Bakgrunn

Frekvensstabiliteten i kraftsystemet er avhengig av roterende masse i synkrone maskiner som er tilkoblet kraftnettet. Størstedelen av den roterende massen finnes i vannkraftverk og termiske kraftverk, og en mindre andel finnes i kraftforbruk. Vindkraft bidrar ikke med roterende masse, da generatorene ikke er synkront koblede til kraftnettet. Behovet for FFR er størst i situasjoner med lav last og produksjon, kombinert med høy andel vindkraft og import. Slike situasjoner forekommer først og fremst i sommerhalvåret, og aller mest i hydrologiske tørrår. Med økende overføringskapasitet ut av det nordiske synkronsystemet og økende andel vindkraftproduksjon i Norden øker utfordringene for systemstabiliteten.

I stedet for roterende masse brukes ofte begrep som rotasjonsenergi og inertia eller rotasjonstreghet. Disse er ulike egenskaper, men de er tett knyttet til hverandre.

 

Hvordan fungerer FFR?

FFR fungerer som en effektrespons som aktiveres i løpet av cirka ett sekund når systemfrekvensen synker under et bestemt nivå. Ulike aktiveringsfrekvenser er mulige, fra 49,5 Hz til 49,7 Hz. Ved valg av lav aktiveringsfrekvens må responsen leveres raskere for å oppnå den ønskede virkningen. Frekvensområdet for aktivering er så lavt at det ikke forekommer hvert år. Utløsning av effektresponsen forventes derfor å skje sjelden.

Den tekniske løsningen omfatter frekvensmåling, aktiveringsmekanisme og effektrespons, og kan leveres fra ulike teknologier. I et pilotprosjekt i 2018 testet Statnett leveranse av FFR fra industri, pumpekraft og datasenter. 

 

Nordisk samarbeid

Nordiske systemoperatører avsluttet i 2017 en studie av forventede utfordringer på grunn av lav inertia, og ulike løsningsalternativ. Raske reserver ble vurdert å være en effektiv teknisk løsning, og den mest kostnadseffektive løsningen. Nordiske analyser estimerer et forventet nordisk behov for FFR i 2020 på inntil 300 MW fra mai til september. Ansvaret for volumet er fordelt mellom systemoperatørene med en fordelingsnøkkel, og Statnetts andel er 42 % av det nordiske behovet.

Forpliktelsen er gitt av kraftsystemets behov til enhver tid. Behovet estimeres av et prognoseverktøy som vil brukes regelmessig for å beregne behovet de nærmeste dagene og timene.

Statnett gjennomfører i 2020 et demonstrasjonsprosjekt for å prøve ut tekniske krav, markedsvilkår og driftsrutiner. Etter prosjektet vil vilkårene oppdateres etter offentlig høring og godkjenning av NVE, og FFR vil da omfattes av retningslinjene for Statnetts praktisering av systemansvaret.

 

Markedsprosessen

Statnett ønsker å utvikle en markedsmekanisme for dette, og vil i demonstrasjonsprosjektet "FFR-demo 2020" kjøpe inn FFR i form av reservekapasitet i en forenklet prosess før sommeren. For å begrense overdimensjoneringen av reservekjøpet anskaffer vi FFR fordelt på to produkter: En sesongprofil som sikrer et begrenset volum på netter og i helgene, og en fleksibel mengde som leveres på bestilling fra systemdriften, basert på en kortsiktig prognose for behovet. Fordelingen av volum på de ulike produktene vil vurderes basert på estimert behov og på mottatte tilbud. Statnett vil betale en uniform markedspris for reservekapasitet, det vil si en pris som er bestemt av det dyreste budet som blir valgt.

Ved store frekvensfall vil FFR bli aktivert. For denne effektresponsen vil Statnett dekke leverandørenes kostnader.

 

Implementering

Etter beslutning om valg av tilbud på reservekapasitet vil leverandørene kunne implementere, teste og dokumentere sine tekniske løsninger før reservene blir levert fra mai. Statnett bistår med dialog i denne prosessen.

 

Informasjon om anskaffelse av FFR i demonstrasjonsprosjektet i 2020 finnes på denne siden.

 

Spørsmål om inertia og FFR kan sendes til FFR@statnett.no.