Energireguleringen forutsetter at nettselskap som er direkte tilknyttet transmisjonsnettet må avklare at det er ledig kapasitet i transmisjonsnettet før de tilknytter kapasitet til kunder i eget nett. Nettselskapet skal melde inn til Statnett tilknytningssaker med planlagt avtalt kapasitet fra og med 5 MW der effektbehov og lokalisering er rimelig avklart for å få avklart om den økte utvekslingen i tilknytningspunktet er driftsmessig forsvarlig (DF).

Behandling av tilknytningssaker

For behandling av tilknytningssaker er landet delt inn i områder som ivaretas av ansvarlige kontaktpersoner. Du kan ta kontakt med oss for veiledning og oppfølging. Nederst på denne siden ser du kontaktinformasjon for de ulike landsdelene.

Nederst på siden finner du også skjema for bestilling av tilknytning til nettet. 

Nettselskap som er direkte tilknyttet transmisjonsnettet skal benytte følgende prosess for å avklare sine nåværende og fremtidige kapasitetsbehov med Statnett

Forespørsel om økt kapasitet til enkeltkunder med planlagt avtalt effekt fra og med 5 MW skal sendes til Statnett for egen vurdering.

Forespørsel om økt kapasitet til enkeltkunder med planlagt avtalt effekt fra og med 5 MW skal sendes til Statnett for egen vurdering.

Avklaring av kapasitet til vekst i vanlig forbruk

Hovedregelen i tilknytningsprosessen er først-til-mølla prinsippet, men nettselskapene har anledning til å holde av noe kapasitet til vanlige strømkunder. Med vanlige strømkunder mener RME tilknytning av boliger, fritidsboliger og næring med begrenset effektuttak. Det er opp til det enkelte nettselskap å fastsette mer detaljerte kriterier for hvilke type tilknytninger nettselskapet ser det hensiktsmessig og holde av kapasitet til.

Med vanlig forbruk mener Statnett hytter, husholdninger og mindre næringsvirksomhet med en samlet avtalt effekt i tilknytningspunktet på mindre enn 5 MW og med et energiforbruk under 20 GWh/år. Sum av forbruk i flere tilknytningspunkt hos samme selskap (f.eks alle ladestasjoner til en ladeoperatør) er ikke avgjørende for om den enkelte henvendelse er vanlig forbruk eller ikke. Hvert enkelt tilknytningspunkt er å anse som separat næringsvirksomhet. Et unntak er der samme selskap har flere tilknytningspunkt på tomt med samme gårds- og bruksnummer.  I et slikt tilfelle vil ikke hver av tilknytningspunktene anses som separat næringsvirksomhet.

En eksisterende kunde som ber om økt avtalt effekt slik at samlet avtalt effekt vil overstige 5 MW og/eller 20 GWh/år er ikke å anse som næring med begrenset effektuttak og kommer derfor ikke innenfor unntaksbestemmelsen for vanlig forbruk. Begrensningen på energiforbruk opp mot 20 GWh/år innebærer at effektgrensen i praksis er 5 MW for normale forbrukere, mens grensen blir ca. 2,5 MW for kunder som bruker kraft døgnet rundt hele året.

Statnett vil holde av nettkapasitet til kunder som omfattes av kriteriene for vanlig forbruk. Det innebærer at nettselskapet ikke trenger å sende inn forespørsel til Statnett om det er driftsmessig forsvarlig å tilknytte denne kunden før tilknytning gis.

Utvidet effektbehov skal avklares med Statnett 

Nye tilknytninger som er innenfor vår definisjon av vanlig forbruk kan samtidig ha planer om opptrapping til et større forbruk. Kapasiteten som er vanlig forbruk behøver ikke avklaring, men opptrapping må avklares med Statnett før sluttkunden kan knyttes til nettet.  

Kunder som allerede er i kapasitetskø kan tilpasse en andel av sitt bestilte forbruk til å komme innenfor definisjon av vanlig forbruk. Dette vanlige forbruket kan tilknyttes uten avklaring med Statnett.  Så lenge totalbehovet er innenfor den tidligere bestilte kapasiteten i kapasitetskø, opprettholder kunden sin plass i køen for det aktuelle prosjektet. Vi ber om at nettselskapet informerer Statnett dersom en sluttkunde i kapasitetskø får tilknyttet en andel av sitt bestilte kapasitetsbehov som vanlig forbruk.

Anleggsbidrag kan også være aktuelt for kunder over 1 MW

Nye sluttkunder med samlet avtalt kapasitet på 1 MW eller mer som blir tilknyttet eller får økt kapasitet i anleggsbidragspliktig tiltak i transmisjonsnettet, skal betale anleggsbidrag for nettiltaket. Det innebærer at enkelte kunder som omfattes av kriteriet for vanlig forbruk, allikevel skal betale anleggsbidrag i transmisjonsnettet. Plikten gjelder i ti år fra tidspunktet sluttkunden som utløste nettiltaket ble tilknyttet eller fikk økt kapasitet.

Nettselskapet skal orientere nye sluttkunder om anleggsbidrag i transmisjonsnettet før det gis tilknytning. Nettselskapet orienterer Statnett dersom nettselskapet gir tilknytning eller økt kapasitet til nye sluttkunder i nettiltaket, slik at Statnett kan fakturere nettselskapet for anleggsbidrag fra disse sluttkundene. Nettselskapet krever deretter inn anleggsbidrag for transmisjonsnettet på vegne av Statnett fra de aktuelle nye sluttkundene.

