Forespørsel om kapasitet

Begynn alltid tilknytningsprosessen med det lokale nettselskapet. I de aller fleste tilfeller vil tilkobling av nye nettkunder skje gjennom et nettselskap. Det er kun ved større effektutvekslinger fra størrelsesorden 300 MW og oppover det kan være aktuelt å vurdere direkte tilknytning til transmisjonsnettet.

Etter veiledning fra det lokale nettselskapet, som også har dialog med Statnett, kan det vise seg at ditt prosjekt krever så mye kapasitet at det bør tilknyttes direkte til transmisjonsnettet. Da vil du bli veiledet til Statnett og du kan starte tilknytningsprosessen med oss.

For alle henvendelser om tilknytning skal dere bruke bestillingsskjemaet nederst på siden der vi ber om informasjon om virksomheten og hva tilknytningen gjelder. Skjemaet merkes med "Forespørsel" og sendes til tilknytning@statnett.no, med kopi til regionalt tilknytningsansvarlig i Statnett. Dere vil få bekreftelse på at forespørselen er mottatt i løpet av 14 dager med estimat på tid fram til svar på forespørselen. Dere vil få beskjed dersom prosjektet er vurdert til ikke å være tilstrekkelig modent (se evalueringsskjema for hva kriteriene er for dette)

Ved den første kontakten vil Statnett veilede kunden om relevante forhold som

  • kapasitet i nettet
  • planlagte tiltak basert på kjent og tilgjengelig informasjon fra for eksempel områdeplaner 
  • samt videre prosess mot tilknytning.

Videre i prosessen vurderer vi kundens modenhet. For hvert steg i prosessen må kunden sende inn nytt skjemaet med oppdatert og mer utfyllende informasjon om tilknytningen. All informasjon om prosjektet som fylles ut i de obligatoriske feltene i skjemaet må være tilstrekkelig dokumentert med tilhørende underlag.

Vi stiller krav til gradvis høyere nivå av prosjektmodenhet ved stegene i prosessen. Modenheten vurderes ut ifra objektive kriterier vist i evalueringsskjemaet nederst på siden. Statnett kan endre disse kriteriene.

 

Kunde sender forespørsel om det er driftsmessig forsvarlig å knytte den økte eller nye lasten til transmisjonsnettet

Kunde sender forespørsel om det er driftsmessig forsvarlig å knytte den økte eller nye lasten til transmisjonsnettet

Statnett kan ta betalt for å avklare om det er driftsmessig forsvarlig å etterkomme kundens bestilling, når kundens effektbehov og/eller lokalisering ikke er rimelig avklart. Betalingen fastsettes da på grunnlag av faktisk medgåtte kostnader.

Statnett vurderer kapasitet i transmisjonsnettet

Statnett må gjøre en analyse av kraftsystemet for å kunne svare ut om det er kapasitet til å koble til den forespurte kapasiteten. Kriteriene som brukes i analysen som vurderer hvorvidt det er "driftsmessig forsvarlig" er nærmere forklart nederst på denne siden under "Ofte stilte spørsmål".

Driftsmessig forsvarlig-vurdering av tilgjengelig kapasitet

Driftsmessig forsvarlig-vurdering av tilgjengelig kapasitet

Gitt at det forespurte prosjektet er tilstrekkelig modent vil Statnett gjøre en vurdering av om det er ledig kapasitet i transmisjonsnettet og derved driftsmessig forsvarlig å tilknytte det forespurte volumet. At en tilknytning er driftsmessig forsvarlig betyr at det ikke er behov for tiltak i transmisjonsnettet for at den forespurte kapasiteten kan knyttes til nettet.

Alle større forespørsler håndteres i Statnetts arbeid med relevant områdeplan. Dette vil gi et mer helhetlig perspektiv på driftsmessig forsvarlig vurderingene og samlet sett mer rasjonell og effektiv prosess for å besvare forespørselen.

Statnett som systemansvarlig er ansvarlig for overvåking av alle snitt både i transmisjonsnettet og regionalnettet (Forskrift om systemansvaret (fos) § 7). For at den forespurte kapasiteten skal være driftsmessig forsvarlig å knyttes til nettet, gjør systemansvarlig en vurdering av kapasiteten i relevante snitt.

