Etter at konsesjon til kabel i grøft og tunnel ble gitt, har Statnett fått gjennomført detaljerte vurderinger av hvordan kabelanlegget kan bygges. Hele traseen er gjennomgått på nytt.
Nye faglige vurderinger og utredninger viser at løsningen Statnett har tillatelse til, ikke lar seg gjennomføre uten omfattende og kostnadskrevende tiltak. Gjennomgangen har avdekket større plassbehov, mer krevende grunnforhold og omfattende konflikter med eksisterende infrastruktur i bakken enn det som tidligere var lagt til grunn.
Samlet gir dette så store belastninger på natur og nærmiljøet, at Statnett vil søke om å endre løsningen til å bygge tunnel på hele strekningen.
— En sammenhengende tunnel gir en sikker og robust løsning med færre inngrep i nærmiljøet. Tunnelen kan brukes over flere generasjoner, og kablene vil ligge godt beskyttet mot ytre påvirkninger, sier prosjektleder i Statnett, Hans Herlofsen.
Å fornye forbindelsen mellom Hamang og Smestad er en del av et større arbeid med å oppgradere strømnettet i Stor-Oslo, som i dag har et kraftunderskudd og er avhengig av tilførsel av strøm fra andre deler av landet.
— Dette er et stort infrastrukturprosjekt som berører mange, og Statnett ønsker dialog med naboer, kommuner og berørte aktører i den videre planleggingen, sier Herlofsen.
Svært utfordrende å bygge etter dagens tillatelse
I 2019 søkte Statnett om tillatelse til å fornye dagens luftledning fra 1952, med ny luftledning eller kabel i grøft og tunnel. Løsningen som den gangen ble skissert for kabelanlegget, var ikke prosjektert i detalj. Dette er bakgrunnen for at Statnett, med bistand fra Cowi, har gjennomgått og vurdert hele traseen på nytt.
Grøfteløsningen krever vesentlig mer plass enn forutsatt. Flere steder er grunnforholdene krevende, og det oppstår omfattende konflikter med eksisterende infrastruktur i bakken som må legges om. I tillegg er det kompliserte kryssinger av vei, elv og t-bane, samt trange gater og kupert terreng, noe som gjør løsningen svært krevende å bygge.
Tunnelen gir færre inngrep og god sikkerhet
Flere måter å løse utfordringene på er vurdert.
— Den samlede vurderingen er at en tunnel mellom Hamang og Smestad er den mest gjennomførbare løsningen, sier Herlofsen.
Tunnelen kan benyttes som strømanlegg i generasjoner, forenkler drift og vedlikehold og kan utvides med flere kabler dersom det blir behov for økt kapasitet i fremtiden. Når kablene ligger i tunnel, er de godt beskyttet mot ytre påvirkning, noe som styrker forsyningssikkerheten inn mot et tett befolket område med høyt strømforbruk.
Tunnelløsningen gir samlet sett mindre belastning på nærmiljøet enn bygging av kabel i grøft. De planlagte inngrepene på Lysejordet og Hagabråten kan unngås, og områder som i dag er berørt av byggeforbudssoner kan frigjøres til annen bruk.
Nye kostnadsberegninger
Nye kostnadsberegninger tilsier at løsningen med kombinasjon av grøft og tunnel trolig vil bli dyrere enn tunnel hele strekningen. En sammenhengende tunnel er anslått å koste mellom 5 og 7,2 milliarder kroner. Normalt vil kabel i grøft koste vesentlig mindre enn kabel i tunnel. I dette prosjektet vil grøfteløsningen imidlertid kreve svært kostnadskrevende tiltak for å kunne gjennomføres og kan derfor totalt sett bli oppimot én milliard kroner dyrere enn en sammenhengende tunnel. Samtidig innebærer grøfteløsningen en lengre anleggsperiode og større usikkerhet og gjennomføringsrisiko enn tunnel hele veien.
I tillegg har det vært en betydelig kostnadsutvikling i bransjen de siste årene, med økte leverandørpriser og høyere renter. Dette gjør prosjektene dyrere, og på enkelte kritiske deler er prisene mangedoblet.
Hva skjer videre nå?
Statnett vil nå utarbeide en søknad om endret løsning, og denne søknaden vil være klar tidligst mot slutten av året. Statnett legger til grunn at søknaden blir sendt på offentlig høring, hvor alle som ønsker det kan sende inn innspill.
Før søknaden sendes, vil Statnett gjennomføre grunnundersøkelser langs den planlagte tunneltraseen. Grunneiere som blir direkte berørt vil bli kontaktet.
Statnett vil deretter utarbeide en «detaljplan» som viser hvordan anlegget skal bygges og hvordan miljøhensyn og lokalsamfunn skal ivaretas under byggeperioden. I denne fasen vil Statnett gå i dialog med nærmiljøet, Bærum og Oslo kommuner og andre berørte aktører. Detaljplanen må også sendes til myndighetene for behandling før byggearbeidene kan starte.
Parallelt arbeider Statnett med planene for å utvide og fornye Bærum transformatorstasjon i Gamle Ringeriksvei. Både søknaden om endret løsning for kabelanlegget og konsesjonssøknad for Bærum transformatorstasjon vil tidligst bli sendt mot slutten av året.
