De siste årene har kraftmarkedene gjennomgått mange store endringer. 2025 var intet unntak. To sentrale begivenheter skiller seg ut. Den første er innføringen av automatisert balansering og flaskehalshåndetering (mFRR EAM). Automatisering av disse prosessene er avgjørende for å håndtere et stadig mer komplekst og integrert kraftsystem, med større og raskere variasjoner i kraftproduksjon og mer fleksibilitet i kraftforbruket.
Den andre begivenheten er endring i tidsoppløsningen fra 60 minutter til 15 minutter for døgnmarkedet i hele Europa, overgang til 15 minutter i intradagmarkedet i Norden og ved mFRR EAM. Finere tidsoppløsning legger grunnlaget for høyere presisjon i produksjons- og forbruksplaner, mer effektiv ressursutnyttelse og forbedret frekvenskvalitet.
- Overgangen til automatisert balansering, det første hele året med flytbasert markedskopling og overgang til 15 minutters i døgnmarkedet har preget 2025. Endringene er fundamentale, har stor betydning for aktørene i kraftmarkedet og er helt nødvendige for å håndtere kraftsystemet på en effektiv måte i årene som kommer, sier Statnetts konserndirektør for Systemdrift og marked Peer Olav Østli.
Mye kraftproduksjon og høyt forbruk
Rapporten viser at det aldri før har blitt produsert mer kraft i Norge enn i fjor. Årsproduksjonen i 2025 var på hele 161,9 TWh. Forbruket var 139,2 TWh, som er det nest høyeste som er målt i Norge. Til tross for høyt forbruk ga den høye produksjonen et stort kraftoverskudd på 22,7 TWh. Også dette er rekord.
- 2025 var et år med mye tilsig i Nord- og Midt-Norge. Dette bidro i stor grad til produksjonsøkningen på 4,7 TWh sammenlignet med 2024. Samtidig var det et mildt år. Korrigert for temperatur var forbruket på 141 TWh, som er det høyeste som er registrert i Norge. Våre analyser viser at det er sterke underliggende drivere for høyere kraftforbruk og mindre kraftoverskudd i årene framover, sier konserndirektør Østli.
Høye reservekostnader i 2025
Som systemansvarlig har Statnett ansvar for å sikre at det er balanse mellom forbruk og produksjon i kraftsystemet til enhver tid. Derfor kjøper vi reserver for å håndtere ubalanser som oppstår i sanntid. Statnetts reservekostnader endte på 5,6 milliarder kroner i 2025. Mye er av dette er knyttet til kapasitetsmarkedet for mFRR, som driver veksten i volum og kostnader de siste årene.
- Automatisert balansering fungerer godt. Samtidig kommer kostnaden for å holde balansen i et kraftsystem med økt volatilitet og økt utnyttelse av nettet mer til syne. Videreutvikling av verktøy, prosesser og metoder i balanseringen står høyt på agendaen og vi ser at dette gir resultater i form av lavere kostnader mot slutten av fjoråret og inn i 2026. På sikt forventer vi derfor at kostnadene vil stabilisere seg på et lavere nivå enn i fjor, sier Peer Olav Østli.