Overgangen til lavutslippssamfunnet innebærer i mange tilfeller flere installasjoner i naturen. For Statnett sin del betyr dette ledninger, transformatorstasjoner, bygninger og adkomstveier. Utfordringen er å legge til rette for et samfunn der utslippene reduseres, samtidig som naturen bevares. Per i dag finnes det ikke overordnede prinsipper for miljøhensyn ved anleggsarbeid i Norge.

- Vi har behov for verktøy og metoder som dekker hele verdikjeden, fra planlegging til drift, vedlikehold og avhending av en ledning, forklarer prosjektleder Ellen Torsæter hos Statnett. Det er også behov for mer kunnskap om hva som er viktigst for en vellykket vegetasjonsutvikling i ulike områder. Vellykket i den forstand at vegetasjonen etter inngrep utvikler seg til å få mest mulig likt artsmangfold og like økologiske prosesser som i omgivelsene rundt, utdyper Torsæter.

Målet for forskningsprosjektet "grønnere naturinngrep og reduksjon av klimagassutslipp i anleggsarbeid" (GRAN) er at det totale omfanget av naturinngrep, klimagassutslipp fra myr og våtmark og tap av naturverdier blir minst mulig ved nye utbyggingsprosjekter. Prosjektet skal blant annet utvikle en nøkkel, slik at vi vet hva vi skal se etter for å finne tiltak som fungerer på ulike geografiske områder i Norge, og en klimakalkulator for å kartlegge utslipp ved anleggsarbeid i myr.

Samlet data fra hele landet


Prosjektet er nær halvveis, og i løpet av sommeren har forskere fra NINA, med assistanse fra biologistudenter ved NTNU, reist fra Lindesnes i sør til Alta i nord, for å kartlegge effekten av tiltak langs Statnetts byggeprosjekt. Det ble gjennomført en screening for å se overordnet på status i de ulike anleggene og hvordan dekning av vegetasjon henger sammen med jordforhold, naturtype og hvilke tiltak som er gjennomført. Data er samlet fra nye og gamle anleggsområder, på ulike geografiske steder og i ulike natur over hele landet.

Selfie
Sommeren 2019 har forskere fra NINA, med assistanse fra biologistudenter ved NTNU, reist fra Lindesnes i sør til Alta i nord, for å kartlegge effekten av tiltak langs Statnetts byggeprosjekt

- NINA skal være en kunnskapsleverandør når Norge går inn i restaureringstiåret. GRAN er viktig for NINA fordi det gir verdifulle data om et forskningstema vi er sterkt opptatt av. Vi har i en årrekke forsket på naturrestaurering i ulike naturtyper og etter ulike typer naturinngrep. Dette prosjektet er viktig fordi det har et nasjonalt fokus og kan sees i sammenheng med andre prosjekter vi har, der vi samarbeider med energisektoren, forsvarssektoren, samferdsel med flere, sier seniorforsker ved NINA Dagmar Hagen.

Skal finne effektive tiltak for å bevare naturen

Dataene som samles inn skal brukes til å avdekke hvilke områder det er nødvending å være særlig oppmerksomme på i planfasen, hvilke tiltak som sikrer god gjenvekst, og hva som er viktig å hensynta i gjennomføring av anleggsarbeid og i opplæringen av personell. Andre deler av prosjektet vil forske på konsekvensene av arealbruk og hva som skal til for å unngå at gode miljøtiltak forsvinner mellom planfase og gjennomføring.

- Spørsmålet blir også hvordan vi kan restaurere myr i områder der det ikke er mulig å unngå arbeid i myr. Det kan være så enkelt at man tetter dreneringskanaler og tar vare på tuer av vegetasjon fra myra som plasseres ut i etterkant, men de konkrete resultatene og tiltakene, vil vi få når prosjektet nærmer seg slutten, avslutter prosjektleder i Statnett Ellen Torsæter.