Nødvendige prisområder for strøm
Det er for tiden store forskjeller mellom strømprisene nord og sør i landet. Det skyldes ulik kraftsituasjon mellom regionene, og at strømmen ikke kan flyte fritt landet rundt. I noen områder er overføringskapasiteten stor, fordi det ofte er behov for det, mens den er mindre andre steder fordi det normalt ikke er så mye transport av strøm. Statnett forventer ikke at prisforskjellen vil være så stor over tid.
Prisområdene gjør at vi kan utnytte de norske kraftressursene effektivt, gi gode signaler til markedet om knapphet og overskudd og sikre en forsvarlig drift av systemet. Grovt sett er strømnettet delt i områdene:
- Østlandet (NO1)
- Sørlandet (NO2)
- Midt-Norge (NO3)
- Nord-Norge (NO4)
- Vestlandet (NO5)
Også de andre nordiske landene er inndelt i prisområder, med unntak av Finland. Sverige har fire prisområder og Danmark to.
- Strømmen produseres og forbrukes ulike steder i landet, og produksjon og forbruk må kobles sammen. Det innebærer at strømmen må flyte fra et område til et annet, men vi har ikke et strømnett som gir plass til at strømmen kan flyte helt fritt i enhver situasjon. Dermed kan områder med overskudd og underskudd av strøm oppstå, sier Maria Brekke Langum, leder av Landssentralen i Statnett.
Strømprisen varierer mellom områdene
Strømprisen settes for hvert av områdene, og disse områdeprisene skaper balanse mellom kjøps- og salgsbud fra aktørene innenfor de ulike prisområdene i Norden. Årsaken til at det kan oppstå flaskehalser og ulike kraftpriser mellom områder er at det er begrenset hvor mye kraft som kan overføres i strømnettet. I tillegg til fysiske begrensninger på overføringen mellom områder kan det også være nødvendig å ha begrensninger av hensyn til driftssikkerheten.
Prisene gir signaler om hvor det verdt å øke eller redusere produksjon og forbruk. De gir også signaler om hvor det er mest gunstig å lokalisere ny produksjon eller nytt forbruk, og hvor det er behov for mer nett.
- Prisområdene bestemmes ut ifra flere faktorer, men den viktigste er såkalte flaskehalser, altså der vi har begrenset mulighet for å flytte strøm fra et område til et annet i transmisjonsnettet. Uten prisområdene ville hele Norge hatt en felles pris. Det ville gitt behov for veldig mye mer nett. Et bilde på dette er at det ville blitt som om hele veinettet i Norge ble bygget ut for å kunne håndtere ferietrafikken til alle tider av året, i alle døgnets timer, sier Brekke Langum.
Stor prisforskjell mellom nord og sør i Norge
For tiden er det ofte betydelige prisforskjeller mellom nord og sør i Norge, med lavere priser i Midt-Norge og Nord-Norge på den ene siden, og høye priser i Sør-Norge på den andre. Den pågående situasjonen spesiell. Historisk sett har prisene vært relativt like i de norske prisområdene over året, og behovet for kapasitet mellom Sør-Norge og Midt-Norge har vært begrenset. Den store transporten fra nord til sør på nordisk nivå går også gjerne gjennom det svenske kraftnettet. Fordi det norske og svenske nettet er så tett integrert, påvirker kapasitet i nettet og flyt av kraft fra nord til sør i Sverige både kraftoverføringen, flaskehalser og priser i Norge.
Gjennom 2022 var kraftsituasjonen i nord bedre enn i sør. Det var mer vann i magasinene i nord, samt mer vindkraftproduksjon i nord, både i Norge og i Sverige. Driftsmessige hensyn medført også begrensninger på kraftflyten gjennom Sverige og fra Sverige til Norge. Samtidig var det mindre vann i magasinene i sør, og siden størstedelen av mellomlandsforbindelsene våre til naboland går fra Sør-Norge er prisene her i større grad påvirket av prisene i landene rundt oss.
Selv om prisen i Nord-Norge i enkelte perioder også har vært høy, og på nivå med sørnorske priser, forventer vi at gjennomsnittsprisen vil være lavere enn i Sør-Norge de nærmeste årene.
Planer for økt kapasitet
Statnett har de siste ti årene bygget 2 000 km nye høyspentledninger i Norge, og oppgradere mange stasjoner i det norske transmisjonsnettet. Dette vil vi fortsette med også i årene som kommer. Fram mot 2030 skal vi investere 60-100 milliarder kroner i strømnettet. Det er flere planer for økt kapasitet innad i Norge. Blant annet er en ny forbindelse mellom Midt-Norge og Vestlandet påbegynt, og det planlegges å styrke kapasiteten sørover gjennom Gudbrandsdalen mot Oslo. Sammen med mange andre tiltak vil dette i sum bidra til mindre flaskehalser og et sterkere nett.
Kraftsystemet er hele tiden i utvikling. Vi blir påvirket av været med tørre og våte år, nytt forbruk og produksjon kommer til og nye behov oppstår. Siden vi er en del av et integrert nordisk kraftsystem, vil vi også påvirkes mye av utviklingen i våre naboland. Det ville vært svært kostbart og lite hensiktsmessig å sette seg som mål å ha et strømnett fritt for flaskehalser i enhver situasjon.
Bygging av transmisjonsnett medfører store naturinngrep og kostnader. Kostnadene dekkes av oss alle over nettleien. Man må derfor grundig avveie nytten av tiltak, og de må være rasjonelle for samfunnet. Om store prisforskjeller mellom områder varer over tid kan det likevel indikere behov for mer nett.
Våre analyser viser at det vil være noe lavere priser i nord enn i sør i Norge også i de kommende årene. På lang sikt regner vi med at prissignalene vil bidra til økt forbruk i nord og økt kraftproduksjon i sør, som sammen med nettforsterkninger nord-sør i Norden vil bidra til å utjevne disse prisforskjellene.