Statnett står overfor det største nettinvesteringsløftet på lenge. Neste generasjon sentralnett vil sikre strømforsyningen, legge til rette for næringsutvikling og økonomisk vekst og redusere klimagassutslippene.

I Investeringsplanen for 2012 inneholder viktige justeringer siden fjorårets plan, men den bekrefter samtidig at de ønskede samfunnsgevinstene av neste generasjon sentralnett vil bli realisert, sier konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett. – Planen vår legger til rette for mer fornybar produksjon, elektrifisering og økende forbruk, likere priser over tid og mellom landsdeler og økt utveksling av kraft med utlandet.

I investeringsplanen for 2012 som ble lagt frem i dag, fremgår det at totalestimatet for hva Statnett skal investere i sentralnettet den kommende tiårsperioden har økt fra fjorårets anslag på 40-50 milliarder til et oppdatert anslag på 50-70 milliarder kroner. - Årsakene er økt prosjektvolum, både ved at nye prosjekter er tatt inn og at eksisterende prosjekter har økt i omfang, samt at vi har lagt til grunn økte enhetskostnader i viktige leverandørmarkeder, forklarer Løvås. Dessuten er det lagt inn økende usikkerhet i estimatene i form av større spredning i beregnede kostnadsintervall.

83 prosent av investeringsporteføljen er prosjekter som ennå befinner seg i planfasen og som ikke er vedtatt utbygget. Nesten hele økningen i beregnede kostnader knytter seg til denne prosjektkategorien.

Vi er i gang


Felles for de vedtatte prosjektene i nettutviklingsplanen fra 2011 er at de i all hovedsak følger tidsplan og vedtatte budsjettrammer. Både Varangerbotn–Skogfoss, Ørskog–Sogndal, Sima–Samnanger og den fjerde kabelen til Danmark følger planene fra Nettutviklingsplanen 2011. Flere større prosjekter vil bli fullført i løpet av de nærmeste årene. – Vi har pågående nybyggingsarbeid på en samlet strekning på om lag 500 km, og forventer at dette minst dobles i løpet av kommende år. Våre planer dekker hele landet fra Nordkapp til Lindesnes, uttaler Gunnar G. Løvås.

Planen om å etablere neste generasjon sentralnett ligger fast. - Behovet for en styrking av samfunnets viktigste infrastruktur har blitt ytterligere bekreftet i 2012. Vi vil utvikle fremtidens nett videre i tråd med samfunnets fremtidige behov for overføringskapasitet, sier Løvås.

Kritiske begrensninger

Flere kritiske begrensninger har blitt avdekket det siste året. Disse er blant annet knyttet til kapasiteten og kompetansen i leverandørindustrien, tid til tillatelsesprosesser, ressurstilgangen internt, samt fysiske begrensninger som tilgjengelige utkoblingsvinduer og helikoptertjenester. Det er dessuten kostnadsdrivende å styre mange prosjekter med fremdrift som hovedprioritet. Hensynet til rasjonell gjennomføring av prosjektporteføljen tilsier at noen aktiviteter skyves mot siste del av tiårsperioden 2018-2022.

Faktorer som påvirker kostnadsnivået:

  • Prosjektets omfang og utforming endres underveis, både som følge av konsesjonskrav og fordi prosjektutviklingen avdekker nye behov
  • Økning i enhetskostnader grunnet press i leverandørmarkedet
  • Utvikling av råvarepriser
    Begrensede vinduer for utkobling kan påvirke kostnadsnivået
     

Faktorer som påvirker tidsplanen:

  • Tidspunkt for endelige myndighetstillatelser er usikker. Frem til slutten av 2013 forventes endelige konsesjoner før Østre korridor, Ofoten-Balsfjord-Hammerfest, prosjektene i Midt-Norge for tilknytning av vindkraft og deler av Vestre korridor. Hvis disse ikke foreligger, vil det påvirke prosjektenes tidsplaner.
  • Omfattende utkoblingsbehov grunnet stor utbyggingsaktivitet er krevende for driften. Hendelser i driften er en betydelig risikofaktor. Det kan bli nødvendig å utsette planlagte utkoblinger av hensyn til driftssikkerheten, noe som kan skape forsinkelser i prosjekter.
  • Usikkerhet om og når vind- og småkraftutbyggere fatter investeringsbeslutning.
  • Forhandlinger med motparter på mellomlandsforbindelsene kan ta lengre tid enn planlagt.