Siden høsten 2019 har Statnett via forskningsprosjektet iFleks skaffet kunnskap om hvorvidt husholdninger og næringsbygg i byområder endrer sitt strømforbruk som følge av variasjoner i timeprisen for strøm. Målet med pilotprosjektet har vært å kvantifisere hvordan variable strømpriser påvirker strømforbruket i topplastperioder i framtiden.

Sentrale spørsmål har blant annet vært om husholdninger og næringsbygg responderer på variable strømpriser i vinterperioden, om husholdninger er villige til å manuelt endre eller flytte strømforbruket sitt i timer med høy strømpris, og hvordan responsen blir påvirket av strømprismønster og informasjon om prisen.

For å få mer kunnskap om temaet, gjennomførte prosjektet et mindre og større priseksperiment med opptil 5000 husholdninger i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Tromsø og Bodø vinteren 2020 og 2021 (januar-mars). Deltakerne mottok kunstige strømpriser de kunne velge å reagere på.

Resultatene fra de to eksperimentene viser at husholdningene stort sett reduserte sitt strømforbruk mellom to og tre prosent i gjennomsnitt i timene med høyest strømpris, og i noen tilfeller opptil 11 prosent*. Forbrukerfleksibiliteten som ble kartlagt i høylasttimene er litt lavere enn opprinnelig antatt, da prosjektet hadde håpet at mellom ti og 20 prosent av kundene ville redusere forbruket i høypristimer i eksperimentdagene.

— Vi legger til grunn at forbruksreduksjonen i høypristimer må være større enn ti prosent dersom man skal kunne anse denne typen forbrukerfleksibilitet som et alternativ til nettutbygging, sier Matthias Hofmann som er seniorrådgiver i Statnett og skriver en nærings-PhD om forbrukerfleksibilitet og prisfølsomhet.

50 prosent reagerte på prisen

Resultatene viser at 50 prosent av de som mottok prissignaler reagerte på prisen, selv om alt var basert på manuell respons.

I en større spørreundersøkelse som ble gjennomført i etterkant av eksperimentene, kommer det frem at husholdningene først og fremst brukte elektrisk oppvarming og hvitevarer som fleksibilitetskilde. For eksempel oppga flest at de flyttet bruk av oppvaskmaskinen eller vaskemaskinen til andre timer, senket innetemperaturen eller slo av elektrisk oppvarming som panelovner i rom som ikke ble brukt.

Populære tiltak for å redusere strømforbruket i høypristimer (svar fra husholdninger som valgte å gjennomførte tiltak):

Spørreundersøkelse

I rapporten kommer det frem at den viktigste årsaken til at ikke flere husholdninger responderte på de kunstige prissignalene er manglende kunnskap og for lite tid til å gjøre manuelle justeringer.

— Det er tydelig at husholdningene trenger å få god informasjon om prisen og konsekvensen av dem, samt mest mulig tiltak for å kunne respondere manuelt, forklarer Hofmann, som tror det er flere ting som må være på plass for at forbrukerne vil respondere sterkere på prissignaler i fremtiden.

Flere analyser om forbrukerfleksibilitet

Veien videre blir blant annet å skaffe tilleggsanalyser av datamateriale fra iFleks og Elhub for å få mer inngående kunnskap om hvilke type husholdninger som er mest fleksible i sitt strømforbruk og hvorvidt resultatene fra priseksperimentet stemmer overens med faktisk observert endring i strømforbruk med høsten/vinterens høye strømpriser for 2021.

— Her ligger det store muligheter for bransjen til å utvikle ny teknologi og systemer som gir forbrukerne mulighet til å flytte eller justere sitt forbruk automatisk etter pris og utnytte verdien av forbrukerfleksibilitet, slik at den kan komme den enkelte og samfunnet til god nytte, sier Statnetts prosjektleder i Innovasjon og Teknologiutvikling, Turid Siebenbrunner. 

 Samarbeidspartnere

  • Ishavskraft (husholdninger og næringsbygg) 
  • Gudbrandsdal Energi (husholdninger) 
  • Bodø Energi og Balcoo (husholdninger)
  • Energi Salg Norge (næringsbygg)
  • Entelios (næringsbygg)
  • Markedsundersøkelsebyrå: Ipsos

Mer om bakgrunnen for iFleks-prosjektet her. 

* Presisering: Vinteren 2020 fikk vi en respons på mellom 6-11 prosent. Vinteren 2021 fikk vi en respons på 2-8 prosent.