AFRR bringer frekvensen tilbake til 50,00 Hz, og frigir dermed den aktiverte primærreserven slik at den er tilgjengelig til å håndtere nye feil og ubalanser. I øvrige Europa også brukes aFRR også for å kontrollere balansen per land. AFRR omtales også som sekundærregulering eller Load Frequency Control (LFC).

I likhet med primærreserver er dette en automatisk reguleringsfunksjon. I dag er det i hovedsak produksjonsanlegg som leverer aFRR, men vi legger også til rette for deltakelse fra forbruksaktører. Sekundærreserver fungerer ved at TSOen sender et reguleringssignal til leverandørens (BSP) kontrollsystem, som automatisk endrer produksjonen eller forbruket i anlegget. Responstiden for aFRR er i dag maksimalt to minutter etter mottatt signal fra TSOen. Den automatiske aktiveringen av aFRR håndterer vi i Statnetts driftssentralsystem. Vi følger med på om frekvensen er over eller under 50.00 Hz og aktiverer aFRR jevnt blant alle leverandører i hele Norden, såkalt pro rata.

Dagens marked

aFRR ble implementert i Norden i 2013. Siden da har Nordiske TSOer i fellesskap bestemt hvilke volumer vi skal kjøpe inn, når vi skal bruke aFRR, og hvordan vi skal fordele reservene mellom de nordiske landene.

De siste årene har TSOene prioritert å kjøpe aFRR i de timene hvor det er ekstra vanskelig å holde balansen – ramping-timene på morgenen og kvelden, og i forbindelse med døgnskift.

TSOene kjøper inn reservene i nasjonale markeder med noe ulike design. Mer info om deltagelse i dagens norske aFRR-markedet finner du i vilkårene nedenfor.

Nordisk kapasitetsmarked

Vi arbeider med å utforme et felles nordisk marked for aFRR kapasitet med oppstart høsten 2019, som sikrer effektiv anskaffelse av aFRR for TSOene og en felles markedsplass for nordiske aFRR-leverandører.

Utviklingen av det nordiske aFRR-markedet bygger på erfaringer fra pilotprosjektet Haslepiloten, der Statnett og Svenska kraftnät reserverte overføringskapasitet for utveksling av reserver, basert på en samfunnsøkonomisk optimering av overføringskapasiteten i energimarkedet (spotmarkedet) og reservemarkedet.

12. desember 2018 arrangerte de nordiske TSOene et webinar om det nye aFRR-kapasitetsmarkedet. Materialet fra webinaret er tilgjengelig på nettsiden for Nordic Balancing Model.

Utvikling i volum og timer med aFRR

De nordiske TSOene er enige om å gradvis trappe opp mengden aFRR i systemet, og har presentert en plan for hvordan opptrappingen vil skje. Vi vil først sikre at vi har aFRR i alle timer innen utgangen av 2020, før vi deretter vil vurdere å øke volumene med aFRR.

Nordic Balancing model og europeisk plattform for aktivering av aFRR

AFRR inngår i planene for Nordic Balancing Model. I disse planene ligger det at vi skal over til et aktiveringsmarked for aFRR basert på prinsippene om MACE – at man beregner aFRR-behovet per elspotområde og så finner de billigste budene å aktivere i en felles optimalisering. I et aktiveringsmarked vil reservene aktiveres i prisrekkefølge i stedet for pro-rata som i dag, og at tilbyderne kan levere aktiveringsbud selv om de ikke har deltatt i et kapasitetsmarked.

Statnett håper at et nordisk aktiveringsmarked for aFRR kan være klart i løpet av 2021. Utviklingen i arbeidet med ny nordisk balanseringsmodell kan følges på NBM sin nettside.

Europeiske retningslinjer for balansering (EBGL) sier at alle TSOer skal utveksle aFRR i et felles marked. De europeiske TSOene arbeider med å utvikle en slik plattform, og Statnett deltar i PICASSO-prosjektet som er opprettet for dette. Den europeiske plattformen for aktivering av aFRR er planlagt idriftsatt innen slutten av 2021.