Prognoser fra nettselskap legger grunnlag for hvor mye som holdes av til vanlig forbruk

Gjennom RKSU-prosessen (Regional Kraftsystemutredning) og samarbeid om områdeplaner deler nettselskapene sine oppdaterte prognoser for vanlig forbruksvekst, som gir økt belastning i tilknytningspunktet med Statnett. Basert på disse prognosene vurderer nettselskapet og Statnett i samråd:

  • Hvor mye kapasitet (effektvolum i MW) som må holdes av til vanlig forbruk i hvert tilknytningspunkt.
  • Sammenlagring
  • Forventninger for hvordan forbruksveksten fordeler seg mot ulike tilknytningspunkt og begrensninger i regionalnettet.

Statnett planlegger nettutvikling av transmisjonsnettet basert på nettselskapets prognoser og vi legger opp til prosesser for best mulig treffsikkerhet for å møte forbruksveksten i tide. Som hovedregel holdes det av til vekst i fire år med vurdering hvert annet år, koordinert med RKSU-prosessen. Dersom det er begrensninger i transmisjonsnettet, vil Statnett holde av til det volumet som forventes innenfor tidshorisonten, til nødvendig nettiltak er på plass.

Nettselskapet kan ikke reservere kapasitet som er holdt av til vekst i vanlig forbruk i transmisjonsnettet til andre typer forbruk. Basert på den faktiske veksten i vanlig forbruk kan nettselskapet og Statnett i samråd vurdere fortløpende justeringer av hvor mye kapasitet som holdes av til dette. Dette vil bidra til at nettet kan utnyttes bedre, men forutsetter best mulig informasjon om den faktiske veksten i vanlig forbruk. 

Forespørsel om økt kapasitet til enkeltkunder med planlagt avtalt effekt, fra 5 MW og en energigrense på 20 GWh/år 

Økt kapasitetsbehov til nettselskapets nye eller eksisterende kunder som planlegges med avtalt effekt, fra 5 MW og med en energigrense fra 20 GWh/år skal avklares med Statnett. Kunde og tilknytningsansvarlig vil være behjelpelig med å vurdere hvilke saker som skal avklares med oss.   

Henvendelse til Statnett om økt kapasitet for tilknytningssaker med effektbehov, fra 5 MW og med en energigrense fra 20 GWh/år meldes i skjemaet "Henvendelse om nettkapasitet - nettselskap.docx  som sendes til tilknytning@statnett.no, med kunde- og tilknytningsansvarlig for det aktuelle området på kopi. Se hvem som er kunde- og tilknytningsansvarlig for ditt område nederst på siden. 

Nettselskapet må ta stilling til om sakene har behov for veiledning eller om sakene er konkrete forespørsler (rimelig avklart kapasitetsbehov og lokasjon, samt tilstrekkelig modent for en driftsmessig forsvarlig-vurdering) om økt overføringskapasitet. Det må merkes i skjemaet. 

Når nettselskapet vurderer sin kundes behov for tilknytning eller økt kapasitet som tilstrekkelig modent for en driftsmessig forsvarlig vurdering, må nettselskapet forespørre Statnett om det er tilgjengelig kapasitet i transmisjonsnettet. I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig at nettselskapet har gjort sine driftsmessig forsvarlig-vurderinger i forkant, mens i andre tilfeller kan det være fornuftig å gjøre vurderingene på ulike nettnivåer samarbeid eller i parallell. Dette vil vi forsøke å løse på en mest mulig effektiv måte i dialog med nettselskapet knyttet til hver enkelt sak eller nettområde. 

Ved innsending av forespørsel skal nettselskapet blant annet informere Statnett om kundens effektbehov, herunder lastprofil og eventuell opptrappingsplan, samt nettselskapets vurderinger med hensyn til sammenlagring. 

Statnett vurderer kapasitet i transmisjonsnettet

Når nettselskapet forespør økt kapasitet til prosjekter eller behov som er tilstrekkelig modne, gjør Statnett en vurdering av om det er ledig kapasitet i transmisjonsnettet og om den økte effektutvekslingen er driftsmessig forsvarlig.

Avhengig av sakens kompleksitet og tilgjengelig underlag (innmeldt informasjon fra nettselskapet, Statnetts områdeplaner, tidligere analyser og kunnskap om nettområdet) vil vi gjennomføre driftsmessig forsvarlig-vurdering så raskt det lar seg gjøre. Ved behov gjøres vurderingen i samarbeid med nettselskapet.

Figur 2 Statnett gjennomfører en driftsmessig forsvarlig-vurdering for å avklare det er ledig kapasitet i transmisjonsnettet

Figur 2 Statnett gjennomfører en driftsmessig forsvarlig-vurdering for å avklare det er ledig kapasitet i transmisjonsnettet

Om kundens effektbehov og lokalisering ikke er rimelig avklart for eksempel ved at kunden vurderer flere ulike steder for å etablere seg, kan Statnett ta betalt for å avklare om det er driftsmessig forsvarlig å etterkomme kundens forespørsel jf. forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer § 17-5. Betalingen fastsettes på grunnlag av faktisk medgåtte kostnader.