Statnetts svar på en driftsmessig forsvarlig vurdering gir ingen rettigheter til eventuell ledig kapasitet i dagens nett eller planlagt nett. Statnett har ikke reservert kapasiteten. Tidspunkt for forespørsel om kapasitet til Statnett er heller ikke bestemmende for kundens plass i "køen" for reservasjon av kapasitet. Statnetts svar på om en tilknytning er driftsmessig forsvarlig er ikke bindende for Statnett. Ny informasjon eller nye vurderinger om kraftsystemet kan gjøre at vi endrer våre konklusjoner om hvor mye som er driftsmessig forsvarlig på et senere tidspunkt.

Statnett kan reservere kapasitet til modne kunder

Neste steg å bestille kapasiteten. Også andre aktører enn den som har sendt inn forespørsel kan bestille kapasitet. For å bestille kapasitet må du bruke det samme skjemaet som ved øvrige steg i prosessen.

For at Statnett skal kunne reservere kapasitet, må prosjektet være tilstrekkelig modent. Vi bruker det nevnte evalueringsskjemaet (se lenke nederst på siden) for å vurdere modenhet.

Så snart vi har fått klarlagt at det er ledig kapasitet i dagens nett eller planlagt nett, vil vi reservere kapasitet til nettselskapet eller direktekunden som først har sendt oss bestilling som oppfyller modenhetskravene. Dersom det er større etterspørsel etter nettkapasitet enn hva som er tilgjengelig i dagens eller planlagt nett, vil "køen” bestemmes av tidspunkt for innsending av bestilling som oppfyller modenhetskrav til reservasjon. Det første nettselskapet eller direktekunden som sender inn en bestilling som oppfyller krav til reservasjon - vil få reservert kapasitet.

Det er derfor viktig at kunder bestiller kapasitet så snart som mulig når dere vurderer prosjektet som tilstrekkelig modent.

 

Bestilling og reservasjon av kapasitet

Bestilling og reservasjon av kapasitet

Kapasiteten er ikke reservert før Statnett har sendt svarbrev med bekreftelse på et reservert effektvolum, med tilhørende vilkår for at reservasjonen kan opprettholdes. Slike vilkår vil blant annet være knyttet til forventet fremdrift hos kunden. Det er kundens ansvar å sørge at for at Statnett får oppdatert informasjon dersom det skjer endringer som bør hensyntas når kapasitet i transmisjonsnettet vurderes.

Hvis prosjektet forsinkes slik at kunden ikke rekker idriftsettelse før gyldigheten av reservasjonen utløper, må kunden søke om å forlenge gyldighet for reservasjonen. Dersom det er sannsynlig at idriftsettelsen blir vesentlig forsinket fra fremdriftsplanen, kan Statnett avslå søknaden om forlengelse av reservasjonen.

Ved vesentlige avvik fra fremdriftsplanen har Statnett anledning til å kansellere hele eller deler av den reserverte nettkapasiteten. Fram til byggestart vil terskelen for hva som vurderes som vesentlig avvik være lav. Etter byggestart vil et vesentlig avvik fra fremdriftsplanen anses alltid å foreligge ved brudd på kundens fremdriftsplan dersom det er sannsynlig at prosjektets idriftsettelse vil bli minst to år forsinket.

Statnett vil utrede, prosjektere og bygge kapasitet der det ikke er kapasitet i dagens nett

Utredning av tiltak før beslutning om prosjektoppstart (BP0) i Statnett

Dersom det ikke er ledig kapasitet til å tilknytte prosjektet fra henvendelsen i eksisterende nett eller etter nettforsterkninger som allerede pågår, vil vi utrede mulige tiltak i transmisjonsnettet for å øke kapasiteten. Ønsker du som kunde en utredning av mulige tiltak for å kunne få tilknytning, må du sende inn skjemaet (se lenke nederst) som også blir grunnlag for vår modenhetsvurdering. Skjemaet sendes til tilknytning@statnett.no, med tilknytningsansvarlig for det aktuelle området på kopi. Oversikten over de ulike områdene er også nederst på denne siden.

