Informasjon til deg som er grunneier

Når Statnett har identifisert behov for å bygge ut eller bedre sentralnettet, må vi søke tillatelse (konsesjon). Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler søknader etter energiloven.

Her kan du lese mer om hvordan vi planlegger våre prosjekter.

I et utbyggingsprosjekt vil det oppstå behov for grunn eller rettigheter fra berørte eiendommer. Da vil du som grunneier bli kontaktet av oss, skriftlig eller muntlig, få informasjon om hva saken gjelder og hvordan grunnervervet skal gjennomføres.

Tidlig i et prosjekt innkaller vi oftest til grunneiermøte for grunn- og rettighetshavere. Hensikten med et slikt møte er å sikre god dialog med de som blir direkte berørt av tiltaket, og informere om prosessen fremover. I mange tilfeller holdes det også åpne kontordager i forbindelse med nye prosjekter. Kontordagene gjennomføres lokalt og kunngjøres i lokalaviser m.m.

Vi tilstreber lokal tilstedeværelse og tilgjengelighet, og det vil i større prosjekter være grunneierkontakter rundt om i distriktene knyttet til de aktuelle prosjekter. Disse er tilgjengelige for spørsmål og henvendelser fra grunneiere. Kontaktinformasjon finner du på nettsiden til prosjektet som berører deg. Her finner du oversikt over alle våre prosjekter.

Grunnerverv tar utgangspunkt i vedtatt anleggskonsesjon og ekspropriasjonstillatelse, men informasjon og forhandlinger om frivillige avtaler starter ofte før endelig konsesjon foreligger. Ved søknad om konsesjon er det vanlig å søke om ekspropriasjon samtidig. Vi arbeider for å oppnå minnelige avtaler med alle berørte grunneiere, og alle skal få mulighet til å inngå minnelig avtale om tiltredelse (se ordforklaringer lenger ned på denne siden).

Det er i all hovedsak tre måter å skaffe rettigheter til bygging av kraftledning:

1. Avtale: Når du og Statnett enes om at Statnett skal overta et areal eller erverve en rettighet over et areal, inngår dere en avtale om dette. Avtalen gir Statnett rett til å ta i bruk arealet. Avtalen sendes per post til deg som grunneier eller rettighetshaver (se spørsmål og svar lenger ned på denne siden).

2. Avtale om tiltredelse og avtaleskjønn: Dersom du blir enig med Statnett om selve avståelsen, men ikke blir enig om erstatningen, blir denne fastsatt ved skjønn. Hvis saken må avgjøres med skjønn, blir det vanligvis først inngått en avtale om tiltredelse. Dette innebærer at du godtar at Statnett kan starte anleggsarbeidet på et avtalt tidspunkt, men at erstatningen skal fastsettes ved skjønn. Det betyr at saken behandles av domstolen og at skjønnsretten fastsetter erstatningen. Skjønnsretten består av en fagdommer og to eller fire skjønnsmenn som må befare eiendommen og vurdere verdien ut i fra gjeldende erstatningsregler.

3. Ekspropriasjon: Når du må gi ifra deg hele eller deler av eiendommen din og rettigheter til den uten å godta det frivillig, kalles det ekspropriasjon. Ekspropriasjon er en prosess som innebærer tvungen avståelse. Det skjer dersom du og Statnett ikke klarer å forhandle dere frem til en avtale. Statnett kan ekspropriere grunn og rettigheter både til midlertidig og permanent bruk, men dette krever ekspropriasjonstillatelse fra konsesjonsmyndighet. Da fastsettes erstatningen i et ekspropriasjonsskjønn ved domstolene, altså i en rettsak. Avgjørelser i skjønnsretten kan ankes til lagmannsrett. Statnett har anledning til, og vil i de fleste tilfeller, også søke om vedtak om å sette i gang anleggsarbeidene før ekspropriasjonsskjønn er avgjort.

Før vi kan sette i gang arbeid på din eiendom, må du enten ha gitt tillatelse til det, eller det må foreligge rettskraftig ekspropriasjonsskjønn, eller være gitt tillatelse til såkalt forhåndstiltredelse. Dette gjelder imidlertid ikke for oppmålingsarbeider og grunnundersøkelser. Det er flere undersøkelser og utredninger som må utføres i forbindelse med planlegging av en ledningstrasé. Vi må blant annet undersøke grunnforholdene i alle faser fra planleggingen starter og frem til anleggsstart. Dette innebærer en undersøkelse av hva løsmassene består av, avstand til fast fjell, sprekksoner osv. Oppmålingsarbeider kan du ikke nekte dersom du har fått varsel på forhånd – enten personlig eller ved at det er gjort kjent på annen måte gjennom aviser, oppslag eller lignende.

