- Vi ser en utvikling både innen produksjon og forbruk i nabolandene som medfører både grønnere og rimeligere elektrisitet. Skal norsk næring og industri fortsette å ligge foran med ren og rimelig kraft, må vi henge på, sier Baksaas.
Norge har blant Europas beste og største vindressurser. Dette er ressurser som både gir muligheter og utfordringer. Baksaas vil utfordre vindkraftutbyggerne: - Det må kunne utvikles metoder for utbygging som reduserer store inngrep i naturen – en teknologisk utvikling som også gir bedre folkelig aksept?
Baksaas understreker kraftbransjens rolle i utviklingen av fremtidens samfunn.
- Det må være en balansert utvikling mellom produksjon og forbruk. Vi i Statnett må holde tritt med kapasiteten i nettet samtidig som vi ivaretar en kontinuerlig forsyningssikkerhet, og det må vi gjøre til et akseptabelt kostnadsnivå, sier han. - Grønn omstilling krever at vi lykkes.
Energibruken skal bli karbonnøytral, både i Norge og i Europa. - Nå tar vi stadig mer elektrisitet i bruk i transportsektoren, i petroleumssektoren og i nye industrier. Vi må ta høyde for at elektrifiseringen kan innebære behov for til dels store omstillinger. Det kan være tidkrevende og kostbare prosesser, og aktørene selv må finne det lønnsomt og gjennomførbart, påpeker olje- og energiminister Tina Bru.
Norge har et godt utgangspunkt for den omleggingen som må til. Administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad, trekker fram at industrien må være villige til å ta risiko og satse langsiktig, samtidig som satsingen på teknologier som karbonfangst og lagring ikke må bli en sovepute.
Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, forteller at prosessindustrien har satt seg som mål å være karbonnøytral i 2045 og deretter bli karbonnegativ. Norsk Industri har da beregnet et forbruk på 216 terawattimer i 2050 for å kunne oppfylle Paris-avtalen, og da er det både behov for ny produksjon og andre gode rammebetingelser. - Norge må ha minst like gode ordninger, om ikke bedre, enn andre land. Vi konkurrerer i et internasjonalt marked, understreker Lier-Hansen.
- Vår viktigste rolle er et godt og velfungerende kraftsystem, og at vi tilbyr tilstrekkelig nettkapasitet i nettet for å knytte sammen produksjon og forbruk, sier Statnetts konsernsjef Auke Lont.
De siste to årene har Statnett mottatt henvendelser om å knytte 12 000 MW nytt forbruk til nettet, og ifølge Statnetts analyser vil forbruket i Norge øke med ca. 40 prosent innen 2050. Både Rockwool i Moss, Gassco på Kårstø og Haugalandet Næringspark er eksempler på ambisiøse elektrifiseringsinitiativ, og i Sverige deltar Vattenfall i prosjektet Hybrit som viser hvordan stålindustrien kan elektrifiseres. - Den som i dag beslutter nok en investering i fossil teknologi, løper en stor risiko for å ende opp med verdiløse eiendeler – fordi tiden løper fra dem, mener Vattenfalls Mikael Norlander.
Se mer om elektrifiseringsinitiativene til Elkem, Haugalandet Næringpark, Gassco og Vattenfall
https://www.youtube.com/watch?v=9aYFssCj4rA