Statnetts svar på en driftsmessig forsvarlig-vurdering gir ingen rettigheter til eventuell ledig kapasitet i dagens nett eller planlagt nett. Statnett har ikke reservert kapasiteten. Tidspunkt for forespørsel om kapasitet til Statnett er heller ikke bestemmende for kundens plass i "køen" for reservasjon av kapasitet. 

Statnetts svar på om en tilknytning er driftsmessig forsvarlig er ikke bindende for Statnett. Ny informasjon eller nye vurderinger kan gjøre at vi endrer våre konklusjoner på et senere tidspunkt.

Tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruk eller produksjon kan vurderes

Dersom det ikke er ledig kapasitet i transmisjonsnettet på ordinære vilkår, kan det vurderes å gi tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruk eller produksjon dersom det er driftsmessig forsvarlig og ønskelig for sluttkunden jf. NEM § 3-2 eller 3-3. Slike vilkår er frivillig for alle parter og muliggjør raskere tilknytning. Det gis ikke kompensasjon til kunden ved inngåelse av slik avtale eller ved utkobling eller begrensning i forbruk eller produksjon i henhold til regelverket.

Vurdering av tilknytning med vilkår foretas i samarbeid mellom nettselskapet, Statnett og kunden. I de tilfeller der vilkår om forbruksutkobling er utledet av begrenset kapasitet i snitt i transmisjonsnettet, må kunden ha et relativt stort uttak som kan utkobles ved behov for at kunden skal kunne tilknyttes med vilkår. Dvs størrelsesorden 50 MW eller mer. Videre må det kunne etableres automatiserte løsninger for utkobling. Det må videre installeres utstyr hos kunden iht Statnetts spesifikasjoner med sikker funksjon som muliggjør utkobling som avtalt.

Alle tilknytninger med vilkår, i regional og transmisjonsnettet, skal avklares med systemansvarlig. Dette gjelder også dersom vilkårene kun er mellom nettselskapet og sluttkunden. 

Nettselskap kan bestille kapasitet til tilstrekkelig modne kunder

Så snart nettselskapet vurderer behovet til sin kunde som tilstrekkelig modent for reservasjon, kan nettselskapet sende en bestilling av kapasitet til Statnett.

Bestilling av kapasitet kan sendes så snart nettselskapet vurderer sin kunde som tilstrekkelig moden for reservasjon av kapasitet. Dette innebærer for eksempel at bestilling kan sendes selv om Statnett ikke har påbegynt eller ferdigstilt sin driftsmessig forsvarlig-vurdering. Skjemaet merkes da av med både driftsmessig forsvarlig forespørsel og bestilling.

Dersom flere nettselskap og/eller Statnetts direktekunder bestiller den samme kapasiteten og alle aktørene oppfyller kravene for reservasjon, vil Statnett fordele kapasiteten i transmisjonsnettet ut fra tidspunktet for bestilling. Datoen bestillingen ble sendt til Statnett, vil legges til grunn, forutsatt at vilkårene for reservasjon var oppfylt på bestillingstidspunktet. Det er derfor viktig at nettselskapet bestiller kapasitet på vegne av sin kunde så snart som mulig når nettselskapet vurderer sin kunde som tilstrekkelig moden. Her er det viktig med god og jevnlig dialog mellom nettselskapet og Statnett om tilknytningssaker for å sikre transparens og likebehandling. Arbeidet som pågår i bransjen med digitalisering for bedre informasjonsflyt mellom nettselskaper i tilknytningsprosessen vil på sikt gjøre dette enklere å håndtere.

Nettselskapet vurderer selv modenheten til egne kunders behov for kapasitet. Ved bestilling skal nettselskapet oppsummere modenhetsvurderingen som er gjort og resultatet av denne, samt vise til nettselskapets kriterier for å vurdere modenhet.For enkeltsaker over 100 MW skal Statnett og nettselskapet vurdere prosjektets modenhet i fellesskap.

For Statnetts direktekunder benytter vi følgende kriterier (se lenke nederst) for å vurdere om en forespørsel er tilstrekkelig moden for reservasjon. Dere som nettselskap er velkommen til å benytte denne direkte eller som grunnlag for egne vurderinger hvis ønskelig. Bransjen arbeider med å utarbeide felles prinsipper og kriterier for reservasjon av kapasitet. Felles prinsipper og kriterier vil bidra til å effektivisere vurderinger og sikre likebehandling og transparens på tvers av nettselskaper.

Statnett kan reservere kapasitet til behov der det er overveiende sannsynlig at den tas i bruk

Basert på nettselskapets bestilling, herunder nettselskapets modenhetsvurdering, kan Statnett reservere ledig kapasitet i transmisjonsnettet. 

Det første nettselskapet eller direktekunden som sender inn en bestilling som oppfyller krav til reservasjon - vil få reservert kapasitet gitt at det er ledig kapasitet i dagens eller planlagt nett. Dersom det er større etterspørsel etter nettkapasitet enn hva som er tilgjengelig i dagens eller planlagt nett, vil "køen” bestemmes av tidspunkt for innsending av bestilling som oppfyller modenhetskrav til reservasjon.

Kapasiteten er ikke reservert før Statnett har sendt nettselskapet et brev med bekreftelse på et reservert effektvolum, med tilhørende vilkår for opprettholdelse av reservasjonen. Slike vilkår vil blant annet være knyttet til forventet fremdrift hos nettselskapets kunde, for å ta kapasiteten i bruk. Det er nettselskapets ansvar å sørge at for at Statnett får oppdatert informasjon dersom det skjer endringer i køen hos nettselskapet som bør hensyntas når kapasitet i transmisjonsnettet vurderes.

