Strøm er ferskvare
Kraft lages fra mange ulike kilder. I Norge produserer vi mest vannkraft, men det satses også på andre former, som vindkraft, bioenergi og gasskraft. Kraftsystemet er en samlebetegnelse for alle de komponentene som til sammen sørger for at kraft produseres og overføres fra for eksempel vannmagasinene, til de ulike kraftstasjonene og mellomlandsforbindelser og frem til deg.
Strøm er en ekstrem ferskvare fordi den må brukes i samme sekund som den lages. Derfor er det viktig at det er balanse mellom det som brukes og det som produseres til enhver tid. Dette kalles momentan balanse. Hver gang du setter mobilen din til lading, må akkurat den mengden strøm som laderen krever produseres samtidig ved et kraftverk, slik at det hele tiden er balanse mellom hvor mye som produseres og hvor mye som forbrukes i kraftsystemet.
Kraftmarkedet
Det er kjøperne og selgerne i kraftmarkedet som ved sine handler gjør "grovjobben" med å oppnå balanse. I markedet for krafthandel for neste dag avtaler kraftleverandørene, det vil si de som kjøper inn kraft på strømkundenes vegne og selger den videre til deg og meg, og kraftprodusentene, altså de som selger strømmen til kraftleverandørene, hvor mye kraft som vil bli produsert og brukt time for time dagen etter. Det er også slik strømprisen blir fastsatt hver dag. Kraftleverandørene melder inn hvor mye de er villig til å gi for den kraftmengden som trengs det kommende døgnet, mens kraftprodusentene på sin side melder inn hvor mye de er villig til å selge strømmen sin for. Prisen fastsettes på Nord Pool som eies av de nordiske og baltiske stamnettoperatørene.
Statnett skal sørge for balanse i kraftsystemet
Resultatet fra den daglige prisberegningen i kraftmarkedet danner grunnlaget for Statnetts planlegging og opprettholdelse av momentan balanse i det påfølgende driftsdøgnet. Kjøperne og selgerne treffer imidlertid som regel ikke helt presist. Det kan bli litt varmere eller litt kaldere, en maskin kan stoppe osv. Da er det Statnett sin jobb å sørge for den endelige balansen og å passe på at kraftsystemet holder seg innenfor rammen av de fysiske lovene slik at elektrisiteten kan komme frem.
Det kan også oppstå værforhold som utfordrer kraftverk og strømnett. For å sikre at vi har strøm også under slike forhold, er derfor værvarsel like viktig for oss i Statnett som for nordmenn flest. Minst. I storm og uvær har vi ekstra mannskap i beredskap for å kunne reparere feil så raskt som mulig, og i samarbeid med andre nettselskaper og kraftprodusenter gjør vi alt vi kan for å finne spesialløsninger slik at forbrukere skal merke minst mulig av de feilene som måtte oppstå i ekstremvær. For å redusere risikoen for strømbrudd, må vi vurdere om ledningsnettet kan kobles sammen på en annen måte, eller om det bør startes andre kraftverk enn de som allerede går.
Strømnettet
Men hvordan blir egentlig strømmen fraktet til deg slik at du får skrudd på lyset i stua eller vasket klærne dine? Strømmen fraktes via strømnettet som er ryggraden i kraftsystemet. Strømnettet er bindeleddet mellom produsent og forbruker, og kan sammenlignes med veinettet: Statnett styrer strømnettet, som er motorveiene i systemet, og derfra går det over i regionalnett og distribusjonsnett, eller fylkes- og kommuneveier, som tar strømmen helt fram til der du bor.
Fordi det ikke er hensiktsmessig å bygge flere kraftledninger ved siden av hverandre, er strømnettet et såkalt naturlig monopol. Det vil si at hvert sted kun har ett nettselskap. Selv om du som forbruker kan velge hvilken kraftleverandør du vil kjøpe strøm fra, kan du derfor ikke velge fritt mellom nettselskapene. Som monopolvirksomhet er nettselskapene regulert av myndighetene. Strømnettet er et spleisesalg, og alle som lager og bruker kraft betaler en nettleie. Du kan lese mer om nettleie her.
Samfunnet er avhengig av strøm. Derfor kan vi aldri ta pause fra jobben med å koordinere driften av hele det norske kraftsystemet. Det må alltid være i balanse. Statnett har ansvar for dette, og har den overordnede fysiske styringen og kontrollen av landets kraftsystem.