggings- og gjennomføringstid. Det medfører ofte også store investeringskostnader. Den nødvendige myndighetsbehandling (konsesjon) kan ta lang tid. Vi oppgir her eksempler på tidsbruk og kostnader for utredningsfasene i veiledningsøyemed for å styre forventninger. Intensjonen er også å skape forutsigbarhet for våre kunder. Faktisk tidsbruk og kostnader vil kunne variere utenfor anslagene vi oppgir under.

  KVU står for konseptvalgutredning. En KVU starter formelt opp etter avtale er inngått med dere og gjennomføres med hensikt å konkludere i et konsept som videreføres til et prosjekt i Statnetts bygg- og anleggsdivisjon.

  	Eksempel tidsbruk	Eksempel kostnad
  Enkel KVU For eksempel økt transformeringskapasitet i eksisterende stasjoner	1-4 måneder	< 1 MNOK
  Mer omfattende KVU For eksempel ny stasjon eller mindre ledningstiltak	6-12 måneder	1-3 MNOK
  Stor KVU For eksempel større ledningstiltak som krever ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling	6-12 måneder + 12-18 måneder ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling	< 10 MNOK

   

   

  I noen tilfeller viser konseptvalgutredningen at tiltak i driften er gjennomførbart og mer samfunnsmessig rasjonelt enn nettforsterkningen. Eksempler kan være bruk av systemansvarliges virkemidler som systemvern og spesialregulering. Denne type tiltak må godkjennes av systemansvarlig og kan vanligvis gjennomføres i løpet av 1 – 12 måneder.

  Eksempler på tidsbruk etter konseptvalgutredning:

  	Utrede og gjennomføre tiltak
  Økt transformeringskapasitet	3-4 år
  Ny stasjon	4-7 år
  Ny kraftledning	5-10 år

   

• Hvilken type kostnader dekker kundene?

  • Tariff for innmating/uttak: Det er nettkundene som dekker kostnadene ved å bygge og drifte nettet gjennom nettleien (tariffen). Statnett tarifferer transmisjonsnettet etter det til enhver tid gjeldende regelverk.
  • Anleggsbidrag: I noen tilfeller utløser en eller flere kunder investeringer i nettet. Dette kan skje enten ved at de ber om nettilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet enn det som følger av forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. Der inntil et fåtall kunder driver konkrete prosjekt i kraftsystemet skal nettselskap fastsette og kreve anleggsbidrag for slike investeringer.
  • Utredningskostnader: Kundene må også dekke sin forholdsmessige andel av kostnadene for utredninger. Dette gjelder utredninger fra og med konseptvalgutredning. I noen tilfeller er ikke kundens effektbehov og lokalisering konkretisert, og de ønsker å få utredet flere muligheter. Da kan nettselskapene ta betalt for å gjøre utredning.

  Kundene betaler ikke for driftsmessig forsvarlig-analysen nettselskapene gjør for å svare ut den første forespørselen om nettkapasitet. Det betyr at det ikke koster noe for kunden å få svar på om det er ledig kapasitet i punktet de ønsker å knytte seg til i.

• Hva er sammenhengen mellom avtale om anleggsbidrag og rett til kapasitet (MW)?

  Dersom det ikke er kapasitet i eksisterende nett og det er behov for tiltak må dere først betale deres andel for utredning og deretter deres andel av anleggsbidrag basert på etterspurt kapasitet (MW) i henhold til inngått avtale. Denne avtalen blir inngått før Statnett tar beslutning om byggestart. Kundens rett til kapasitet avhenger av kundens egen fremdrift og faktisk utnyttelse, i tråd med avtalte vilkår om reservasjon av kapasitet. Hvis deres planer endrer seg, og omsøkt volum endres, vil også deres rett på nettkapasitet revurderes av netteier og eventuelt endres.

  I noen tilfeller kan det være gode grunner til å la dere beholde kapasiteten. Det er vanskelig på forhånd å ha helt klare retningslinjer for når kapasiteten faller bort eller ikke siden ulike kunders prosjekter er svært forskjellige. Dette vil imidlertid reguleres i avtalen mellom kunden og netteier.