Hvis prosjektet forsinkes slik at kunden ikke rekker idriftsettelse før gyldigheten av reservasjonen utløper, må nettselskapet søke om å forlenge gyldighet for reservasjonen. Dersom det er sannsynlig at idriftsettelsen blir vesentlig forsinket fra fremdriftsplanen, kan Statnett avslå søknaden om forlengelse av reservasjonen.

Ved vesentlige avvik fra fremdriftsplanen har Statnett anledning til å kansellere hele eller deler av denne reservasjonen av nettkapasitet. Fram til byggestart vil terskelen for hva som vurderes som vesentlig avvik være lav. Etter byggestart vil et vesentlig avvik fra fremdriftsplanen anses alltid å foreligge ved brudd på kundens fremdriftsplan dersom det er sannsynlig at prosjektets idriftsettelse vil bli minst to år forsinket.

Bestilling av kapasitet fra nettselskap og reservasjon av Statnett

Bestilling av kapasitet fra nettselskap og reservasjon av Statnett

Det er nettselskapets ansvar å sette frister til sine kunder frem til idriftsettelse, og videre for utnyttelse av reservert kapasitet.

Nettselskap må følge opp egne kunder frem mot tilknytning og rapportere på fremdrift og tilknytning til Statnett. I påvente av digitale verktøy som vil forenkle registrering og oppfølging på tvers av nettselskap ber vi om årlig rapportering. Dette kan gjerne gjøres samlet for nettselskapets saker etter dialog med tilknytningsansvarlig.

Dersom nettselskapet kansellerer reservasjonen til sine kunder, skal nettselskapet informere Statnett om dette slik at nettselskapets tilsvarende reserverte kapasitet i transmisjonsnettet også kan kanselleres av Statnett. Dette er nødvendig for å hindre markedsbarrierer og sikre effektiv utnyttelse og fordeling av ledig kapasitet i kraftsystemet.

Pågående arbeid med digitalisering i bransjen vil bygge IT-løsninger som vil gjøre det lettere for oss nettselskap å føre kontroll med hvilke behov som realiseres og hvilke som faller fra.

Statnett vil utrede, prosjektere og bygge kapasitet der det ikke er kapasitet i dagens nett

Utredning av tiltak før beslutning om prosjektoppstart (BP0) i Statnett

Dersom det ikke er ledig kapasitet til å tilknytte kapasitetsbehovet i henvendelsen, verken i eksisterende nett eller etter nettforsterkninger som allerede pågår, vil vi utrede ytterligere tiltak i transmisjonsnettet for å øke kapasiteten. Ønsker nettselskapet en utredning for å tilknytte kunden, må nettselskapet sende inn skjemaet herunder nettselskapets modenhetsvurdering av kunden, (se lenke nederst) til tilknytning@statnett.no, med tilknytningsansvarlig for det aktuelle området på kopi.

Som hovedregel vil alle større behov for økt kapasitet bli koordinert og utredet i relevant områdeplan der vi ser alle henvendelser om tilknytning samlet. I Områdeplanen vil vi fastsette kapasitetsgrenser for større snitt og områder, samt definere et målnett med ulike steg som muliggjør tilknytning av forventet utvikling i produksjon og forbruk. I noen tilfeller vil det være behov for å gjennomføre tilleggsutredninger for å finne tiltak som gir tilstrekkelig kapasitet til å tilknytte kundens prosjekt. Der vi gjør utredning av tiltak i områdeplan, vil ikke kostnadene til utredning dekkes av kundene, og vi vil heller ikke inngå en avtale med kundene.

I de tilfellene vi gjennomfører utredninger som er knyttet opp mot enkelte kundehenvendelser skal kundene dekke en forholdsmessig andel av kostnadene. Kostnadene skal være basert på selvkost jf. forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer § 17-5. Det kan i enkelte tilfeller være aktuelt å regulere betaling av utredningskostnader i avtale ("Utredningsavtale") med kunder direkte eller indirekte gjennom nettselskapet. Fortrinnsvis ønsker Statnett å inngå avtale med nettselskapet og at nettselskapet er avtalepart mot sluttkunden.

Dersom kunden oppfyller relevante modenhetskrav for utredninger og forplikter seg til å dekke hele eller deler av utredningskostnadene fram til tiltaket er identifisert, vil kunden få en prioritet på kapasitet videre i tilknytningsprosessen og mulighet for å inngå prosjektutviklingsavtale (se nedenfor).  Dette innebærer at dersom kunden har oppnådd modenhetskrav til å reservere og kunne inngå slik avtale innen BP0 (Statnetts beslutningsport for prosjektoppstart), vil kunden få prioritet uavhengig av andre kunder. For å beholde prioriteten gjennom hele utredningsperioden, må kunden kunne vise framdrift i eget prosjekt.

Prosjektutvikling av tiltak etter beslutning om prosjektoppstart (BP0) i Statnett

Etter at vi har identifisert tiltaket som gir økt kapasitet til å tilknytte kunden, vil vi starte opp prosjektet for å gjennomføre utbyggingen (beslutningsport BP0 i Statnetts prosjektmodell). Ønsker nettselskapet at Statnett skal starte arbeidet med prosjektutvikling av tiltaket, må nettselskapet sende inn skjemaet herunder nettselskapets modenhetsvurdering av kunden (se lenke nederst) til tilknytning@statnett.no, med tilknytningsansvarlig for det aktuelle området på kopi.

