Solid økonomisk resultat første halvår

Statnett konsernets underliggende resultat etter skatt i 1. halvår 2019 var 1 194 millioner kroner (1 063 millioner kroner). Økningen i underliggende resultat skyldes i hovedsak høyere tillatt inntekt i 2019, primært som følge av økt anleggsmasse og aktivitet i konsernet.

Statnetts driftsinntekter kommer hovedsakelig fra nettvirksomheten som er regulert ved at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) setter en grense (tillatt inntekt) for Statnetts inntekter. Tillatt inntekt økte fra 4 276 millioner kroner i 1. halvår 2018 til 4 543 millioner kroner i 1. halvår 2019. I 1. halvår 2019 hadde Statnett en mindreinntekt på 53 millioner kroner (36 millioner kroner), eksklusive renter. Mindreinntekten skyldes at inntektene fra nettvirksomheten var lavere enn tillatt inntekt. Ved utgangen av 1. halvår 2019 var akkumulert merinntekt inkludert renter 6 millioner kroner. Mer-/mindreinntekten er ikke balanseført.

Regnskapsmessig resultat etter skatt for konsernet ble 1 152 millioner kroner i 1. halvår 2019 (1 033 millioner kroner). Økningen i regnskapsmessig resultat skyldes økte tariffinntekter, noe som motvirkes delvis av økte systemdriftskostnader og økning i lønns- og personalkostnader som følge av høyere aktivitet i konsernet.

Konsernets driftsinntekter for 1. halvår 2019 var 4 764 millioner kroner (4 472 millioner kroner). Økningen skyldes hovedsakelig økte tariffinntekter. Tariffinntekter fra fastledd har økt som følge av endret tariffsats for forbrukskunder basert på en økning i Statnetts tillatte inntekt. Dette motvirkes delvis av reduserte tariffinntekter fra energiledd på grunn av høyere import som gir lavere produksjon, og derved lavere marginaltapssatser. Flaskehalsinntekter er noe lavere sammenlignet med samme periode i fjor som følge av lavere prisdifferanser og perioder med redusert kapasitet.

Konsernets totale driftskostnader ble 3 036 millioner kroner i 1. halvår 2019 (2 913 millioner kroner). Økningen skyldes primært høyere avskrivninger som følge av økt anleggsmasse. Summen av de øvrige driftskostnader viste nedgang fra samme periode i fjor, som følge av de positive effektene fra det pågående effektivitetsarbeidet i foretaket.

Vått og mildt første seks måneder av 2019

Statnett har vurdert kraftsituasjonen som normal gjennom hele 1. halvår 2019. Ved inngangen til halvåret viste den hydrologiske balansen et underskudd på 17 TWh. Gjennom 1. halvår 2019 ble det registrert nedbør over normalen og milde temperaturer, noe som styrket den hydrologiske balansen slik at underskuddet var 6 TWh ved utgangen av 1. halvår.

Driftsituasjonen har vært tilfredsstillende gjennom hele perioden med en stabil system- og anleggsdrift. Det har samtidig vært en rekke planlagte driftsstanser blant annet på grunn av prosjektene Vestre korridor og Snilldal - Surna.

Fortsatt høyt investeringsnivå og omfattende byggeprosjekter

I 2018 hadde konsernet sitt høyeste investeringsnivå noensinne. I 1. halvår 2019 investerte Statnett totalt 4 288 millioner kroner, sammenlignet med 6 259 millioner kroner i tilsvarende periode i 2018. Dette inkluderer idriftsatte nettprosjekter, prosjekter under utførelse, IKT og øvrige investeringer, samt kjøp av nettanlegg fra andre netteiere. Forventet investeringsnivå for 2019 er på omlag 11 milliarder kroner. 

Prosjektet Vestre korridor har idriftsatt flere ledningsstrekk og med dette er forsynings-sikkerheten styrket ytterligere. Ny 420 kV kraftledning Snilldal - Surna er ferdig.  Kraftledningen er en del av prosjektet Namsos - Surna. Sistnevnte strekning legger til rette for Europas største samlede landbaserte vindanlegg. Balsfjord – Skaidi prosjektet er over 60% ferdigstilt. NordLink prosjektet er i sluttfase og all sjøkabelinstallasjon forventes avsluttet i 3. kvartal i år. Kabelen skal være i prøvedrift fra slutten av 2020. North Sea Link (NSL) er inne i andre leggesesong for kabelen og bygging av strømretteranlegg i Kvilldal og Blyth i UK pågår.

Kraftbransjens felles datahub (Elhub) for behandling av målerverdier fra strømkundene, ble satt i drift i februar. Med dette har kraftbransjen tatt et stort skritt mot en fulldigitalisert bransje.

I juni fattet både Statnett og Svenska kraftnät investeringsbeslutning om implementering av ny nordisk balanseringsmodell (NBM). Behovet skyldes blant annet at kraftsystemet i stadig større grad preges av mindre regulerbar strømproduksjon samtidig som overføringskapasiteten mellom Norden og omliggende områder øker.

Statnett har i 1. halvår startet opp ett samarbeid med Cognite AS som ledd i konsernets satsning på digitalisering og effektivisering av kjerneprosesser.

Sykefravær på 2,8 prosent - en betydelig bedring fra samme periode ifjor

Statnett har en nullvisjon for ulykker og et mål om å bli blant de ledende transmisjonsnettoperatørene (TSOene) innen HMS i Europa. I første halvår 2019 har HMS-arbeidet i Statnett fokusert på implementering av planlagte tiltak. På strategisk plan har det foregått arbeid med å evaluere tidligere arbeid med strategiske initiativer og utarbeide videre strategi for HMS i selskapet, basert på erfaringene fra de siste års programmer.

Konsernets samlede sykefravær (12 måneder rullerende) var 2,8 prosent for 1. halvår 2019 (3,4 prosent), noe som er lavt i forhold til sammenliknbare virksomheter.

Utsikter

En viktig del av Statnetts langsiktige strategi er å bygge et smartere transmisjonssystem. Dette legger til rette for økt fornybar kraftproduksjon, ny kraftintensiv næringsvirksomhet, økt elektrifisering for å kutte CO2-utslipp og et enda mer effektivt kraftmarked. Statnett ser klare tegn til en mer ambisiøs klimapolitikk både i Norge og ellers i Europa. Utviklingen det siste året bekrefter at denne strategien er riktig og viktig.

Statnett er inne i en periode med historisk høyt investeringsnivå. Investeringene er innrettet mot kapasitetsøkninger og utvidelse av transmisjonsnettet og karakteriseres i stor grad av en rekke såkalte megaprosjekter. Omfattende prosjekter innenfor digitalisering av markeds-, system- og anleggsdriften er også vellykket gjennomført. Disse investeringene forventes i stor grad å være gjennomført innen utgangen av 2021. Etter 2021 vil investeringene endre karakter til i større grad å bestå av tilrettelegging for ny produksjon og økt forbruk, samt fornyings- og reinvesteringsprosjekter.

Statnett er opptatt av å opprettholde posisjonen som en av de mest kostnadseffektive TSOer i Europa, for å sikre et kostnadsnivå som tilrettelegger for et fortsatt konkurransedyktig transmisjonssystem og tariffnivå for kraftprodusenter og forbrukere også i fremtiden Gjennom 15 prosent programmet forbedret Statnett sin effektivitet med 15 prosent gjennom perioden 2013-2018. Statnett er i oppstartsfasen for et nytt effektivitetsprogram som skal videreføre effektivitetsarbeidet frem mot 2022.