I tillegg kunngjorde Olje- og energidepartementet 29. mars 2023 konkurranse om prosjektområder for havvind på Utsira Nord og fase 1 av Sørlige Nordsjø.
Anslag på anleggsbidrag for tiltak i transmisjonsnettstasjoner
Utgangspunktet for utbygging av havvind er at havvindaktørene skal dekke kostnadene for nødvendige energianlegg. Hva som er nødvendige energianlegg, vil avhenge av tilknytningsløsning til transmisjonsnettet.
Anleggsbidraget som anslås nå, vil kun inneholde nødvendige investeringer i de mulige tilknytningspunktene i transmisjonsnettet. Per i dag er dette ny Karmøy stasjon, ny Gismarvik stasjon, Spanne stasjon, ny Stemmen stasjon og Kvinesdal stasjon. Anslaget dekker ikke øvrige energianlegg.
Anleggsbidrag
Hva er anleggsbidrag?
Anleggsbidrag er en tariff som innkreves iht. forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer §16 m.m. (heretter anleggsbidragsregelverket).
Regelverket tilsier at Statnett skal kreve anleggsbidrag fra kunder som utløser investeringer i nettet. Statnett fastsetter anleggsbidraget for hvert prosjekt i forkant av sin beslutning om byggestart (BP3).
Statnett skal også fastsette og kreve inn anleggsbidrag fra kunder som blir tilknyttet eller får økt kapasitet i nettanlegg som er anleggsbidragsfinansiert i ti år etter realisering. Dette kalles tiårsregelen. Anleggsbidrag etter tiårsregelen omtales kort i et eget spørsmål under.
Hva er forskjellen på kostnadsgrunnlag og anleggsbidrag?
Det er kun kostnader for anleggene som kunden utløser, som skal inngå i kostnadsgrunnlaget.
Når anlegget kun har én bruker, skal anleggsbidraget være likt kostnadsgrunnlaget.
Dersom det er flere kunder, skal anleggsbidraget beregnes som en forholdsmessig andel av kostnadsgrunnlaget.
Anlegg som skal eies av kunden selv, betales i sin helhet av kunden.
Hva blir kostnadsgrunnlaget for tilknytning til Gismarvik og Karmøy?
For å knytte til havvind i enten Karmøy, Gismarvik eller Spanne stasjon er det behov for å bygge ytterligere to 420kV-felt i den aktuelle stasjonen. Dette er fordi dimensjonerende utfall tilsier at vi ved feil på en komponent ikke kan miste mer enn 1400 MW produksjon som følge av feilen. Kostnaden for et 420kV-felt anslås til mellom 40 og 60 MNOK. Ettersom Karmøy er et GIS-anlegg, kan man påregne at nye felt vil medføre noe mer kostnader enn for andre stasjoner.
For to 420 kV-felt er dermed kostnadsgrunnlaget 80-120 MNOK med dagens informasjon for ovennevnte stasjoner.
Om anleggsbidraget blir likt kostnadsgrunnlaget, avhenger av hvor mange brukere nettanlegget vil ha. Anleggsbidraget er ikke bindende. Det fastsettes i forkant av Statnetts beslutning om byggestart for prosjektet (BP3).
Det er også en mulighet at feltene skal bygges av Statnett og eies av kunden, såkalte direkteide anlegg. I en slik situasjon vil kunden ha behov for et eget kontrollhus utenfor stasjonen, noe som vil øke kostnadene noe.
OED har imidlertid i brev av 8. mai 2023 bedt Statnett om å starte planleggingen av havvind fra Utsira Nord. Dersom Statnett konkluderer med at en samordnet løsning er rasjonelt, kan Statnett på vanlig måte gå videre med å melde og konsesjonssøke de relevante nettanleggene. Dette vil føre til at kostnadsgrunnlaget vil omfatte deler av øvrige energianlegg i tillegg til tiltakene i transmisjonsnettstasjonene.
Hva blir kostnadsgrunnlaget for tilknytning til Kvinesdal og nye Stemmen stasjon?
For å knytte til havvind i Stemmen eller Kvinesdal stasjon er det behov for å bygge ytterligere to 420kV-felt. Dette er fordi dimensjonerende utfall tilsier at vi ved feil på en komponent, ikke kan miste mer enn 1400 MW produksjon som følge av feilen. Kostnaden for et 420kV-felt anslås til mellom 40 og 60 MNOK.
Anleggsbidragets kostnadsgrunnlag er dermed 80-120 MNOK med dagens informasjon.
Anleggsbidraget er ikke bindende, endelige tall fastsettes i forkant av Statnetts beslutning om byggestart for prosjektet (BP3). Om anleggsbidraget blir likt kostnadsgrunnlaget avhenger av hvor mange brukere nettanlegget vil ha.
Det er også en aktuell mulighet at feltene skal bygges av Statnett og eies av kunden, såkalte direkteide anlegg. I en slik situasjon vil kunden ha behov for et eget kontrollhus utenfor stasjonen, noe som vil øke kostnadene noe.
Hva vil øvrige anlegg koste?
Det vil være behov ytterligere energianlegg utenfor ovennevnte stasjoner, for å knytte til havvind. I tilfeller hvor Statnett eller kunden bygger, og kunden selv eier anlegg utenfor stasjonene som er nødvendige for tilknytning av havvind, betales anleggene i sin helhet av kunden.
Det kan påregnes at kostnadene for de øvrige energianleggene vil være mye større enn anleggsbidraget for tiltak som må gjøres i eksisterende stasjoner. Hvor store kostnader de nødvendige tiltakene utenfor Statnetts stasjoner blir, er meget vanskelig å vurdere med dagens informasjon.
Dersom Statnett skal bygge, eie og drifte slike anlegg som transmisjonsnett, vil tiltaket være anleggsbidragspliktig iht. regelverket. Dette vil innebære en reduksjonsfaktor på 50% iht. regelverket.
Vil det kunne påløpe anleggsbidrag iht. 10-årsregelen?
Iht. anleggsbidragsregelverket vil tilknytning til anleggsbidragsfinansierte anlegg være anleggsbidragspliktig i 10 år etter realisering, eller til hele kapasiteten som tiltaket gir, er reservert og betalt av kunder.
Statnett planlegger ny forbindelse mellom Blåfalli og Gismarvik. Dette er et anleggsbidragspliktig prosjekt utløst av forbruk i området vest for SKL-snittet på Haugalandet. Dette medfører at stasjonene vest for SKL-snittet blir anleggsbidragspliktig etter 10årsregelen. Det samme gjelder tilknytninger til nye Stemmen stasjon på Sørlandet.
Siste anslag på anleggsbidraget for Blåfalli – Gismarvik er 1,67 MNOK/MW. Det endelige anleggsbidraget vil fastsettes i forkant av Statnetts beslutning om igangsetting (BP3).
Utfallet av dispensasjonssøknaden vil dermed påvirke det mulige anleggsbidraget for tilknytning av havvind til ovennevnte stasjoner. Statnett er p.t. ikke kjent med når dette vil bli avklart.
