Statnett anskaffer systemtjenester gjennom å utvikle markedsløsninger og stille krav til anleggenes funksjonalitet. Systemansvarlig bestemmer spesifikke innstillinger eller aktivering av generell funksjonalitet ved vedtak innenfor rammene til eksisterende fos § 14-vedtak eller tilsvarende.

Systemansvarlig skal etter fos § 27 betale konsesjonærene for pålagt leveranse av enkelte systemtjenester. Vedtak om leveranse og betaling for systemtjenestene fattes separat og gjelder for ett år av gangen. 

  • Vedtak om leveranse av systemtjenester (jf. fos § 9) omfatter krav til grunnleveranse for regulerstyrke.
  • Vedtak om betaling for systemtjenester (jf. fos § 27) omfatter periodeskift, regulerstyrke og tilhørende roterende reserve, reaktiv effekt og systemvern.

Funksjonskrav

Grunnleveranse - minstekrav til regulerstyrke

Grunnleveranse er systemansvarliges minstekrav til regulerstyrke fra produksjonsanlegg med installert ytelse over 10 MVA. Regulerstyrken gjør at den aktive effekten fra produksjonsanlegget reguleres proporsjonalt med frekvensavviket. Regulerstyrken benyttes aktivt i frekvensreguleringen, og bidrar til å sikre stabil drift av kraftsystemet i normal- og separatdrift. 

  • I normaldrift opererer kraftsystemet balansert og stabilt.
  • Separatdrift oppstår når en del av nettet frakobles kraftsystemet, og driftes som en elektrisk øy. Dette kan skje ved feilhendelser eller planlagt vedlikehold.

For at kraftverk skal oppdage separatdrift og automatisk endre sine innstillinger, stiller systemansvarlig krav til FCR-I-funksjon (FCR-Island Operation) på synkrone produksjonsanlegg. Standardinnstillingen for aktiveringsterskelen for FCR-I er 49.00 Hz for lav frekvens og 51.00 Hz for høy frekvens.

For mer informasjon om grunnleveranse, se 

Systemvern 

Systemvern brukes for å unngå sammenbrudd i nettet eller for å øke overføringsgrenser i regional- og transmisjonsnettet. Automatiske koblinger utløses ved utfall av enkelte komponenter eller hvis kritiske frekvens-, spenning- eller strømgrenser nås.

Systemansvarlig vedtar plassering og krav til funksjonalitet for systemvern. Systemansvarlig skal betale for kostnadene forbundet med systemvern.

Systemvern omfatter

  • Belastningsfrakobling (BFK): Automatisk utkobling av last for å avlaste nettet ved feil eller overbelastning. Dette inkluderer også lastfrakobling ved underfrekvens (LFDD).
  • Produksjonsfrakobling (PFK): Automatisk utkobling av kraftproduksjon for å hindre overbelastning eller ustabilitet i nettet.
  • Nettsplitt: Automatisk deling av kraftsystemet i mindre områder for å begrense konsekvensene av feil.
  • Nødeffekt på HVDC-forbindelser: Automatisk reduksjon av kraftflyt på likestrømskabler (HVDC) ved feil eller overlast for å beskytte nettet.

For mer informasjon, se

Reaktiv effekt og spenningskontroll

Reaktiv effekt er en lokal tjeneste som er nødvendig for å holde spenningen stabil og de elektriske tapene lave. Reaktiv effekt kan ikke overføre nyttbar energi, men fører til at strømmen blir unødvendig stor, noe som gir økte tap i form av varme i ledninger og kabler.

Ved høy belastning må det ofte produseres reaktiv effekt for å hindre spenningsfall, mens det ved lav belastning kan være behov for å konsumere reaktiv effekt for å unngå for høy spenning. Produksjonsanlegg, transformatorer og annen nettinfrastruktur bidrar til å balansere dette lokalt.

Produksjonsanlegg spiller også en viktig rolle ved plutselige endringer i kraftsystemet, for eksempel etter feil eller raske lastendringer. De kan bidra til å stabilisere spenningen raskt og dempe uønskede forløp som ellers kunne utviklet seg til mer alvorlige hendelser ved å operere i reguleringsmodus spenningskontroll, noe Statnett krever.