 

Utredning av tiltak

Utredning av tiltak

Som hovedregel vil alle større behov for økt kapasitet bli koordinert og utredet i relevant områdeplan der vi ser alle henvendelser om tilknytning samlet. Områdeplanen skal peke ut de tiltak som gjør det driftsmessig forsvarlig å knytte til kundens prosjekt. I noen tilfeller vil det være behov for å gjennomføre tilleggsutredninger for å finne tiltak som gir tilstrekkelig kapasitet til å tilknytte kundens prosjekt. Der vi gjør utredning av tiltak i områdeplan, vil ikke kostnadene til utredning dekkes av kundene.

I de tilfellene vi gjennomfører utredninger som er knyttet opp mot enkelte kundehenvendelser skal kundene dekke en forholdsmessig andel av kostnadene. Kostnadene skal være basert på selvkost jf. forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer § 17-5. Det kan i enkelte tilfeller være aktuelt å inngå avtale ("Utredningsavtale") med kunder.

Dersom kunden oppfyller relevante modenhetskrav for utredninger- jf. krav definert i evalueringsskjemaet, og forplikter seg til å dekke hele eller deler av utredningskostnadene fram til tiltaket er identifisert, vil kunden få en prioritet på kapasitet videre i tilknytningsprosessen og mulighet for å inngå prosjektutviklingsavtale (se nedenfor).  Dette innebærer at dersom kunden har oppnådd modenhetskrav til å reservere og kunne inngå slik avtale - jf. krav definert i evalueringsskjemaet - innen BP0 (Statnetts beslutningsport for prosjektoppstart), vil kunden få prioritet uavhengig av andre kunder. For å beholde prioriteten gjennom hele utredningsperioden, må kunden kunne vise framdrift i eget prosjekt.

Prosjektutvikling av tiltak etter prosjektoppstart i Statnett (BP0)

Etter at vi har identifisert tiltaket som gir økt kapasitet til å tilknytte kundens prosjekt vil vi starte opp prosjekt for å gjennomføre utbyggingen (beslutningsport BP0 i Statnetts prosjektmodell). Ønsker du som kunde at Statnett skal starte arbeidet med prosjektutvikling av tiltaket, må du sende inn skjemaet på nytt til tilknytning@statnett.no, med tilknytningsansvarlig for det aktuelle området på kopi (se lenke til skjema nederst). Det gir oss grunnlag for modenhetsvurdering av ditt prosjekt.

For kundedrevne prosjekt i Statnett, der mange kunder eller ulike behov utløser tiltaket (ofte ledningsprosjekt), skal kundene dekke en forholdsmessig andel av prosjektutviklingskostnadene (utredningskostnader) fram til byggestart (BP3 i Statnetts prosjektmodell). Dette gjøres i tråd med Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer § 17-5.

Fra byggestart av Statnetts prosjekt erstattes betaling for utredningskostnader med betaling av anleggsbidrag jf. forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer §16-1. 

Dersom du som kunde oppfyller relevante modenhetskrav for å reservere kapasitet og forplikter deg til å dekke hele eller deler av prosjektutviklingskostnadene etter prosjektoppstart (BP0) og fram til byggestart (BP3) samt inngå avtale om anleggsbidrag vil du få reservere hele eller deler av den kapasiteten som tiltaket gir. For å beholde reservasjonen gjennom hele prosjektutviklingen, må du vise framdrift i eget prosjekt jf. krav til reservasjon beskrevet ovenfor.

 

Koordinert prosjektutvikling

Koordinert prosjektutvikling

I tabellen under vises eksempler på tid for å få gjennomført tiltak etter at disse er identifisert gjennom arbeid med områdeplan. Ledetidene vil variere fra sak til sak.

