Hvordan tildeles områder?
Før et område for fornybar kraftproduksjon kan bli tildelt til en aktør, er det flere steg som må gjennomføres. Statnett bidrar i flere av disse stegene.
Første steg er å identifisere mulige havvindområder, mens neste steg er å gjennomføre en strategisk konsekvensutredning (SKU) av disse områdene. Begge disse stegene ledes av NVE på oppdrag fra Energidepartementet.
På bakgrunn av dette arbeidet kan Kongen i Statsråd åpne konkrete områder for fornybar kraftproduksjon til havs. Deretter vil Energidepartementet lyse ut konkurranser om å utvikle områder, før de til slutt tildeler områdene til en havvindutvikler. Prosessen er regulert gjennom Havenergilova.
I Norge ble de første områdene for fornybar kraftproduksjon til havs identifisert i 2009, med en påfølgende strategisk konsekvensutredning. Det førte til at Sørlig Nordsjø II og Utsira Nord ble åpnet for havvind i 2020. I 2022 ble NVE bedt om å identifisere nye områder etter samme prosess. NVE identifiserte 20 nye områder for havvind, med en påfølgende strategisk konsekvensutredning som ble levert juni 2025.
Sørlig Nordsjø II og Utsira Nord
Per mai 2025 har Norge lyst ut to havvindområder: Sørlig Nordsjø II og Utsira Nord.
Sørlig Nordsjø II ble utlyst i mars 2023, og inngår i det identifiserte havvindområdet Sørvest F. I mars 2024 gjennomførte myndighetene en første auksjon for utbygging av havvind. Ventyr vant auksjonen med et bud på 115 øre/kWh og ble tildelt eneretten til å søke om konsesjon for utbygging av 1500 MW havvind.
Ventyr sendte i mai 2024 melding til NVE om utbygging av Sørlig Nordsjø II. Anlegget er meldt tilknyttet Kvinesdal stasjon, med flere traséalternativer, et stasjonsanlegg til havs og en omformerstasjon på land. I oktober 2024 fastsatte NVE utredningsprogram for henholdsvis nettløsningen og havvindanlegg. Ventyr planlegger for å levere søknad i løpet av 1. kvartal 2026, og anlegget skal etter planen være idriftsatt innen utgangen av 2031.
Utsira Nord er et flytende havvindområde utenfor Haugalandet som inngår i det identifiserte havvindområdet Vestavind F. Energidepartementet lyste den 19. mai 2025 ut konkurranse om tre prosjektområder for flytende havvind på 500 MW hver. Frist for å levere søknad er satt til 15. september. Ett av områdene vil motta statsstøtte på 35 milliarder kroner.
NVE har gjennomført en strategisk konsekvensutredning av havvindområder
I juni 2025 presenterte NVE siste del av den strategiske konsekvensutredningen av de opprinnelig identifiserte 20 havvindområdene. Utredningene danner grunnlag for eventuelle nye åpninger av områder for havvind og annen fornybar kraftproduksjon til havs.
Allerede i november 2024 leverte NVE første del av utredningene for de tre første områdene: Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F (Utsira Nord). Energidepartementet valgte i februar å foreløpig ikke gå videre med andre utlysninger i 2025 enn Utsira Nord.
I del to av konsekvensutredningen har NVE vurdert områdene fra to perspektiv: teknisk-økonomisk egnethet og konsekvensene områdene vil ha for miljø- og samfunnsinteresser.
De fire områdene Vestavind C og Sørvest-områdene B, C og D kommer ut som mer teknisk-økonomisk egnet og med lavere samlede konsekvenser sammenliknet med de øvrige havvindområdene.
Vestavind D og Sønnavind A kommer ut med tilsvarende teknisk-økonomisk egnethet, men har høyere konsekvenser for miljø- og samfunnsinteresser.
Statnett har pekt på gunstige tilknytningsområder i Norge
I arbeidet med de strategiske konsekvensutredningene har NVE bedt Statnett om å vurdere konsekvenser for kraftsystemet, nettilknytningsløsninger, å anbefale rekkefølge for tildeling av områdene, og å se på samordnede løsninger med andre næringer til havs. Statnett sendte innspill til Vestavind F og Vestavind B i november 2024, og for de øvrige havvindområdene i april 2025.
I et kraftsystemperspektiv anbefaler vi havvindområder som kan tilknyttes nettområdene Bergensområdet og Romsdalen sammen med en videreutvikling av de mest modne havvindprosjektene som kan tilknyttes i Sør-Rogaland og Agder og på Haugalandet.
Dette er områder med eksisterende og planlagt forbruk, som enten har god nettkapasitet for ny produksjon, eller det er planlagt oppgradering av nettet grunnet i forbruksvekst og reinvesteringer.
Kostnaden for nettilknytningen kan avgjøre hvilke havområder som det er mest rasjonelt å bygge ut, og være utslagsgivende for om et havvindanlegg realiseres eller ikke.
Dersom det er flere havvindområder som kan tilknyttes samme nettområde bør havvindområdene med antatt best lønnsomhet, og som kan tilknyttes med lavest nettkostnader, prioriteres.
Inkludert allerede reservert kapasitet har vi totalt identifisert mulighet for havvind-tilknytninger opp mot 12 GW i dagens og planlagt nett. Med planlagt nett mener vi dagens nett pluss konkrete tiltak og utbygginger av nettet hvor vi har igangsatte prosjekter.
Det vil si at disse tilknytningene kan være mulige uten behov for nye større nettutviklingstiltak på land utover de investeringene som allerede er beskrevet i våre områdeplaner.
For å håndtere store volum havvind er det en forutsetning å spre tilknytningen av havvind mot flere nettområder. Store mengder havvind til ett nettområde vil påvirke stabiliteten i kraftsystemet, i tillegg til å gi flaskehalser og begrensinger for systemdriften. Det vil derfor være bedre å bygge ut havvind flere steder, fremover å fylle opp et område av gangen.