Det regnskapsmessige resultatet etter skatt for første halvår er på 4,9 milliarder. Statnetts driftsinntekter første halvår var på 12,6 milliarder, opp fra 5,3 milliarder i 2021.
Statnetts inntekter er regulert, og Reguleringsmyndigheten for energi fastsetter årlig en inntektsramme. Inntekter ut over denne skal tilbakeføres kundene over tid gjennom justering av tariffen. Statnett har varslet at forbrukstariffen ble satt i null fra 1. april, mens energileddet settes i null fra første september. Dette har virkning ut 2023.
- De høye inntektene er ekstraordinære og skal tilbakeføres kundene gjennom redusert tariff. Samtidig ser vi at de høye prisene i kraftmarkedet påfører selskapet økte kostnader i både reservemarkedene og i overføringstapet, understreker CFO Cathrine Lund Larsen.
Flaskehalsinntekter oppstår når det er forskjellig kraftpris mellom ulike prisområder. Store prisforskjeller i kraftmarkedet internt i Norge og til andre land gjør at flaskehalsinntektene har økt fra 1,1 milliarder første halvår i 2021 til 8,9 milliarder første halvår av 2022. Tariffinntektene endte på totalt 3,6 milliarder første halvår.
Statnetts totale driftskostnader ble på 5,9 milliarder i perioden. Dette er en økning fra 4,2 milliarder i fjor. Økningen skyldes primært økte kostnader for systemtjenester, økt overføringstap, økning i andre driftskostnader, samt høyere avskrivninger som følge av økt anleggsmasse. Av dette utgjorde økningen i kostnader for systemtjenester 561 millioner kroner og økningen i overføringstapet 836 millioner, noe som i hovedsak skyldes henholdsvis høye priser og store prisforskjeller.