Med større andel av kraft som ikke kan reguleres vil vi få et økende behov for fleksibilitet i det nordiske kraftsystemet. Økt andel av fleksibilitet kan bidra til å skape balanse både ved overskuddsproduksjon og når det er lite vind- og solkraft, og er nødvendig for å bevare tilstrekkelig forsyningssikkerhet og gjøre det mulig å utvikle et kostnadseffektivt grønt kraftsystem. Statnett publiserer nå to rapporter om fleksibilitet. Den ene er Statnetts analyse av fleksibilitet i det nordiske kraftmarkedet på lang sikt, og den andre er et diskusjonsnotat skrevet i samarbeid mellom de fire nordiske TSO-ene om aggregering av forbruk og produksjon i balansemarkedene.

Fleksibilitet i det nordiske kraftmarkedet

Rapporten "Fleksibilitet i det nordiske kraftmarkedet" analyserer potensial, barrierer og forventninger til ulike former for fleksibilitet. Vi ser også på hva tilførsel av ny fleksibilitet har å si for prisvariasjonen i det nordiske spotmarkedet frem mot 2030 og 2040. Dette er en del av vårt kontinuerlige arbeid for å bedre kunne forstå utviklingen i kraftsystemet og forbedre våre beregninger av den samfunnsøkonomiske nytten ved å forsterke nettet.

- Det finnes mange typer fleksibilitet, og hver av dem har et stort potensial til å kunne dempe ubalansene i kraftmarkedet. Forbrukerfleksibilitet, samspill med varmesektor, vannkraft, energilagring og nett vil alle spille en viktig rolle her, forteller Vegard Holmefjord, analytiker i Markedsanalyse i Statnett.

- Vi forventer likevel at prisvariasjonene kommer til å øke med mer vind- og solkraft, selv om det blir tilført mye ny fleksibilitet.

Unlocking flexibility

Statnett har også i samarbeid med de andre nordiske TSO-ene Svenska kraftnät, Energinet og Fingrid laget et diskusjonsnotat om aggregering og aggregatorer i balansemarkedene. Målet er å utløse mer av fleksibilitetspotensialet i kraftsystemet.

Aggregering er å kombinere fleksibilitet fra mindre forbrukere og produsenter for å kunne by denne fleksibiliteten inn i energi- og balansemarkeder. Det er et av verktøyene som kan brukes for å balansere kraftsystemet effektivt og bidra til å styrke forsyningssikkerheten.

- Selv om det allerede finnes tekniske løsninger for aggregering, er tilbydere i dagens reservemarked hovedsakelig store produksjons- og forbruksenheter. Nytt regelverk fra EU i form av "Clean Energy for all Europeans" søker å redusere barrierer og å sørge for at alle som ønsker å tilby balansetjenester skal få tilgang til dette, forteller Kari Dalen, seniorrådgiver i System- og balansetjenester i Statnett.

- De nordiske sentralnettsoperatørene har en målsetning om å harmonisere reglene for aggregering i balansemarkedene i Norden. Det betyr at aktører kan forholde seg til ett konsept istedenfor fire ulike nasjonale konsept i Norden. I tillegg til nordisk samarbeid, arbeider Statnett med å utvikle prøveordninger og piloter som kan tilrettelegge for at mer av fleksibiliteten i kraftsystemet blir tatt i bruk.