– Statnett har investert 4,7 milliarder så langt i år. Det er 1,4 milliarder mer sammenlignet med første halvår 2024. For å møte samfunnets økende behov for kapasitet i kraftnettet, må det gjøres omfattende investeringer i årene som kommer, sier CFO og konserndirektør for Økonomi og finans i Statnett, Cathrine Lund Larsen. 

Høye systemdriftskostnader bidro til et negativt underliggende resultat for Statnett på 1,3 milliarder kroner i første halvår 2025.

– Det har vært store endringer i kraftsystemet i Norden. Automatisert balansering ble innført i mars og gir sammen med flytbasert markedskobling økt kapasitet i kraftsystemet, men har også bidratt til å øke reservekostnadene. Kostnadene i 2025 vil bli kompensert gjennom økt regulert tillatt inntekt i 2027, forklarer Cathrine Lund Larsen.

Reservekostnadene fremover er usikre, men har gått ned gjennom sommeren. Statnett og de andre nordiske systemansvarlige nettselskapene jobber kontinuerlig med å videreutvikle og justere den automatiserte balanseringen, slik at prissignaler og balansering blir så korrekt og effektiv som mulig.

– Statnett arbeider med å optimalisere effektiviteten i reservemarkedet, men vi forventer at kostnadene vil ligge på et høyt nivå også i tiden fremover, sier Lund Larsen. 

Stort behov for nettinvesteringer

I løpet av de neste ti årene skal Statnett mer enn doble investeringene sammenlignet med foregående tiårsperiode. I løpet av første halvår 2025 har pågående nettanleggsportefølje økt fra rundt 159 til 188 milliarder kroner. Antallet pågående prosjekter har økt fra 214 til 235.

Utbyggingsaktiviteten i Statnett vil øke betydelig de kommende årene for å sikre et sterkt nett og kraftsystem i hele landet. Kraftsystemet vårt er kritisk infrastruktur og en viktig del av totalforsvaret. Statnetts investeringer vil bidra til økt overføringskapasitet, styrket sikkerhet og lavere prisforskjeller.

– Økt aktivitet og et presset globalt leverandørmarked er med på å drive opp prisene både i det enkelte prosjekt og totalt sett for Statnett. Derfor jobber vi målrettet med kostnadsreduksjoner i alle våre prosjekter og i driften, sier Cathrine Lund Larsen.

Øker kraftflyten i dagens nett

Første halvår 2025 har det vært store prisforskjeller mellom nord og sør. Årsaken er forskjeller i hydrologisk balanse og at overføringskapasiteten i nettet er begrenset både på norsk og svensk side. Statnett prioriterer derfor tiltak for å øke kraftflyten mellom nord og sør, både når det gjelder å forsterke dagens nett og å bygge nytt. Et viktig bidrag i dette arbeidet er ledningen Aurland-Sogndal, som skal spenningssettes i høst.

– Vi gjør mange tiltak for å få mer ut av det nettet vi allerede har, i tillegg til å bygge nytt. På kort sikt temperaturoppgraderer vi eksisterende linjer, og tar i bruk ny teknologi slik at vi kan optimalisere tilgjengelig kapasitet. Vi øker også utnyttelsen av utvalgte transformatorer, forklarer Lund Larsen.  

Flaskehalsinntektene mer enn doblet 

Flaskehalsinntektene endte på 7,3 milliarder kroner i første halvår 2025 mot 3,3 milliarder i første halvår 2024. De økte flaskehalsinntektene bidro til positiv kontantstrøm fra driften og positivt regnskapsmessig resultat (737 millioner kroner) i første halvår, til tross for de økte systemdriftskostnadene. På grunn av høye flaskehalsinntekter ble det i første halvår 2025 også utbetalt 488 millioner kroner i kompensasjon til underliggende nett.  

Statnetts finansielle resultater  

(Alle tall i mill. NOK)  

1. halvår 2025  

1. halvår 2024  

Underliggende resultat  

-1 261  

1 176

Tillatt inntekt fra regulert virksomhet  

8 651  

9 223  

Driftskostnader  

9 568  

7 075  

Regnskapsmessig resultat  

737  

-313  

Regnskapsmessige driftsinntekter  

11 530  

7 823  

Flaskehalsinntekter  

7 338  

3 295  

Mer(+)- og mindre(-)inntekt  

2 536  

-1 910  

Akkumulert merinntekt ved periodens slutt  

7 097  

1 981  

Investeringer  

4 744  

3 376  

  • Det underliggende resultatet er det som best gjenspeiler Statnetts finansielle resultater. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) setter en grense for tillatt inntekt, og det underliggende resultatet er basert på dette. Ettersom drifts- og systemdriftskostnader inngår i tillatt inntekt med to års tidsetterslep, vil også underliggende resultat variere mye i enkeltår. Systemdriftskostnadene økte med 2 milliarder kroner i første halvår 2025 i forhold til tilsvarende periode i fjor.
  • Regnskapsmessig resultat endte i første halvår 2025 på 737 millioner kroner, mot et negativt regnskapsmessig resultat i første halvår 2024. Bedringen i regnskapsmessig resultat skyldes i hovedsak betydelig høyere flaskehalsinntekter, noe motvirket av økte systemdriftskostnader. Tariffinntektene har også økt.  
  • Forskjellen mellom regnskapsmessig resultat og underliggende resultat, omtalt som mer- eller mindreinntekt, justeres gjennom endring i fremtidig nettleie. I tillegg kan Statnett betale direkte ut til underliggende nett i tråd med midlertidig forskrift. Statnetts regnskapsmessige akkumulerte inntekter over tid tilsvarer regulert tillatt inntekt.  
  • Styret i Statnett godkjente 28. august halvårsrapporten for 2025. Statnetts halvårsrapport er vedlagt.