Nødvendige prisområder for strøm
Flyten av strøm i Norge begrenses av kapasiteten i strømnettet. Når det er ulik kraftsituasjon i ulike deler av landet kan det derfor oppstå situasjoner der det noen steder er knapphet og andre steder overskudd av kraft. Siden overføringskapasiteten i strømnettet er begrenset gjør dette at det kan oppstå forskjeller i prisen strømkundene må betale.
Gjennom å organisere strømnettet i prisområder sørger vi for at vi kan utnytte de norske kraftressursene effektivt. Organiseringen gir gode signaler til markedet om knapphet og overskudd og sikrer forsvarlig drift av kraftsystemet. I og mellom noen prisområder er overføringskapasiteten stor, fordi det ofte er behov for det, mens den er mindre andre steder fordi det normalt ikke er så mye transport av strøm. Grovt sett er strømnettet delt i områdene:
- Østlandet (NO1)
- Sørlandet (NO2)
- Midt-Norge (NO3)
- Nord-Norge (NO4)
- Vestlandet (NO5)
Også de andre nordiske landene er inndelt i prisområder, med unntak av Finland. Sverige har fire prisområder og Danmark to.
- Strømmen produseres og forbrukes ulike steder i landet, og produksjon og forbruk må kobles sammen. Det innebærer at strømmen må flyte fra et område til et annet, men vi har ikke et strømnett som gir plass til at strømmen kan flyte helt fritt i enhver situasjon. Dermed kan områder med overskudd og underskudd av strøm oppstå, sier Maria Brekke Langum, leder av Landssentralen i Statnett.
Strømprisen varierer mellom områdene
Strømprisen settes for hvert av prisområdene, og disse områdeprisene skaper balanse mellom kjøps- og salgsbud fra aktørene innenfor de ulike prisområdene i Norden. Årsaken til at det kan oppstå flaskehalser og ulike kraftpriser mellom områder er at det er begrenset hvor mye kraft som kan overføres i strømnettet. I tillegg til fysiske begrensninger på overføringen mellom områder kan det også være nødvendig å ha begrensninger av hensyn til driftssikkerheten.
Prisene gir signaler om hvor det verdt å øke eller redusere produksjon og forbruk. De gir også signaler om hvor det er mest gunstig å lokalisere ny produksjon eller nytt forbruk, og hvor det er behov for mer nett.
- Prisområdene bestemmes ut ifra flere faktorer, men den viktigste er såkalte flaskehalser, altså der vi har begrenset mulighet for å flytte strøm fra et område til et annet i transmisjonsnettet. Uten prisområdene ville hele Norge hatt en felles pris. Det ville gitt behov for veldig mye mer nett. Et bilde på dette er at det ville blitt som om hele veinettet i Norge ble bygget ut for å kunne håndtere ferietrafikken til alle tider av året, i alle døgnets timer, sier Brekke Langum.
Historisk sett har prisene vært relativt like i de norske prisområdene over året, men Norge påvirkes av situasjonen i landene rundt oss. Mye overføring av strøm nord-sør i Norden går gjennom det svenske strømnettet, så utviklingenen av strømnettet og i kraftproduksjon og -forbruk i Sverige har mye å si for forskjeller i prisene i nord og sør på vår side av grensen. Samtidig går størstedelen av mellomlandsforbindelsene til våre til naboland fra Sør-Norge, så strømprisene her er blir i større grad påvirket av prisene i landene rundt oss enn hva som er tilfellet i Nord-Norge.
Planer for økt kapasitet
Statnett har i perioden 2012-2022 bygget om lag 2 000 km nye høyspentledninger i Norge, og har bygget nye og oppgradert mange stasjoner i det norske transmisjonsnettet. Dette vil vi fortsette med også i årene som kommer. Fram mot 2030 skal vi investere 60-100 milliarder kroner i strømnettet. Det er flere planer for økt kapasitet innad i Norge. Blant annet er en ny forbindelse mellom Midt-Norge og Vestlandet påbegynt, og det planlegges å styrke kapasiteten sørover gjennom Gudbrandsdalen mot Oslo. Sammen med mange andre tiltak vil dette i sum bidra til å redusere flaskehalsene og styrke det sentrale strømnettet.
Kraftsystemet er hele tiden i utvikling. Vi blir påvirket av været med tørre og våte år, nytt forbruk og produksjon kommer til og nye behov oppstår. Siden vi er en del av et integrert nordisk kraftsystem, vil vi også påvirkes mye av utviklingen i våre naboland. Det ville vært svært kostbart og lite hensiktsmessig å sette seg som mål å ha et strømnett fritt for flaskehalser i enhver situasjon.
Bygging av transmisjonsnett medfører store naturinngrep og kostnader. Kostnadene dekkes av oss alle over nettleien. Man må derfor grundig avveie nytten av tiltak, og de må være rasjonelle for samfunnet.
Våre analyser viser at det vil være noe lavere priser i nord enn i sør i Norge også i de kommende årene. På lang sikt regner vi med at prissignalene vil bidra til økt forbruk der prisen er lav, og økt kraftproduksjon der prisen er høy. Sammen med nettforsterkninger vil dette bidra til å utjevne prisforskjeller.