Bakgrunn

Frekvensstabiliteten i kraftsystemet er avhengig av roterende masse i synkrone maskiner som er tilkoblet kraftnettet. Størstedelen av den roterende massen finnes i vannkraftverk og termiske kraftverk, og en mindre andel finnes i kraftforbruk. Vindkraft bidrar ikke med roterende masse, da generatorene ikke er synkront koblede til kraftnettet. Behovet for FFR er størst i situasjoner med lav last og produksjon, kombinert med høy andel vindkraft og import. Slike situasjoner forekommer først og fremst i sommerhalvåret, og aller mest i hydrologiske tørrår. Med økende overføringskapasitet ut av det nordiske synkronsystemet og økende andel vindkraftproduksjon i Norden øker utfordringene for systemstabiliteten.

I stedet for roterende masse brukes ofte begrep som rotasjonsenergi og inertia eller rotasjonstreghet. Disse er ulike egenskaper, men de er tett knyttet til hverandre.

 

Hvordan fungerer FFR?

FFR fungerer som en effektrespons som aktiveres i løpet av cirka ett sekund når systemfrekvensen synker under et bestemt nivå. Ulike aktiveringsfrekvenser er mulige, fra 49,5 Hz til 49,7 Hz. Ved valg av lav aktiveringsfrekvens må responsen leveres raskere for å oppnå den ønskede virkningen. Frekvensområdet for aktivering er så lavt at det ikke forekommer hvert år. Utløsning av effektresponsen forventes derfor å skje sjelden.

Den tekniske løsningen omfatter frekvensmåling, aktiveringsmekanisme og effektrespons, og kan leveres fra ulike teknologier. I et pilotprosjekt i 2018 testet Statnett leveranse av FFR fra industri, pumpekraft og datasenter. 

 

Nordisk samarbeid

Nordiske systemoperatører avsluttet i 2017 en studie av forventede utfordringer på grunn av lav inertia, og ulike løsningsalternativ. Raske reserver ble vurdert å være en effektiv teknisk løsning, og den mest kostnadseffektive løsningen. Nordiske analyser estimerte et forventet nordisk behov for FFR i 2020 på inntil 300 MW fra mai til september. Ansvaret for volumet er fordelt mellom systemoperatørene med en fordelingsnøkkel, og Statnetts andel ble satt til 42 % av det nordiske behovet.

Forpliktelsen er gitt av kraftsystemets behov til enhver tid. Behovet estimeres av et prognoseverktøy som vil brukes regelmessig for å beregne behovet de nærmeste dagene og timene.

 

Nasjonal prosess

Statnett gjennomførte i 2020 et demonstrasjonsprosjekt for å prøve ut tekniske krav, markedsvilkår og driftsrutiner. På sikt er målet å utvikle et forslag til en varig markedsløsning som vil høres med bransjen og godkjennes av reguleringsmyndigheten for energi (RME). FFR vil omfattes av retningslinjene for Statnetts praktisering av systemansvaret.

I 2020 ble det gjennomført et demonstrasjonsprosjekt for kjøp av FFR i form av reservekapasitet for perioden mai-september. For å begrense overdimensjoneringen av reservekjøpet anskaffet vi FFR fordelt på to produkter: En sesongprofil som sikrer et begrenset volum på netter og i helgene, og en fleksibel mengde som leveres på bestilling fra systemdriften, basert på en kortsiktig prognose for behovet.

Informasjon demonstrasjonsprosjektet for FFR i 2020 finnes på denne siden.

Statnett planlegger å gjennomføre et nytt demonstrasjonsprosjekt i 2021, og vil informere bransjen plan for prosjektet og om betingelser for deltakelse i januar.

 

 

Spørsmål om inertia og FFR kan sendes til FFR@statnett.no.