Hvorfor forsker Statnett på prisfølsomhet?

I dag mangler Statnett nødvendig kunnskap om hvordan forbruket i byene påvirkes av variable strømpriser i framtiden. Basert på historiske data er det mulig si noe om dagens prisfølsomhet, men ikke så mye om framtidig prisfølsomhet.

Vi forventer at forbrukerne kommer til å være mer prisfølsomme i framtiden fordi timesprisene for strøm forventes å variere mer på grunn av større svingninger i kraftpriser og planlagt innføring av effekttariff. Teknologiske innovasjoner som smart styring vil også gjøre det enklere å tilpasse strømforbruket sitt ved å automatisere avgjørelsene om strømforbruket sitt, for eksempel når bygningen skal varmes opp og når elbilen skal lades.

Uten god kunnskap om hvordan forbrukerne reagerer på ulike strømpriser vil våre forbruksprognoser vise for stort behov for overføringskapasitet og kan dermed føre til overinvesteringer i nett. Statnett må være minst 10 år i forkant med sine prognoser og har derfor ikke mulighet til å vente og se hvordan prisfølsomheten utvikler seg over tid. Vi må vite i dag hvordan den er om 10 år.

 

Hvordan skal forskningsprosjektet avdekke prisfølsomheten?

Prosjektet har gjennomført priseksperimenter vinteren 2019/20 og vinteren 2021 med et utvalg av husholdninger og kontorbygg i storbyene for å måle deres faktiske respons på ulike prissignaler. Eksperimentet har levert data om hvordan ulike forbrukere reagerer med sitt strømforbruk på ulike priser. Et godt datagrunnlag er avgjørende for å få resultater som er generaliserbare og overførbare til alle storbyområder i Norge. Derfor gjennomførte vi priseksperimenter over to vintre og i mange byer fra Oslo i Sør til Tromsø i nord.

 

Nyttig for hele bransjen og samfunnet

Statnett har sammen med partnerne testet eksisterende løsninger forbrukere kan anvende for å redusere strømregningene sine ved å tilpasse seg til ulike strømpriser. For å få til dette må flere virksomheter tilby produkter og tjenester som gir forbrukeren denne muligheten. Prosjektet skal legge til rette for denne utviklingen slik at resultatene kan komme hele samfunnet til nytte.

Resultater 

Selve iFleks-eksperimentene er avsluttet og viser at husholdninger responder på prissignaler selv uten automatisering og strømforbruket er i gjennomsnitt mellom 2 – 11 % lavere i timer med høye priser sammenlignet med kontrollgruppen. Omtrent 50 % av husholdningene responderte på prissignalene og brukte framfor alt elektrisk oppvarming som fleksibilitetskilde. Se sluttrapport nederst på denne siden. 

Forsknings -og samarbeidsprosjekt

Prosjektet gjennomføres sammen med strømleverandører og teknologiselskaper for å utnytte kompetansen, kundegrunnlaget og eksisterende løsninger disse har.

Prosjektet samarbeider også med FME CINELDI og en referansegruppe bestående av nettselskaper, NVE, ENOVA, NTNU og SINTEF. I tillegg samarbeider en nærings-PhD fra Statnett med NTNU på dette prosjektet. Nærings-PhD-en er støttet av Norges forskningsråd.

 

Har du spørsmål eller ønsker mer informasjon om prosjektet? Ta kontakt: ifleks@statnett.no