 

Prosjektere og gjennomføre tiltak* 

Økt transformatorkapasitet 

4-6 år 

Ny transformatorstasjon 

5-10 år 

Ny kraftledning 

7-12 år 

*Medianverdier fra oppstart av prosjekt til anleggene er i drift, inkludert tid for å sikre myndighetstillatelser. Ledetider for nye nettanlegg vil variere mellom prosjekter av samme kategori. De største årsakene til variasjon er arbeidsomfang, behov for utkoblinger og tid for konsesjonsprosess. Ellers er også grensesnitt til andre prosjekter, materialtilgang, geografi, topografi og sesongarbeid faktorer som ofte virker inn på ledetidene.

Vi vil være i dialog med dere om forventet tidsplan for å knytte til deres prosjekt.

Anleggsbidrag ved bygging av tiltak

Statnett vil fastsette og kreve inn et anleggsbidrag fra kunden for å få dekket hele eller deler av kostnadsgrunnlaget for investeringene som blir utløst når kunden blir tilknyttet nettet, får økt kapasitet eller får bedre kvalitet jf. forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer §16. Statnett skal også fastsette og kreve inn et anleggsbidrag fra øvrige kunder som blir tilknyttet eller får økt kapasitet i nettanlegg som er anleggsbidragsfinansiert. Plikten gjelder i ti år fra tidspunktet som den første kunden som utløste investeringen ble tilknyttet eller fikk økt kapasitet. Hvis nye kunder ikke ønsker å betale anleggsbidrag der dette er aktuelt, vil kundene ikke få tilknytning eller få reservert kapasitet.

Ved oppstart av utbyggingsprosjektet (BP0) vil Statnett gi et uforpliktende anslag på anleggsbidragskostnader som ofte angis som intervall. Anslaget oppdateres løpende ved etterfølgende oppdateringer frem mot byggestart (BP3) og vil ha gradvis redusert usikkerhet. Når Statnett har et tilstrekkelig modent kostnadsgrunnlag til å inngå anleggsbidragsavtale, omtales anslaget som et anleggsbidragsestimat. Det er anleggsbidragsestimatet som er utgangspunktet for avtalen og etterberegningen.

Vi vil etterberegne estimatet i tråd med regelverket ved Statnetts avslutning av prosjektet (BP5). Kostnadsoverskridelser inntil 15% over estimatet må dekkes av kunden. Kostnadsreduksjoner sammenlignet med estimatet vil komme kunden til gode i sin helhet. Dersom kunden ber om endringer som vil påvirke prosjektet i etterkant av at estimatet er gitt, bortfaller 15%-grensen. Kriteriene for etterberegning

Tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruk eller produksjon

Dersom det ikke er ledig kapasitet i transmisjonsnettet på vanlige betingelser, kan det vurderes å gi tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruk eller produksjon dersom dette er driftsmessig forsvarlig og ønskelig for sluttkunden jf.Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) § 3-2 eller 3-3. Slike vilkår er frivillig for alle parter og muliggjør raskere tilknytning.

Det gis ikke kompensasjon til kunden ved inngåelse av slik avtale eller ved utkobling eller begrensning i forbruk eller produksjon i henhold til regelverket. Vurdering av evt. tilknytning med vilkår foretas i samarbeid mellom kunden og Statnett som netteier. Statnett som systemansvarlig skal også involveres og godkjenne alle vilkårsavtaler i transmisjonsnettet for å sikre kontroll i driften.

 

Avtale om anleggsbidrag

Avtale om anleggsbidrag

 

Ofte stilte spørsmål

  • Hvor tidlig bør dere ta kontakt med netteier?

    Vi ønsker å bli involvert tidlig. For det første er det nyttig for dere å få informasjon om hvordan nettkapasiteten er i punktet dere planlegger å knytte dere til, så tidlig som mulig. For det andre er tidlig informasjon viktig for å gjøre oss i stand til å møte behovet deres i tide, dersom det blir behov for å utrede og gjennomføre tiltak.

  • Blir informasjonen dere sender til Statnett offentlig?

    Statnett er underlagt offentleglova. Det betyr at korrespondansen vil bli arkivert og fremgå av vår ukentlige offentlige postjournal. Vi blir ofte bedt om innsyn i dokumenter. I enkelte tilfeller kan hele eller deler av dokumenter unntas offentlighet, eksempelvis hvis informasjonen er kraftsensitiv eller næringsopplysninger er av konkurransemessig betydning.  Hvis dere mener det er grunnlag for å unnta deler av informasjonen fra offentligheten, ber vi dere presisere og begrunne dette allerede ved innsending av søknadsskjemaet. Se punkt 20 i skjemaet for søknad om nettkapasitet.

