Kraftsystemet hadde en annen situasjon i fjor enn det vi så i 2021 og 2022. Selv om det fortsatt er perioder med høye strømpriser, har man nå bedre kontroll i energiforsyningen i Europa. Et tema som for alvor fanget offentlighetens oppmerksomhet her hjemme og i Europa i året som gikk, er behovet for nettkapasitet til nytt forbruk i strømnettet.

Mange planer om nytt forbruk

Statnett har lenge påpekt at det mange steder er begrenset plass i strømnettet til nytt forbruk utover de store volumene som alt er reservert. Dette medfører at det kreves tiltak i nettet for å få plass til nye prosjekter som innebærer stort kraftforbruk.

- Jeg tror at mange i 2023 for alvor fikk øynene opp for hvor viktig strømforsyningen er for å lykkes med det grønne taktskiftet. Selv om vi har reservert mye kapasitet og tilknyttet svært mye nytt forbruk i strømnettet vårt, er ønsket om å etablere ny grønn nærings- og industrivirksomhet stort. Den utviklingen vi ser i Norge og Europa fordrer både et sterkere nett og mer kraftproduksjon, sier Statnetts konsernsjef Hilde Tonne.

Statnett hadde ved utgangen av 2023 reservert plass i strømnettet til i underkant av 8000 MW nytt forbruk i nettet. I 2023 alene ble det reservert ny kapasitet til over 3500 MW. Til sammenligning er dagens maksimale forbruk i Norge om lag 25 000 MW. Likevel er det et stort antall forespørsler som venter på å få reservert kapasitet.

- Vi forventer en høy økning i det norske kraftforbruket. Derfor har vi en tydelig strategi og plan for nettutviklingen vår i årene som kommer. Gjennom den nye Systemutviklingsplanen 2023 og Områdeplaner som dekker hele landet ser vi helhetlig på investeringer som er nødvendig for å møte etterspørselen etter mer nettkapasitet i riktig tempo. Vi skal sørge for at det sentrale strømnettet er rustet for nullutslippssamfunnet, og så vi ser at vi også vil trenge store mengder fornybar kraftproduksjon for å komme i mål med den grønne omstillingen, sier Tonne.

Produksjon og forbruk

Det ble produsert 154 TWh kraft i Norge i 2023. Det er bare i årene 2020 (154,2 TWh) og rekordåret 2021 (157,1 TWh) det har blitt produsert mer kraft her til lands. I motsetning til 2022, hvor kraftsituasjonen i Sør-Norge var anstrengt inn i høsten, har det i år vært mer nedbør som har opprettholdt magasinfyllingen inn mot vinteren. Vindkraften har også bidratt. Totalt ble det produsert nesten 14 TWh vindkraft i Norge i 2023.

- Nedbør spiller en stor rolle i den norske kraftforsyningen, men vindkraft på land gir også et viktig bidrag. Dette trenger vi mer av på kort sikt. Regjeringen har klare mål for å etablere betydelig mengder havvind i norske havområder, så på sikt forventer vi at vindkraft både på land og til havs vil spille en stadig viktigere rolle i kraftforsyningen vår, sier konsernsjef Hilde Tonne.

Forbruket på 136,1 TWh i 2023 var også høyt. Kun i 2018 (136,9 TWh) og i rekordåret 2021 (139,7 TWh) har forbruket vært større enn i 2023. Høyest var forbruket i desember, mens det var lavest i juni. I årene som kommer forventer Statnett at det norske kraftforbruket skal øke kraftig for å nå klimamålene og samtidig legge til rette for ny nærings- og industrivirksomhet.

Import og eksport av kraft

I 2023 hadde vi størst utveksling av kraft med Sverige. Utvekslingen her var balansert over året, med noe mer import enn eksport. På de øvrige mellomlandsforbindelsene var det nettoeksport over året, men også flere perioder med betydelig nettoimport. Unntaket var kabelen til Storbritannia, hvor det overveiende ble eksportert kraft i fjor.

På tampen av året bidro en periode med lavere strømpriser på kontinentet og i Sverige til at Norge gjennom desember var nettoimportør av kraft fra utlandet. Dette ga redusert nedtapping av de norske vannmagasinene på Sør-Vestlandet inn i vinteren. Muligheten for slik import gir en ekstra sikkerhet for kraftforsyningen.

Over mellomlandsforbindelsene til Storbritannia, Tyskland, Nederland og Danmark ble det utvekslet 29,9 TWh kraft (import pluss eksport), med en nettoeksport på 18,9 TWh.

Sammenlignet med året før var det omtrent samme volum på importen av kraft i 2023 som i 2022 (rett over 13 TWh), mens den totale eksporten var 30,9 TWh. Dette var en økning på om lag 5 TWh fra 2022, som i hovedsak var knyttet til eksport til Storbritannia.

Statnetts flaskehalsinntekter ble i 2023 om lag 9,3 milliarder kroner. Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris, både til andre land og mellom prisområder i Norge. Disse inntektene vil tilbakeføres nettkundene gjennom redusert nettleie.

Søylediagram som viser produksjon og forbruk siste ti år i TWh. Forbruk 2014-2023: 126,4, 129,9, 132,6, 134,2, 136,9, 134,9, 133,7, 139,7, 133,5 og 136,1. Produksjon (2014-2023): 142, 144,5, 149, 149,4, 147,1, 134,9, 154,2, 157,1, 146 og 154.
Produksjon og forbruk siste ti år
Linjediagram som viser månedlig utvikling i produksjon og forbruk gjennom året.
Produksjon og forbruk gjennom året
Søylediagram som viser henholdsvis eksport og import fordelt på land i TWh: Danmark 5,8 og 2,8, Nederland 3 og 0,6, Tyskland 6,4 og 1,6, Storbritannia 9,3 og 0,4, Sverige 6,1 og 7,6. Tallene for Finland er ikke tatt med.
Eksport og import per land
Kakediagram som viser fordelingen av import i prosent. Danmark 22 prosent, Nederland 5 prosent, Tyskland 12 prosent, Storbritannia 3 prosent og Sverige 58 prosent. Finland er ikke med i figuren.
Import fordelt på land i prosent
Kakediagram som viser eksport fordelt på land i prosent. Sverige 20 prosent, Danmark 19 prosent, Storbritannia 30 prosent, Nederland 10 prosent og Tyskland 21 prosent.
Eksport fordelt på land i prosent
Søylediagram med produksjon og forbruk per budområde i 2023 (TWh), Forbruk NO1 til NO5: 34, 36, 28, 21, og 16. Produksjon NO1 til NO5: 21, 51, 24, 28 og 30.
Produksjon og forbruk per prisområde i 2023
Søylediagram som viser flaskehalsinntekter januar-desember 2023 i mill/EUR. Fra januar: 74,1, 77,2, 56,1, 56,5, 41,1, 54,3, 80,2, 112,0, 136,6, 67,3, 23,0 og desember 46,6. Akkumulert: 825 mill/EUR.
Flaskehalsinntekter måned for måned gjennom 2023