Statnetts analyse har vært en del av det faglige grunnlaget for utvalgets rapport (spesielt omtalt i kapittel 25 i rapporten)

Statnetts analyse ser spesielt på hvordan kjernekraft kan påvirke flyt, flaskehalser og priser i det norske kraftsystemet. Vi har gjort en kombinert nett- og markedsanalyse, tilsvarende som vi bruker i alle øvrige analyser i Statnett.  

Deler av Statnetts innspill er også del av vår Analyse av Transportkanaler (ATK), som ble publisert i november 2025.

Statnett har ikke tatt stilling til lønnsomhet, hverken bedrifts- eller samfunnsøkonomisk, eller om Norge bør satse på kjernekraft.  

Sentrale budskap fra Statnetts analyse

Betydning av kjernekraft for nettutviklingen

  • Statnett har i flere sammenhenger påpekt at det er positivt med ny kraftproduksjon, og det er spesielt gunstig i områder med kraftunderskudd og/eller høy forbruksvekst. Størrelse på ny produksjon må tilpasses regional energibalanse. Større produksjonsenheter kan etableres der det er sterkt masket nett og flere større transformatorstasjoner. I områder med svakere nett, hvor samspill mellom produksjon og forbruk er enda viktigere, er det mer aktuelt med mindre enheter.   
  • Kjernekraft kan i hovedsak ikke erstatte planlagte nettforsterkninger i transportkanalene, men kan i enkelte tilfeller redusere behovet for lokale nettforsterkninger. Planlagte nettoppgraderinger i transportkanaler fram til år 2040-45 er nødvendige uansett, da store deler av tiltakene er reinvesteringer av eksisterende infrastruktur, hvor vi øker kapasiteten ved å oppgradere eksisterende 300 kV-nett til 420 kV. Mye av dette må gjøres uavhengig av veksten i kraftforbruket. Kjernekraft kan redusere behovet for enkelte lokale/regionale kraftledninger, hvis kjernekraft og nytt forbruk plasseres i nærheten av hverandre. Dette gjelder først og fremst behovet for nye ledninger, men ikke nødvendigvis stasjoner.  
  • I likhet med utbygging av vind- og vannkraft vil kjernekraft gjøre det mulig å tilknytte mer forbruk i det planlagte nettet.  
  • Ved utbygging av større produksjonsenheter vil Østlandet være en gunstig plassering ut fra energibalanse og nett. Kjernekraft på Østlandet kan også dekke opp for en høy forbruksvekst andre steder i Sør-Norge når planlagte nettforsterkninger i transportkanalene er gjennomført. Nettbegrensinger mellom midt/nord og Sør-Norge gjør at økt produksjon i NO3 egner seg best til å forsyne forbruksvekst i samme region. 

Betydning av kjernekraft for driften av kraftsystemet  

  • Det er positivt med mer kraftproduksjon, og spesielt regulerbar kraftproduksjon. Kjernekraft kan bidra med både energi og effekt. Kjernekraftens evne til å styre produksjon er nyttig for å unngå ubalanser i kraftsystemet.  
  • Kjernekraft har gode og viktige systembærende egenskaper som inerti, reaktiv effekt og kortslutningsytelse, som er viktige for driften av kraftsystemet. For å nyttiggjøre noen av disse systemegenskaper er geografisk plassering viktig.   
  • Samtidig er vi ikke avhengig av kjernekraft for sikker og stabil drift fremover: som systemansvarlig må vi planlegge og iverksette tiltak for å sikre at det er tilstrekkelig med egenskaper for å dekke et bredt spekter av driftstilfeller. Kraftsystemet må fungere uavhengig av hvor kraften kommer fra; - både uten eller med kjernekraft, eller når kjernekraften er ute av drift. Det er flere måter å sikre viktige egenskaper i kraftsystemet, og egenskaper som kjernekraft bidrar med kan også oppnås på andre måter (markeder, krav og investeringer), med kjent teknologi.  
  • Statnetts reservekostnader har økt betydelig de seneste årene.  Det er stor usikkerhet om langsiktig kostnadsnivå. Nye teknologier, som batterier, og flere nye aktører vil påvirker dette.  

Hvor og hvordan kjernekraft best bør tilknyttes 

  • Kjernekraft bør etableres hvor det er gunstig for kraftsystemet, og ikke styrt av enkelt-prosjekter lokalt. Det er stor frihet til å velge lokasjon av kjernekraftverk, til forskjell fra vann- og vindkraft som utnytter stedspesifikke ressurser. Dette bør utnyttes til å velge gunstig lokasjon ut fra et kraftsystemperspektiv (og andre samfunnsinteresser), hvor en ser på mulig samordning med kraftnett og næringsvirksomhet.  
  • Etablering av kjernekraft bør ikke følge vanlig tilknytningslogikk med tilknytningsplikt, men bygge på en samlet systemvurdering. En statlig involvering vil kunne gi bedre koordinering og raskere fremdrift.  
  • At kjernekraft kan bli aktuelt i fremtiden, må ikke forsinke utvikling av kjente løsninger nå. Det er viktig med tidlig avklaring om vi ønsker å satse på kjernekraft, for å unngå feil-investeringer i andre produksjonsteknologier og systemdesign generelt