For kundedrevne prosjekt skal kundene dekke en forholdsmessig andel av prosjektutviklingskostnadene (utredningskostnader) fram til byggestart (beslutningsport BP3 i Statnetts prosjektmodell) jf. Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer § 17-5.

Fra byggestart erstattes betaling for utredningskostnader med betaling av anleggsbidrag jf forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer §16-1. 

Det kan i enkelte tilfeller være aktuelt å regulere betaling av prosjektutviklingskostnader og anleggsbidrag i avtale med kunder direkte eller indirekte gjennom nettselskapet. Fortrinnsvis ønsker Statnett å inngå avtale med nettselskapet. Nettselskapet er avtalepart mot sluttkunden og innkrever kostnader til prosjektutvikling og anleggsbidrag i transmisjonsnettet sammen med tilsvarende kostnader i eget nett.

Dersom kunden oppfyller relevante modenhetskrav for å reservere kapasitet og forplikter seg til å dekke hele eller deler av prosjektutviklingskostnadene etter prosjektoppstart (BP0) og fram til byggestart (BP3) samt inngå avtale om anleggsbidrag vil kunden få reservere deler av den kapasiteten som tiltaket gir. For å beholde reservasjonen gjennom hele prosjektutviklingen, må kunden kunne vise framdrift i eget prosjekt jf. krav til reservasjon beskrevet ovenfor.

Behov for tiltak med utredningsbehov, prosjektutvikling og anleggsbidrag.

Behov for tiltak med utredningsbehov, prosjektutvikling og anleggsbidrag.

I tabellen under vises eksempler på tid for å få gjennomført tiltak etter at disse er identifisert gjennom arbeid med områdeplan. Ledetidene vil variere fra sak til sak.

 

Prosjektere og gjennomføre tiltak* 

Økt transformatorkapasitet 

4-6 år 

Ny transformatorstasjon 

5-10 år 

Ny kraftledning 

7-12 år 

* Medianverdier fra oppstart av prosjekt til anleggene er i drift, inkludert tid for å sikre myndighetstillatelser. Ledetider for nye nettanlegg vil variere mellom prosjekter av samme kategori. De største årsakene til variasjon er arbeidsomfang, behov for utkoblinger og tid for konsesjonsprosess. Ellers er også grensesnitt til andre prosjekter, materialtilgang, geografi, topografi og sesongarbeid faktorer som ofte virker inn på ledetidene.

Anleggsbidrag ved bygging av tiltak

Nettselskapet skal fastsette og kreve inn et anleggsbidrag fra kunden for å få dekket hele eller deler av kostnadsgrunnlaget for investeringene som blir utløst når kunden blir tilknyttet nettet, får økt kapasitet eller får bedre kvalitet jf forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer §16. Nettselskapet skal også fastsette og kreve inn et anleggsbidrag fra kunder som blir tilknyttet eller får økt kapasitet i nettanlegg som er anleggsbidragsfinansiert. Plikten gjelder i ti år fra tidspunktet kunden som utløste investeringen ble tilknyttet eller fikk økt kapasitet. Hvis kunden ikke ønsker å betale anleggsbidrag der dette er aktuelt, vil kunden ikke få tilknytning eller reservere kapasitet.

Ved oppstart av utbyggingsprosjektet (BP0) vil Statnett gi et uforpliktende anslag på anleggsbidragskostnader som ofte angis som intervall. Anslaget oppdateres løpende ved etterfølgende oppdateringer frem mot byggestart (BP3) og vil ha gradvis redusert usikkerhet. Når Statnett har et tilstrekkelig modent kostnadsgrunnlag til å inngå anleggsbidragsavtale, omtales anslaget som et anleggsbidragsestimat. Det er anleggsbidragsestimatet som er utgangspunktet for avtalen og etterberegningen.

Vi vil etterberegne estimatet i tråd med regelverket ved Statnetts avslutning av prosjektet (BP5). Kostnadsoverskridelser inntil 15% over estimatet må dekkes av kunden. Kostnadsreduksjoner sammenlignet med estimatet vil komme kunden til gode i sin helhet. Dersom kunden ber om endringer som vil påvirke prosjektet i etterkant av at estimatet er gitt, bortfaller 15%-grensen. Kriteriene for etterberegning er forskriftsfestet.

Ofte stilte spørsmål

  • Hvor tidlig bør dere ta kontakt med netteier?

    Vi ønsker å bli involvert tidlig. For det første er det nyttig for dere å få informasjon om hvordan nettkapasiteten er i punktet dere planlegger å knytte dere til, så tidlig som mulig. For det andre er tidlig informasjon viktig for å gjøre oss i stand til å møte behovet deres i tide, dersom det blir behov for å utrede og gjennomføre tiltak.

  • Blir informasjonen dere sender til Statnett offentlig?

    Statnett er underlagt offentleglova. Det betyr at korrespondansen vil bli arkivert og fremgå av vår ukentlige offentlige postjournal. Vi blir ofte bedt om innsyn i dokumenter. I enkelte tilfeller kan hele eller deler av dokumenter unntas offentlighet, eksempelvis hvis informasjonen er kraftsensitiv eller næringsopplysninger er av konkurransemessig betydning.  Hvis dere mener det er grunnlag for å unnta deler av informasjonen fra offentligheten, ber vi dere presisere og begrunne dette allerede ved innsending av søknadsskjemaet. Se punkt 20 i skjemaet for søknad om nettkapasitet.