Hvilke arealer og rettigheter vi skal erverve til våre formål, vil som oftest være fastlagt gjennom en anleggskonsesjon vedtatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) eller Olje- og energidepartementet (OED). Før endelig vedtak skal konsesjonen ha vært gjennom omfattende høringsrunder hvor alle interessenter har fått anledning til å uttale seg. 

Gjennom grunn- og rettighetservervsprosessen erverver vi alle nødvendige rettigheter i og over grunnen for planlegging, bygging, drift, reparasjon, oppgradering og fornyelse av nettanlegget/ overføringsprosjektet (både riving og nybygging). Dette gjelder også nødvendig transport i alle faser av prosjektet og i senere driftsfase.

Vi skal som hovedregel erverve eiendomsrett til stasjonsområder, koblingsanlegg og grunn til anleggelse av nye veier.

For ledningstraseer skal det som hovedregel klausuleres et byggeforbudsbelte og ryddebelte. Bredden på traserettigheter skal ikke være smalere enn etablerte retningslinjer og sikkerhetsavstander tilsier.

Rettigheter til bruk av veier og ledningstrase i forbindelse med vedlikehold og ettersyn skal være en del av grunn- og rettighetservervsprosessen. Tilsvarende gjelder for rettigheter til nødvendige rigg- og lagringsplasser i anleggsfasen.

Vi kan ha behov for tilgang på eiendommer i forbindelse med planlegging og forberedelser av selve ekspropriasjonstiltaket, slik at anleggsarbeidet kan starte så snart som mulig etter at endelig vedtak er gitt. For å få mulighet til å gjøre slike forberedelser, må det inngås tiltredelsesavtale med grunneiere for å kunne starte arbeidet på eiendommene. En avtale om tiltredelse er med andre ord en arbeidstillatelsesavtale som innebærer at Statnett kan overta arealene, men at erstatningen fastsettes senere ved avtale eller skjønn.

Alle direkte berørte eiendommer som avgir grunn eller rettigheter, vil få erstatning basert på sitt økonomiske tap. Vi sender tilbud om minnelig avtale med erstatning til alle direkte berørte grunneiere. Eiendommer som er nabo til kraftledningen har som hovedregel ikke krav på erstatning. Ulempene fra naboeiendom må overstige en tålegrense, og medføre et økonomisk tap, for at det skal kunne utløses krav om erstatning.

Vi innhenter skogregistreringer for beregning av erstatning for klausuleringsbeltet (områdene under luftledninger). For veier gis det erstatning basert på veiens standard, lengde og estimert kjørevolum. For baseplasser gis det erstatning basert på plassens bruksverdi, størrelse og leieperiode.

Hvis du har oppdaget en grense du mener er feil, eller du har informasjon om en grense som ikke er registrert, kan du kontakte kommunen hvor eiendommen ligger. Kommunen er lokal myndighet for registre over grunneiendommer og har ansvar for å veilede.

Dersom en grunneier krever erstatning som ikke er omfattet av avtalen, må det forhandles særskilt mellom oss og den enkelte grunneier. Dersom det ikke oppnås enighet, må erstatning avgjøres av skjønnsretten. Statnett tar forbehold om at også erstatning for klausulert areal, standskog og andre erstatningsposter fastsettes av skjønnsretten. Vanligvis blir det inngått avtale med 90-95 % av alle grunneiere.

Vi skal dekke dine nødvendige utgifter til juridisk bistand i forbindelse med skjønnssaken (les mer i skjønnsprosessloven § 54).

Advokatbistand som er knyttet til prosessen for grunn- og rettighetserverv etter ekspropriasjonsvedtaket, vil bli dekket – forutsatt at dette er nødvendig bistand.

Hva som er nødvendig bistand vurderes ut fra lovbestemmelser, rettspraksis og erfaringer fra tidligere grunnervervsprosesser, og blir vurdert konkret.

Krav om dekning av utgifter til advokatbistand skal avklares med oss på forhånd. Normalt vil det bli avtalt en ramme for tidsbruk basert på sakens kompleksitet.

Vi stiller krav til samordning, som betyr at grunneiere må samle seg om bruk av én felles advokat dersom de ikke har motstridende interesser.

For utfyllende retningslinjer kan du ta kontakt med ansvarlig for grunnerverv i Statnett. Du finner kontaktinformasjon lenger ned på denne siden.

I siste del av avtalen, fyller du inn all relevant informasjon, inkludert signatur og personnummer. Alle tre eksemplarer av avtalen signeres. Samtlige sider av avtalen, med kartvedlegg, sendes til Statnett i returkonvolutten som fulgte med avtalen.