  • Hvorfor må Statnett involveres når tilknytning er planlagt i nettet til en annen netteier?

    Nettet vårt knytter sammen flere lokale nett, og belastningen på våre nettanlegg påvirkes av alt som skjer i de lokale nettene. Som ny nettkunden vil dere derfor bruke av nettkapasiteten både i lokalt nett og i det overliggende transmisjonsnettet, selv om dere knytter dere til hos en netteier i det lokale nettet.

    Det er vanligvis andre netteiere som kontakter oss om kapasitet i nettet, siden de fleste tilknytninger skjer direkte i lokalt eller regionalt nett. Selve nettilknytningsavtalen skal inngås med nettselskapet som eier nettet i tilknytningspunktet. Netteiere som planlegger tilknytning i eget nett, skal avklare nettsituasjonen med andre berørte netteiere, inkludert Statnett.

    Informasjon om eier av regionalnettet finner dere her 

    De lokale netteierne videreformidler sine kunders bestillinger til oss. Når vi vurderer en enkelt kundes forespørsel, må vi sjekke summen av planer for produksjon og forbruk i området, slik at ikke samme kapasitet tildeles flere kunder samtidig.

    Vi lar netteiere som søker på vegne av kunder få lengre frist for å bestille kapasitet til oss – 6 måneder i stedet for 3 måneder. Dette gjør vi for å ta høyde for at netteier kan vurdere at det er behov for å inngå avtaler med kunden før de vurderer at kunden kan få bestille kapasitet.  

    Statnett har nettavtale med lokale nettselskaper som regulerer kapasiteten i hvert tilknytningspunkt. Nettselskap må holde Statnett informert om hvilke nettavtaler de inngår med sine kunder, etter at vi har avklart at det er ledig kapasitet i vårt nett. Netteierne må også orientere oss hvis kundens planer utsettes, skrinlegges eller forventet volum reduseres.

  • Hvordan vurderer Statnett om ditt prosjekt er modent nok til å bestille kapasitet?

    For å kunne søke om nettkapasitet, må tilknytningspunkt og ønsket volum (MW) være avklart, og kunden må fylle ut alle nødvendige felt i "Søknadsskjema for nettkapasitet".

    I de fleste tilfeller er det behov for noen nettinvesteringer for å gi dere nettilknytning. I enkle tilfeller er det kun snakk om industri- eller produksjonsradial fra deres infrastruktur frem til lokalt nett. I andre tilfeller blir det også behov for investeringer i regionalnettet og/eller i transmisjonsnettet (Statnett). Dere vil derfor måtte inngå forpliktende avtaler med netteierne – for eksempel avtale om konseptvalgutredning og/eller avtale om nettinvesteringer (anleggsbidrag).

    Dere må kunne legge frem en fremdriftsplan med milepæler og tidspunkt, for eksempel inngå avtale om forprosjektering av nettanlegg frem til tilknytningspunkt, investeringsbeslutning, myndighetstillatelser. Dette er informasjon vi ber om i skjemaet. Når skjemaet er utfylt med tilstrekkelig informasjon, kan dere bestille kapasitet.

    Andre netteiere, som søker Statnett på vegne av sine kunder, vurderer selv om deres kunders prosjekter er modne nok, og bestemmer vilkår i avtaler med sine kunder.

  • Blir ledig kapasitet gitt til den kunden som spurte først?

    Ikke nødvendigvis. Prosjekt må være modent nok til å kunne bestille nettkapasitet, og det må være tilstrekkelig fremdrift i prosjektet. Uavklarte forhold, for eksempel med prosjekter som krever godkjenning fra direktorat, departement eller krever områdetillatelse, vil kunne være faktorer som gjør at Statnett må vurdere å avvente for eksempel utredning. Dere vil bli orientert om våre vurderinger.

