Den nye modellen for ubalanseavregning i Norden, er den første av nøkkelmilepælene i Nordic Balancing Model-programmet (NBM).
- Dette er et viktig første skritt for å sikre et harmonisert og robust ubalanseoppgjør for fremtiden, sier Alexander Jansson i Statnett, programdirektør for NBM.
Forberedelsene til overgangen har vært godt forankret hos markedsaktørene, og alle berørte parter bør være godt forberedt på dagens start.
I Norge har det også tidligere vært én balanse og én pris. Fram til 2009 ble alle ubalanser avregnet til samme pris i Norge. Kravene om å anmelde og planlegge i balanse samt å følge produksjonsplan har vært og vil fortsette å være krav som ligger fast i forskrift om systemansvar. Et tydelig regelverk og god oppfølging av aktørenes posisjoner vil sikre god balanseplanlegging også fremover.
- Det er veldig oppmuntrende å se det gode samarbeidet mellom TSOer, markedsaktører og nasjonale reguleringsmyndigheter. Jeg er veldig glad for at det første delprosjektet i NBM-programmet nå er i drift, sier Jansson.
Bakgrunn
Beslutning om å implementere én pris og én balanse for ubalanseavregning ble fattet i oktober 2019 av de fire nordiske systemoperatørene, Svenska kraftnät, Energinet, Fingrid og Statnett.
I den tidligere ubalansemodellen var det separate ubalanser for produksjon, forbruk og handel, og ubalansene ble beregnet og avregnet separat for disse ubalansene. I tillegg ble produksjons- og forbruks- og handelsubalanser priset forskjellig. Den nye modellen bruker én pris for ubalanseavregningsperioden, og de grunnleggende prinsippene er harmonisert med regelverk i Norden og Europa.