  • Hvorfor må Statnett involveres når tilknytning er planlagt i nettet til en annen netteier?

    Nettet vårt knytter sammen flere lokale nett, og belastningen på våre nettanlegg påvirkes av alt som skjer i de lokale nettene. Som ny nettkunden vil dere derfor bruke av nettkapasiteten både i lokalt nett og i det overliggende transmisjonsnettet, selv om dere knytter dere til hos en netteier i det lokale nettet.

    Det er vanligvis andre netteiere som kontakter oss om kapasitet i nettet, siden de fleste tilknytninger skjer direkte i lokalt eller regionalt nett. Selve nettilknytningsavtalen skal inngås med nettselskapet som eier nettet i tilknytningspunktet. Netteiere som planlegger tilknytning i eget nett, skal avklare nettsituasjonen med andre berørte netteiere, inkludert Statnett.

    Informasjon om eier av regionalnettet finner dere her 

    De lokale netteierne videreformidler sine kunders bestillinger til oss. Når vi vurderer en enkelt kundes forespørsel, må vi sjekke summen av planer for produksjon og forbruk i området, slik at ikke samme kapasitet tildeles flere kunder samtidig.

    Vi lar netteiere som søker på vegne av kunder få lengre frist for å bestille kapasitet til oss – 6 måneder i stedet for 3 måneder. Dette gjør vi for å ta høyde for at netteier kan vurdere at det er behov for å inngå avtaler med kunden før de vurderer at kunden kan få bestille kapasitet.  

    Statnett har nettavtale med lokale nettselskaper som regulerer kapasiteten i hvert tilknytningspunkt. Nettselskap må holde Statnett informert om hvilke nettavtaler de inngår med sine kunder, etter at vi har avklart at det er ledig kapasitet i vårt nett. Netteierne må også orientere oss hvis kundens planer utsettes, skrinlegges eller forventet volum reduseres.

  • Hvordan vurderer Statnett om ditt prosjekt er modent nok til å bestille kapasitet?

    For å kunne søke om nettkapasitet, må tilknytningspunkt og ønsket volum (MW) være avklart, og kunden må fylle ut alle nødvendige felt i "Søknadsskjema for nettkapasitet".

    I de fleste tilfeller er det behov for noen nettinvesteringer for å gi dere nettilknytning. I enkle tilfeller er det kun snakk om industri- eller produksjonsradial fra deres infrastruktur frem til lokalt nett. I andre tilfeller blir det også behov for investeringer i regionalnettet og/eller i transmisjonsnettet (Statnett). Dere vil derfor måtte inngå forpliktende avtaler med netteierne – for eksempel avtale om konseptvalgutredning og/eller avtale om nettinvesteringer (anleggsbidrag).

    Dere må kunne legge frem en fremdriftsplan med milepæler og tidspunkt, for eksempel inngå avtale om forprosjektering av nettanlegg frem til tilknytningspunkt, investeringsbeslutning, myndighetstillatelser. Dette er informasjon vi ber om i skjemaet. Når skjemaet er utfylt med tilstrekkelig informasjon, kan dere bestille kapasitet.

    Andre netteiere, som søker Statnett på vegne av sine kunder, vurderer selv om deres kunders prosjekter er modne nok, og bestemmer vilkår i avtaler med sine kunder.

  • Blir ledig kapasitet gitt til den kunden som spurte først?

    Ikke nødvendigvis. Prosjekt må være modent nok til å kunne bestille nettkapasitet, og det må være tilstrekkelig fremdrift i prosjektet. Uavklarte forhold, for eksempel med prosjekter som krever godkjenning fra direktorat, departement eller krever områdetillatelse, vil kunne være faktorer som gjør at Statnett må vurdere å avvente for eksempel utredning. Dere vil bli orientert om våre vurderinger.

  • Har netteiere plikt til å gi tilknytning til kunder som ønsker det?

    Ja, netteiere har en plikt til å gi tilknytning til nytt eller økt forbruk og til ny eller økt produksjon (tilknytningsplikten). Før en tilknytning kan tillates, må alle berørte netteiere gjøre en vurdering av om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig (se eget spørsmål).

    Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi dere tilknytning i eksisterende nett, innebærer tilknytningsplikten at alle berørte netteiere må utrede, søke konsesjon og om nødvendig gjennomføre investeringer i sitt nett for å kunne gi tilknytning – uten ugrunnet opphold. Dere som kunde må betale deres andel av utredningskostnader og anleggsbidrag når de utløser behov for nettinvesteringer. Dersom dere ikke vil betale utredningskostnader og anleggsbidrag, anses tilknytningsplikten som oppfylt.

    Netteierne kan søke NVE om dispensasjon fra tilknytningsplikten for produksjon dersom de finner at investeringer i produksjon og nett samlet sett ikke vil være samfunnsmessig rasjonelt. For forbruk kan OED gi dispensasjon fra tilknytningsplikten, men kun i ekstraordinære tilfeller.

  • Hva er kriteriene for om en tilknytning er driftsmessig forsvarlig?

    Når vi skal vurdere om en nettilknytning er driftsmessig forsvarlig, ser vi først på om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig uten bruk av virkemidler. For å gjøre dette vurderer vi forventet kapasitet på tilknytningstidspunktet, der vi tar høyde for forventet utvikling i alminnelig forbruk, samt eventuelle andre tilknytningssaker der kapasitet er reservert i området.