  • Har netteiere plikt til å gi tilknytning til kunder som ønsker det?

    Ja, netteiere har en plikt til å gi tilknytning til nytt eller økt forbruk og til ny eller økt produksjon (tilknytningsplikten). Før en tilknytning kan tillates, må alle berørte netteiere gjøre en vurdering av om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig (se eget spørsmål).

    Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi dere tilknytning i eksisterende nett, innebærer tilknytningsplikten at alle berørte netteiere må utrede, søke konsesjon og om nødvendig gjennomføre investeringer i sitt nett for å kunne gi tilknytning – uten ugrunnet opphold. Dere som kunde må betale deres andel av utredningskostnader og anleggsbidrag når de utløser behov for nettinvesteringer. Dersom dere ikke vil betale utredningskostnader og anleggsbidrag, anses tilknytningsplikten som oppfylt.

    Netteierne kan søke NVE om dispensasjon fra tilknytningsplikten for produksjon dersom de finner at investeringer i produksjon og nett samlet sett ikke vil være samfunnsmessig rasjonelt. For forbruk kan OED gi dispensasjon fra tilknytningsplikten, men kun i ekstraordinære tilfeller.

  • Hva er kriteriene for om en tilknytning er driftsmessig forsvarlig?

    Når vi skal vurdere om en nettilknytning er driftsmessig forsvarlig, ser vi først på om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig uten bruk av virkemidler. For å gjøre dette vurderer vi forventet kapasitet på tilknytningstidspunktet, der vi tar høyde for forventet utvikling i alminnelig forbruk, samt eventuelle andre tilknytningssaker der kapasitet er reservert i området.

    Første steg i vurderingen er å analysere om det er mulig å gi tilknytning uten å bryte forskriftsmessige krav til strøm‐ og spenningsgrenser samtidig som eksisterende kunder fortsatt har en akseptabel leveringspålitelighet.  

    Neste steg er å sjekke om den forespurte tilknytningen gjør det mulig å utøve systemansvaret i henhold til gjeldende retningslinjer, både ved intakt nett og ved gjennomføring av driftsstanser. For å ivareta dette på en effektiv måte i planleggingsfasen har systemansvarlig vedtatt en driftspolicy som definerer grenser for hvor høy risiko for strømbrudd som normalt sett bør aksepteres uten tiltak.

    Dersom tilknytning av nytt forbruk vil gi en økt sannsynlighet for brudd på driftspolicy må dette godkjennes av systemansvarlig før tilknytningen eventuelt blir definert som driftsmessig forsvarlig.

    Dersom kravene overfor er oppfylt, vil Statnett bekrefte at det er kapasitet i eksisterende nett og reservere til kunden med frist for bestilling.

    Dersom tilknytningen ikke er driftsmessig forsvarlig gjør vi en vurdering om tilknytningen kan bli det med bruk av ett eller flere virkemidler. Ett av virkemidlene som kan tas i bruk er blant annet systemansvarliges virkemidler. Vurderingen innebærer også en kartlegging av omfang av de ulike virkemidlene, samt konsekvenser for eksisterende kunder og den overordnede systemdriften. Dersom vurderingen med bruk av systemansvarliges virkemidler viser at det fortsatt ikke vil være driftsmessig forsvarlig, vil det som hovedregel være nødvendig å utrede, søke konsesjon og gjennomføre tiltak i nettet, se eget spørsmål.

    I tilknytningssaker for produksjon er det siden 1. november 2019 åpnet for at nettselskap og produsent kan inngå avtale om tilknytning med vilkår om produksjonsbegrensning dersom tiknytningen ikke er driftsmessig forsvarlig i eksisterende nett, jf. NEM § 3-3. Slike avtaler er frivillige i den forstand at begge parter må ønske det. Avtale om produksjonsbegrensning kan inngås som en permanent løsning for tilknytning, og som et alternativ til nettinvestering og anleggsbidrag. Vilkår i avtalen skal godkjennes av NVE. Statnett er i gang med å vurdere produksjonsbegrensning og vil legge ut informasjon på våre nettsider når nødvendige avklaringer foreligger.