 I normaldrift holder produksjonsanlegget avtalt settpunkt for spenning og har ingen leveranse av reaktiv effekt. På den måten har det mulighet til å stabilisere spenningen ved plutselige endringer.

Settpunkt for spenning avtales med netteier, eventuelt koordinert med Statnett. Andre måter å regulere reaktiv effekt på (f.eks. MVAr-kontroll eller cosphi-kontroll) er ikke tillatt med mindre det er gitt tillatelse til dette i eget vedtak. Systemansvarlig kan fatte spesifikt vedtak som pålegger aktører i regional- eller transmisjonsnettet høy reaktiv leveranse ut over de grenser som er satt. Dette skal systemansvarlig betale for.

Høy utveksling av reaktiv effekt betyr at den reaktive leveransen er over +40 % (kapasitiv) eller -20 % (induktiv) av aktiv produksjon.

For mer informasjon, se retningslinjer for praktisering av forskrift om systemansvaret §15.

Svartstart

Svartstart er det første steget i å gjenopprette strømforsyningen etter et omfattende strømbrudd med spenningsløst nett, og gjør det mulig å starte opp produksjonsanlegg uten tilkobling til resten av nettet.

Produksjonsanlegg med mulighet for svartstart kan starte selvstendig ved hjelp av interne systemer, som kontrollert pådrag av vann, dieselaggregater eller batterier, og brukes deretter til å gradvis koble til andre produksjonsanlegg og nettstasjoner slik at hele eller deler av nettet bygges opp igjen.

Svartstart er en kritisk systemtjeneste som sikrer at kraftsystemet kan komme tilbake i drift selv etter store feil, og er derfor viktig for både pålitelighet og beredskap i kraftsystemet.

Evnen til svartstart er bestemt gjennom kraftberedskapsforskriften og gjelder produksjonsanlegg klasse 2 og 3. For mer informasjon, se 

Periodeskift

Periodeskift er et tiltak Statnett benytter for å redusere strukturelle ubalanser i kraftsystemet. Når planlagte produksjonsendringer på stasjonsnivå overstiger 25 MW, kan systemansvarlig stille krav om at aktøren tilbyr periodeskift.

Dette innebærer at den planlagte produksjonsendringen kan flyttes fem minutter fram eller tilbake i tid. Dette meldes inn gjennom budprosessen i mFRR-markedet ved bruk av budattributtet “periodeskift”. Konsesjonærer kan velge å tilby periodeskift uten å tilby standardproduktet for mFRR.

Periodeskift aktiveres for å sikre en jevn balanse når planlagt produksjonsendring ikke samsvarer med endringer i forbruk og utveksling, typisk ved tider på døgnet der det er store endringer.

Dette kommer av at tidsoppløsningen i energimarkedet gjør at produksjon og utveksling på utenlandskabler endrer seg stegvis, mens forbruket endrer seg gradvis. Aktører må ha tekniske løsninger for elektronisk mottak og håndtering av aktiveringssignaler fra Statnett.

For mer informasjon, se retningslinjer for praktisering av forskrift om systemansvaret §8b.

Produksjonstilpasning

Produksjonstilpasning er et virkemiddel som Statnett benytter for å sikre stabil drift av kraftsystemet i situasjoner med planlagte driftsstanser eller etter driftsforstyrrelser.

Produksjonstilpasning brukes i områder hvor det er begrenset konkurranse i aktiveringsmarked for mFRR og mFRR-D, for eksempel når det bare er én eller svært få leverandører av reserver i et område med midlertidig begrenset overføringskapasitet. 

Tjenesten innebærer at leverandører etter vedtak fra Statnett må redusere eller justere sin kraftproduksjon. Dette bidrar til å unngå overlast, sikre spennings- og frekvensstabilitet og ivareta sikker drift i hele kraftsystemet.

For mer informasjon, se retningslinjer for praktisering av forskrift om systemansvaret §8b.

Markedstjenester

Mer informasjon finner på nettsidene om reservemarkeder.