- Flaskehalsinntektene som oppstår ved utveksling av kraft er svært volatile og vanskelige å forutse. Store flaskehalsinntekter skal komme strømkundene til gode gjennom lavere nettleie, sier konserndirektør i Statnett Gunnar G Løvås.

Tariffinntektene skal sammen med flaskehalsinntekter dekke Statnetts samlede kostnader knyttet til investeringer, drift og vedlikehold av transmisjonsnettet. Nettvirksomhet er underlagt monopolkontroll. Det innebærer blant annet at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fastsetter en ramme for Statnetts samlede inntekter.

Om Statnetts samlede inntekter overstiger tillatt inntekt oppstår en merinntekt. Denne skal innarbeides i tariffen for kommende år. Når merinntekten ligger an til å bli svært stor vurderer Statnett rutinemessig om det er grunnlag for å justere ned tariffen slik at inntektene raskt kan tilbakeføres strømkundene.

- Statnetts merinntekt er i praksis kundenes penger. En halvering av forbrukstariffen gjør at vi kan styre merinntekten mot null raskere. Flaskehalsinntekter bidrar til at vi kan holde tariffen for forbruk nede, og på et lavere nivå enn i årene før energikrisen traff Europa i 2022, sier Løvås.

Endringen trer i kraft fra 1. juli.

Arbeidet med ny modell for Statnetts tariffer fortsetter

Våren 2025 gjennomførte Statnett en høring av forslag til ny modell for fastsettelse av Statnetts tariffer. Den nye modellen handler om hvordan kostnadene skal fordeles framover i tid, mellom Statnetts kunder som er nettselskap, kraftproduksjon og industri.

Bakgrunnen for forslaget er å få på plass en modell som bedre bidrar til riktig utbyggingstakt av nytt nett, og økt utnyttelse av det nettet som allerede finnes, i tråd med Statnetts strategi.

- Strømnettet er et spleiselag. Det er betydelige behov for nettutvikling framover for å dekke samfunnets behov, og det innebærer økte investeringer og kostnader for Statnett. Vi opplever at dagens tariff har flere utfordringer med å oppnå formålet om å bidra til riktige investeringer til lavest mulig kostnad, sier konserndirektør Løvås.

Gjennom høringen har Statnett mottatt en rekke gode høringsinnspill med innvendinger og støtte til ulike deler av forslaget, som vi ønsker å bruke mer tid på sammen med interessentene. Samtidig forventes det høye flaskehalsinntekter de kommende årene som vil bidra til å holde tariffen relativt lav. Dette gir grunnlag for å bruke noe mer tid på å utvikle ny modell videre.

- Det er behov for å gjøre endringer i tariffmodellen. Gjennom høsten skal vi gjøre et grundig arbeid med å videreutvikle forslaget til ny modell for tariffene. Dette inkluderer en bred dialog med industrien, kraftselskaper, nettselskaper og kundeorganisasjoner. Målet er å få på plass en tariff som gir tydelige signaler om at kapasitet koster, og vil gi en riktigere utvikling av nettet fremover, avslutter Løvås.

Det tas sikte på et endelig vedtak om ny tariffmodell i første del av 2026. med sikte på innføring fra 2027. Statnett vil komme tilbake til hvordan aktører og organisasjoner med interesse for dette arbeidet skal involveres gjennom høsten.