  • Hva er Statnetts kriterier for å søke dispensasjon fra tilknytningsplikten?

    Statnett må vise at den samfunnsmessige nytten er større enn kostnaden før vi fatter beslutning om å gjennomføre et tiltak i nettet. Dette er også en forutsetning for at vi får konsesjon fra myndighetene til planlagte tiltak. Denne vurderingen må vi gjøre i hver fase i prosjektutviklingen - frem til investeringsbeslutning om bygging av nettiltak.

    I tilfeller der den samfunnsøkonomiske nytten er mindre enn kostnadene vil Statnett vurdere å søke om dispensasjon fra tilknytningsplikten. Viktige elementer vil være nivå på lønnsomhet, tilhørende usikkerhet og eventuelle realopsjonsverdier. Vi har følgende kriterier for når vi søker dispensasjon:

    • Produksjon: Vi må søke dispensasjon hvis forventet samfunnsøkonomisk lønnsomhet viser at den samlede kostnaden er tydelig større enn den samlede nytten, hensyntatt relevant usikkerhet.
    • Forbruk: Vi kan søke om dispensasjon i ekstraordinære tilfeller. Olje- og energidepartementet skriver følgende i Ot. Prp. 62: "Departementet har med ekstraordinære tilfeller tenkt på situasjoner der tilknytning av forbruk vil være ekstremt krevende for kraftsystemet med hensyn til kostnader og tid eller kraftbalansen regionalt eller nasjonalt. Adgangen til å få unntak fra tilknytningsplikten for forbruk er ment å være en sikkerhetsventil som kan komme til anvendelse i helt spesielle situasjoner."

    Dersom vi søker dispensasjon, vil det være på grunnlag av en del forutsetninger. Dersom forutsetningene endrer seg, for eksempel forventet utvikling i produksjon eller forbruk, og dette påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, vil behovet for dispensasjon kunne opphøre.

    Vi vil i utgangspunktet veilede kunder før vi søker dispensasjon. Hvis vi mener det er sannsynlig at vi vil ende opp med å søke dispensasjon istedenfor for å søke konsesjon om et tiltak, vil vi formidle dette til berørte kunder. Dette kan føre til at prosjektplanene justeres, ved at tilknytningspunkt endres, alternativt at produksjons- eller forbruksvolumet endres.

  • Hvor tidlig kan det reserveres kapasitet i fremtidig nett (etter nettiltak)?

    Netteiere har i utgangspunktet ikke lov til å reservere nettkapasitet til kunder, men på et tidspunkt må kundene få lov til å reservere kapasitet for å kunne forplikte eget prosjekt og stille garanti til eventuelle egne kunder.

    Forpliktende avtaler med netteierne leder frem til muligheten å inngå nettavtale for bestilt volum, og kan dermed gi grunnlag for reservasjon av nettkapasitet. Noen forutsetninger:

    • Dere må ha en tydelig fremdriftsplan med milepæler i prosjektrealisering og planlagt effektuttak/innmating MW/år.
    • Dere må ha inngått nødvendige avtaler med netteiere (utredningsavtaler etc.), og vise fremdrift i sitt prosjekt parallelt med netteiernes prosjekter.
    • Deres planer må være modne nok. For produksjon fordrer det at prosjektet er meldt til myndighetene.
    • Når tilknytningen utløser behov for tiltak i vårt nett, er tidligste mulige tidspunkt for reservasjon når vi har sendt konsesjonssøknad på nettiltaket. Statnett må da ta forbehold om at vi får konsesjon på nettiltaket.

    Selv om dere ikke kan reservere kapasitet før vi har sendt konsesjonssøknad, vil dere gjennom utredningsløp (konseptvalg, videre utredning av tiltak frem til konsesjonssøknad) få mulighet til å inngå avtale om reservasjon av kapasitet senere i utredningsløpet.

  • Hva koster utredninger og hvor lang tid tar det å realisere tiltaket?