    Første steg i vurderingen er å analysere om det er mulig å gi tilknytning uten å bryte forskriftsmessige krav til strøm‐ og spenningsgrenser samtidig som eksisterende kunder fortsatt har en akseptabel leveringspålitelighet.  

    Neste steg er å sjekke om den forespurte tilknytningen gjør det mulig å utøve systemansvaret i henhold til gjeldende retningslinjer, både ved intakt nett og ved gjennomføring av driftsstanser. For å ivareta dette på en effektiv måte i planleggingsfasen har systemansvarlig vedtatt en driftspolicy som definerer grenser for hvor høy risiko for strømbrudd som normalt sett bør aksepteres uten tiltak.

    Dersom tilknytning av nytt forbruk vil gi en økt sannsynlighet for brudd på driftspolicy må dette godkjennes av systemansvarlig før tilknytningen eventuelt blir definert som driftsmessig forsvarlig.

    Dersom kravene overfor er oppfylt, vil Statnett bekrefte at det er kapasitet i eksisterende nett og reservere til kunden med frist for bestilling.

    Dersom tilknytningen ikke er driftsmessig forsvarlig gjør vi en vurdering om tilknytningen kan bli det med bruk av ett eller flere virkemidler. Ett av virkemidlene som kan tas i bruk er blant annet systemansvarliges virkemidler. Vurderingen innebærer også en kartlegging av omfang av de ulike virkemidlene, samt konsekvenser for eksisterende kunder og den overordnede systemdriften. Dersom vurderingen med bruk av systemansvarliges virkemidler viser at det fortsatt ikke vil være driftsmessig forsvarlig, vil det som hovedregel være nødvendig å utrede, søke konsesjon og gjennomføre tiltak i nettet, se eget spørsmål.

    I tilknytningssaker for produksjon er det siden 1. november 2019 åpnet for at nettselskap og produsent kan inngå avtale om tilknytning med vilkår om produksjonsbegrensning dersom tiknytningen ikke er driftsmessig forsvarlig i eksisterende nett, jf. NEM § 3-3. Slike avtaler er frivillige i den forstand at begge parter må ønske det. Avtale om produksjonsbegrensning kan inngås som en permanent løsning for tilknytning, og som et alternativ til nettinvestering og anleggsbidrag. Vilkår i avtalen skal godkjennes av NVE. Statnett er i gang med å vurdere produksjonsbegrensning og vil legge ut informasjon på våre nettsider når nødvendige avklaringer foreligger.

  • Hva er Statnetts kriterier for å søke dispensasjon fra tilknytningsplikten?

    Statnett må vise at den samfunnsmessige nytten er større enn kostnaden før vi fatter beslutning om å gjennomføre et tiltak i nettet. Dette er også en forutsetning for at vi får konsesjon fra myndighetene til planlagte tiltak. Denne vurderingen må vi gjøre i hver fase i prosjektutviklingen - frem til investeringsbeslutning om bygging av nettiltak.

    I tilfeller der den samfunnsøkonomiske nytten er mindre enn kostnadene vil Statnett vurdere å søke om dispensasjon fra tilknytningsplikten. Viktige elementer vil være nivå på lønnsomhet, tilhørende usikkerhet og eventuelle realopsjonsverdier. Vi har følgende kriterier for når vi søker dispensasjon:

    • Produksjon: Vi må søke dispensasjon hvis forventet samfunnsøkonomisk lønnsomhet viser at den samlede kostnaden er tydelig større enn den samlede nytten, hensyntatt relevant usikkerhet.
    • Forbruk: Vi kan søke om dispensasjon i ekstraordinære tilfeller. Olje- og energidepartementet skriver følgende i Ot. Prp. 62: "Departementet har med ekstraordinære tilfeller tenkt på situasjoner der tilknytning av forbruk vil være ekstremt krevende for kraftsystemet med hensyn til kostnader og tid eller kraftbalansen regionalt eller nasjonalt. Adgangen til å få unntak fra tilknytningsplikten for forbruk er ment å være en sikkerhetsventil som kan komme til anvendelse i helt spesielle situasjoner."

    Dersom vi søker dispensasjon, vil det være på grunnlag av en del forutsetninger. Dersom forutsetningene endrer seg, for eksempel forventet utvikling i produksjon eller forbruk, og dette påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, vil behovet for dispensasjon kunne opphøre.

    Vi vil i utgangspunktet veilede kunder før vi søker dispensasjon. Hvis vi mener det er sannsynlig at vi vil ende opp med å søke dispensasjon istedenfor for å søke konsesjon om et tiltak, vil vi formidle dette til berørte kunder. Dette kan føre til at prosjektplanene justeres, ved at tilknytningspunkt endres, alternativt at produksjons- eller forbruksvolumet endres.

  • Hvor tidlig kan det reserveres kapasitet i fremtidig nett (etter nettiltak)?

    Netteiere har i utgangspunktet ikke lov til å reservere nettkapasitet til kunder, men på et tidspunkt må kundene få lov til å reservere kapasitet for å kunne forplikte eget prosjekt og stille garanti til eventuelle egne kunder.

