Norge har stort potensial for havvind langs hele kysten – NVE har identifisert 20 havvindområder ​

I april 2023 presenterte NVE arbeidet de har ledet med å identifisere nye områder for energiproduksjon til havs. Arbeidet har blitt gjort på oppdrag fra OED. NVE har totalt identifisert 18 områder spredt langs hele norskekysten i tillegg til utvidelser og endringer av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

De identifiserte områdene er 6-13 ganger større enn det som vil være nødvendig for å bygge ut 30 GW havvind, og representerer derfor et stort mulighetsområde. Før åpning av nye havvindområder vil det gjennomføres en strategisk konsekvensutredning (SKU) av havområdene. Gjennom denne prosessen forventer vi ytterligere bearbeiding og avgrensning av områdene basert på ny kunnskap. SKUen vil inkludere vurderinger av konsekvenser for kraftsystemet, nettilknytning og mulige tilknytningsløsninger, og skal gi en anbefaling om rekkefølge for tildeling av områdene.  Statnett vil gi sine vurderinger til disse spørsmålene.

Etter at SKU av områdene er gjennomført, vil OED vurdere hvilke havområder som kan åpnes. Det er Kongen i statsråd som fastsetter åpning av områder. Etter åpning av havområder for energiproduksjon vil OED dele områdene inn i prosjektområder før områdene kan lyses ut.  

Mulig å knytte til mye havvind i Norge – Utviklingen til havs må planlegges integrert med kraftsystemet på land ​

Statnett har pekt på hvor i kraftsystemet det er gunstig å tilknytte havvind for de neste utlysningene. For tildelingene i 2025 og utover anbefaler vi at det åpnes havområder som muliggjør tilknytning til Bergens- og Grenlandsområdet. Andre gunstige områder for tilknytning av havvind er Romsdal, Rana og Sørlandet/Stavanger. I tillegg er det mulig å tilknytte mindre volum til Haugalandet, Ålfoten- og Hammerfestområdet.

Samlokalisering av havvind og forbruk er avgjørende for å integrere store mengder havvind i kraftsystemet. I tillegg må tilknytning av havvind fordeles til flere områder og transmisjonsnettet på land må utvikles som beskrevet i Statnetts områdeplaner. Avhengig av volum og plassering av havvind, kan det bli nødvendig med ytterligere utbygging av nett på land.  Det vil også være nødvendig med utvikling av tilstrekkelig effekt, reserver, systembærende egenskaper i nettet og annen nett- og markedsutvikling. 

 

​Statnett forbereder kraftsystemet for både flytende havvind langs kysten og tilknytning til et havnett i Nordsjøen   

Statnetts strategi er å forberede kraftsystemet for tilknytning av 15 GW havvind innen 2040. Dette er et volum som tilsvarer om lag 70 TWh ny kraftproduksjon. Strategien er på linje med regjeringens ambisjon om å utlyse 30 GW innen 2040. Hvor mye havvind som vil bygges ut i Norge er fortsatt usikkert og er bl.a. avhengig av kostnadsutviklingen for havvind, forbruksutviklingen i Norge og i hvilken grad det vil bygges ut hybride forbindelser til Europa. Statnett forbereder seg på at det blir bygget både flytende havvind langs kysten og at Sørlige Nordsjø tilknyttes et havnett i Nordsjøen. 

I tildelingsrunden med utlysning i 2025 kan det være aktuelt med hybride nettløsninger for deler av utlysningen. Lange ledetider for utvikling av nett gjør at det er behov for å starte planlegging av nettløsninger tidlig, spesielt for hybride løsninger. OED ba derfor i juni 2023 om at Statnett starter utredning av eventuelle hybride nettløsninger. Departementet la samtidig til grunn at eventuelle hybrider skal bygges, eies og drives av Statnett. Statnett vil gjennomføre utredningene blant annet i samarbeid med potensielle partnere i andre Nordsjøland.

Vi utvikler en plan for nett til havs som er integrert med kraftsystemet på land​

I forbindelse med Statnetts Systemutviklingsplan (tidligere Nettutviklingsplan) vil Statnett høsten 2023 for første gang gi ut en plan for nett til havs. Målet er å oppdatere planen annen hvert år sammen med Systemutviklingsplanen. Det er fortsatt er store usikkerheter for hvordan havvindutviklingen vil bli i Norge, og planen vil derfor være scenariobasert ved første utgivelse. Planen vil også gi et kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av nett til havs.