    Tidsbruk og kostnader for nettforsterkninger avhenger av type tiltak. Tiltak i transmisjonsnettet er omfattende både ut fra planleggings- og gjennomføringstid. Det medfører ofte også store investeringskostnader. Den nødvendige myndighetsbehandling (konsesjon) kan ta lang tid. Vi oppgir her eksempler på tidsbruk og kostnader for utredningsfasene i veiledningsøyemed for å styre forventninger. Intensjonen er også å skape forutsigbarhet for våre kunder. Faktisk tidsbruk og kostnader vil kunne variere utenfor anslagene vi oppgir under.

    KVU står for konseptvalgutredning. En KVU starter formelt opp etter avtale er inngått med dere og gjennomføres med hensikt å konkludere i et konsept som videreføres til et prosjekt i Statnetts bygg- og anleggsdivisjon.

     

    Eksempel tidsbruk

    Eksempel kostnad

    Enkel KVU

    For eksempel økt transformeringskapasitet i eksisterende stasjoner

    1-4 måneder

    < 1 MNOK

    Mer omfattende KVU

    For eksempel ny stasjon eller mindre ledningstiltak

    6-12 måneder

    1-3 MNOK

    Stor KVU

    For eksempel større ledningstiltak som krever ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling

    6-12 måneder + 12-18 måneder ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling

    < 10 MNOK

     

     

    I noen tilfeller viser konseptvalgutredningen at tiltak i driften er gjennomførbart og mer samfunnsmessig rasjonelt enn nettforsterkningen. Eksempler kan være bruk av systemansvarliges virkemidler som systemvern og spesialregulering. Denne type tiltak må godkjennes av systemansvarlig og kan vanligvis gjennomføres i løpet av 1 – 12 måneder.

    Eksempler på tidsbruk etter konseptvalgutredning:

     

    Utrede og gjennomføre tiltak 

    Økt transformeringskapasitet

    3-4 år 

    Ny stasjon

    4-7 år 

    Ny kraftledning

    5-10 år 

     

  • Hvilken type kostnader dekker kundene?
    • Tariff for innmating/uttak: Det er nettkundene som dekker kostnadene ved å bygge og drifte nettet gjennom nettleien (tariffen). Statnett tarifferer transmisjonsnettet etter det til enhver tid gjeldende regelverk.
    • Anleggsbidrag: I noen tilfeller utløser en eller flere kunder investeringer i nettet. Dette kan skje enten ved at de ber om nettilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet enn det som følger av forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. Der inntil et fåtall kunder driver konkrete prosjekt i kraftsystemet skal nettselskap fastsette og kreve anleggsbidrag for slike investeringer.
    • Utredningskostnader: Kundene må også dekke sin forholdsmessige andel av kostnadene for utredninger. Dette gjelder utredninger fra og med konseptvalgutredning. I noen tilfeller er ikke kundens effektbehov og lokalisering konkretisert, og de ønsker å få utredet flere muligheter. Da kan nettselskapene ta betalt for å gjøre utredning.

    Kundene betaler ikke for driftsmessig forsvarlig-analysen nettselskapene gjør for å svare ut den første forespørselen om nettkapasitet. Det betyr at det ikke koster noe for kunden å få svar på om det er ledig kapasitet i punktet de ønsker å knytte seg til i.

  • Hva er sammenhengen mellom avtale om anleggsbidrag og rett til kapasitet (MW)?

    Dersom det ikke er kapasitet i eksisterende nett og det er behov for tiltak må dere først betale deres andel for utredning og deretter deres andel av anleggsbidrag basert på etterspurt kapasitet (MW) i henhold til inngått avtale. Denne avtalen blir inngått før Statnett tar beslutning om byggestart. Kundens rett til kapasitet avhenger av kundens egen fremdrift og faktisk utnyttelse, i tråd med avtalte vilkår om reservasjon av kapasitet. Hvis deres planer endrer seg, og omsøkt volum endres, vil også deres rett på nettkapasitet revurderes av netteier og eventuelt endres.

    I noen tilfeller kan det være gode grunner til å la dere beholde kapasiteten. Det er vanskelig på forhånd å ha helt klare retningslinjer for når kapasiteten faller bort eller ikke siden ulike kunders prosjekter er svært forskjellige. Dette vil imidlertid reguleres i avtalen mellom kunden og netteier.