    Forpliktende avtaler med netteierne leder frem til muligheten å inngå nettavtale for bestilt volum, og kan dermed gi grunnlag for reservasjon av nettkapasitet. Noen forutsetninger:

    • Dere må ha en tydelig fremdriftsplan med milepæler i prosjektrealisering og planlagt effektuttak/innmating MW/år.
    • Dere må ha inngått nødvendige avtaler med netteiere (utredningsavtaler etc.), og vise fremdrift i sitt prosjekt parallelt med netteiernes prosjekter.
    • Deres planer må være modne nok. For produksjon fordrer det at prosjektet er meldt til myndighetene.
    • Når tilknytningen utløser behov for tiltak i vårt nett, er tidligste mulige tidspunkt for reservasjon når vi har sendt konsesjonssøknad på nettiltaket. Statnett må da ta forbehold om at vi får konsesjon på nettiltaket.

    Selv om dere ikke kan reservere kapasitet før vi har sendt konsesjonssøknad, vil dere gjennom utredningsløp (konseptvalg, videre utredning av tiltak frem til konsesjonssøknad) få mulighet til å inngå avtale om reservasjon av kapasitet senere i utredningsløpet.

  • Hva koster utredninger og hvor lang tid tar det å realisere tiltaket?

    Tidsbruk og kostnader for nettforsterkninger avhenger av type tiltak. Tiltak i transmisjonsnettet er omfattende både ut fra planleggings- og gjennomføringstid. Det medfører ofte også store investeringskostnader. Den nødvendige myndighetsbehandling (konsesjon) kan ta lang tid. Vi oppgir her eksempler på tidsbruk og kostnader for utredningsfasene i veiledningsøyemed for å styre forventninger. Intensjonen er også å skape forutsigbarhet for våre kunder. Faktisk tidsbruk og kostnader vil kunne variere utenfor anslagene vi oppgir under.

    KVU står for konseptvalgutredning. En KVU starter formelt opp etter avtale er inngått med dere og gjennomføres med hensikt å konkludere i et konsept som videreføres til et prosjekt i Statnetts bygg- og anleggsdivisjon.

     

    Eksempel tidsbruk

    Eksempel kostnad

    Enkel KVU

    For eksempel økt transformeringskapasitet i eksisterende stasjoner

    1-4 måneder

    < 1 MNOK

    Mer omfattende KVU

    For eksempel ny stasjon eller mindre ledningstiltak

    6-12 måneder

    1-3 MNOK

    Stor KVU

    For eksempel større ledningstiltak som krever ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling

    6-12 måneder + 12-18 måneder ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling

    < 10 MNOK

     

     

    I noen tilfeller viser konseptvalgutredningen at tiltak i driften er gjennomførbart og mer samfunnsmessig rasjonelt enn nettforsterkningen. Eksempler kan være bruk av systemansvarliges virkemidler som systemvern og spesialregulering. Denne type tiltak må godkjennes av systemansvarlig og kan vanligvis gjennomføres i løpet av 1 – 12 måneder.

    Eksempler på tidsbruk etter konseptvalgutredning:

     

    Utrede og gjennomføre tiltak 

    Økt transformeringskapasitet

    3-4 år 

    Ny stasjon

    4-7 år 

    Ny kraftledning

    5-10 år 

     

  • Hvilken type kostnader dekker kundene?
    • Tariff for innmating/uttak: Det er nettkundene som dekker kostnadene ved å bygge og drifte nettet gjennom nettleien (tariffen). Statnett tarifferer transmisjonsnettet etter det til enhver tid gjeldende regelverk.
    • Anleggsbidrag: I noen tilfeller utløser en eller flere kunder investeringer i nettet. Dette kan skje enten ved at de ber om nettilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet enn det som følger av forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. Der inntil et fåtall kunder driver konkrete prosjekt i kraftsystemet skal nettselskap fastsette og kreve anleggsbidrag for slike investeringer.
    • Utredningskostnader: Kundene må også dekke sin forholdsmessige andel av kostnadene for utredninger. Dette gjelder utredninger fra og med konseptvalgutredning. I noen tilfeller er ikke kundens effektbehov og lokalisering konkretisert, og de ønsker å få utredet flere muligheter. Da kan nettselskapene ta betalt for å gjøre utredning.

    Kundene betaler ikke for driftsmessig forsvarlig-analysen nettselskapene gjør for å svare ut den første forespørselen om nettkapasitet. Det betyr at det ikke koster noe for kunden å få svar på om det er ledig kapasitet i punktet de ønsker å knytte seg til i.

  • Hva er sammenhengen mellom avtale om anleggsbidrag og rett til kapasitet (MW)?

    Dersom det ikke er kapasitet i eksisterende nett og det er behov for tiltak må dere først betale deres andel for utredning og deretter deres andel av anleggsbidrag basert på etterspurt kapasitet (MW) i henhold til inngått avtale. Denne avtalen blir inngått før Statnett tar beslutning om byggestart. Kundens rett til kapasitet avhenger av kundens egen fremdrift og faktisk utnyttelse, i tråd med avtalte vilkår om reservasjon av kapasitet. Hvis deres planer endrer seg, og omsøkt volum endres, vil også deres rett på nettkapasitet revurderes av netteier og eventuelt endres.

    I noen tilfeller kan det være gode grunner til å la dere beholde kapasiteten. Det er vanskelig på forhånd å ha helt klare retningslinjer for når kapasiteten faller bort eller ikke siden ulike kunders prosjekter er svært forskjellige. Dette vil imidlertid reguleres i avtalen mellom kunden og netteier.