Erstatningen utbetales i henhold til eierandel/brøk til ditt bankkontonummer senest én måned etter at avtalen er trådt i kraft og undertegnet av begge parter. Personlig sameie og sameie mellom bruk behandles som én grunneier/part. For realsameier regnes alle gårds- og bruksnumre som inngår i sameier som én eiendom. Der det er flere eiere/rettighetshavere til en eiendom, utbetales ikke erstatning før samtlige har undertegnet avtalen med oss.

Vi har ingen vedlikeholdsplikt av veier ut over eget behov, men vil sørge for utbedringer for skader som følger av vårt anleggsarbeid. Det må påregnes noe kjøreskader i anleggsperioden, så lenge det ikke er til vesentlig ulempe for allmenn ferdsel. Eventuelle restriksjoner på bruk av vei skal skje i samråd med grunneier. Fartsgrense på private veier og skogsbilveier er 40 km/t dersom ikke annet er skiltet. Farten skal tilpasses stedlige forhold. Ved transport på skogsveier/traktorveier skal alle grinder lukkes etter passering i de perioder slik innretning normalt skal være lukket.

Mer informasjon om anleggsperioder i prosjekter, finner du på nettsiden til prosjektet som berører deg. Her finner du oversikt over alle våre prosjekter.

Gjennom erstatningsutbetalingene blir vi eier av alt skogsvirke i traseen. Vi engasjerer en skogentreprenør som vil få ansvar for å gjennomføre skogryddingen. Noe virke vil av praktiske og terrengmessige grunner ikke bli fraktet ut av traséen, men lagt i mindre lunner i ytterkant av traséen. Grunneiere kan imidlertid rette forespørsel om å ta ut det virket som er felt i forbindelse med ledningsbyggingen. Våre skogansvarlige vil i samarbeid med byggeleder ta en konkret vurdering av de enkelte ønsker som kommer inn, med utgangspunkt i de strenge HMS-krav som stilles Statnett, og anleggsarbeidets fremdrift.

Dersom du ønsker å utføre arbeid innenfor 30 meter fra ytterkant av byggeforbud/ klausuleringsbeltet (områdene under luftledninger) skal Statnett alltid kontaktes. Byggeforbudsbeltet er normalt 40 meter bredt med 20 meter på hver side av senterlinjen. Du finner kontaktinformasjon til ledningsmester lenger ned på denne siden.

Ekspropriasjon er når du ufrivillig må gi fra deg hele eller noe av eiendommen. Dette kan skje dersom du og Statnett ikke lykkes i å forhandle dere fram til en avtale. Statnett må søke konsesjonsmyndighetene om ekspropriasjonstillatelse.

Når det er gjort vedtak om ekspropriasjon og sendt begjæring om skjønn, kan vi søke konsesjonsmyndighet (NVE eller OED) om å få starte anleggsarbeidet før erstatningen er fastsatt. Dette kalles forhåndstiltredelse. Endelig vedtak om forhåndstiltredelse gir Statnett tiltredelse selv om avtaler ikke er inngått. 

Hvis du som grunneier motsetter deg tiltredelse, kan vi kreve tvangsfullbyrding hos namsmannen.

Kraftoverføringsanlegg (kraftledninger og transformatorstasjoner) er underlagt konsesjonsbehandling i medhold av energiloven. En anleggskonsesjon er en tillatelse til å bygge og drive et spesifikt anlegg. Endelig vedtatt konsesjon er utgangspunktet for grunn og rettighetserverv, og er nødvendig for vedtak om ekspropriasjon.

En sakkyndig er en person som har spesiell innsikt innen et fagområde. For eksempel kan vi bruke sakkyndige i spørsmål som gjelder verdsetting og taksering av skog.

Om du og Statnett ikke blir enige om erstatningen, blir den fastsatt ved skjønn. Et skjønn er en domstolsbehandling der erstatningen blir fastsatt av retten. I skjønn består retten av en dommer og to eller fire skjønnsmenn (lekfolk). Disse må befare eiendommen og vurdere verdien ut fra gjeldende erstatningsregler. Dersom skjønnet bygger på et ekspropriasjonsvedtak, kalles det ekspropriasjonsskjønn. Har du inngått avtale med Statnett om at erstatningen skal fastsettes ved skjønn, kalles det avtaleskjønn.

En begjæring om rettslig skjønn (skjønnsbegjæring) er et krav fra Statnett til tingretten om erstatningsfastsettelse for de grunneiere hvor det ikke har blitt inngått minnelig avtale.

Når Statnett overtar arealene for å starte anleggsarbeidet på din eiendom, kalles dette tiltredelse av eiendommen.

Tinglysing er en offentlig registrering av en avtale mellom to parter om rettigheter og forpliktelser som angår fast eiendom. For at avtalen med Statnett skal være gyldig og kunne registreres, er det derfor viktig at den som signerer på avtalen er riktig eier i henhold til Grunnboken (offentlig eier- og rettighetsregister for fast eiendom).