Nøkkeltall fra 2024:
- Null nye spenningssatte anlegg i inngrepsfri natur
- 0,033 km2 sårbar eller verdifull natur berørt av nye spenningssatte anlegg
Vi skal:
- Redusere naturpåvirkning gjennom å dokumentere bruk av tiltakshierarkiet i alle Statnetts prosjekter
- Integrere natur i en helhetlig omstillingsplan for virksomheten
Tiltakshierarkiet
Statnett har besluttet et mål om at alle prosjekter skal dokumentere bruk av tiltakshierarkiet innen utgangen av 2026. Tiltakshierarkiet er en internasjonal metodikk for å oppnå minst mulig naturskade. I praksis betyr dette at Statnett skal unngå konflikt om mulig. Går ikke dette, skal Statnett begrense virkninger av tiltaket og deretter istandsette skadene som måtte oppstå i forbindelse med arbeidet som utføres. Som siste utvei, kan vi etter hvert bli nødt til å kompensere for tapt natur med å restaurere natur.
Påvirkninger av kraftledninger på naturen
Statnetts traseer, stasjoner, kabler og drifts- og anleggsvirksomhet påvirker naturen. Påvirkningen varierer mellom leveområder og ulike stadier i infrastrukturens levetid.
Planter
Kraftledninger representerer normalt et relativt avgrenset naturinngrep for vegetasjon med mastepunkt og skogrydding som største inngrep. De direkte arealbeslagene er små, og vil i åpne landskap ha liten og lokal påvirkning på vegetasjon. I skog krever kraftlinjene imidlertid hogst i traséen, med tilpassede ryddebelter. Dette kan påvirke både livskraftige og truede arter gjennom habitatendringer. Effektene er avhengig av hvilken type skog kraftledningene går gjennom, og hvilke naturverdier som finnes i skogen.
I forbindelse med bygging av master, stasjoner og jordkabler kan Statnett bidra til spredning av uønskede.
Dyr
Flere fuglegrupper kan påvirkes negativt av Statnetts stående anlegg. Kollisjon mellom kraftledning og fugl kan føre til at fugler blir skadet eller drept. Sannsynlighet for kollisjon er knyttet opp mot artsspesifikke egenskaper og adferd, samt synlighet og plassering av ledningen i terrenget, valg av mastetype og om det er toppline.
En rekke fuglearter er kollisjonsutsatte, eksempelvis hønsefugl, andefugl, ugler og rovfugl. Avbøtende tiltak som øker synlighet, for eksempel fugleavvisere på topplinen, kan redusere kollisjonsrisiko.
Kraftlinjer kan også innvirke negativt på arter som ikke er kollisjonsutsatte, spesielt gjennom Statnetts arealbeslag, påvirkning på hekkeområder, eller andre viktige funksjonsområder.
I anleggsfasen kan menneskelig tilstedeværelse, helikopter- og anleggsstøy og lysforurensning også påvirke dyr negativt. Dette er eksempelvis dokumentert for villrein.
Statnett søker å unngå anleggsaktivitet på kritiske tidspunkter relatert til parring, hekking og kalving for sårbare og truede arter og deltar jevnlig i forskningsprosjekter for å identifisere påvirkning på arter.
Der Statnett legger traseer i artsfattig produksjonsskog kan traseene føre til mer lysinnslipp og fremvekst av lavere vegetasjon, noe som kan ha positiv påvirkning på pollinatorer og andre insekter. For noen hjortedyr kan ny løvskog i ryddegater utgjøre viktige beitearealer.
Les mer om Statnetts påvirkning og tiltakene vi iversketter i Års- og bærekraftsrapporten for 2024.