Energireguleringen forutsetter at nettselskap som er direkte tilknyttet transmisjonsnettet må avklare at det er ledig kapasitet i transmisjonsnettet før de tilknytter kapasitet til kunder i eget nett. Nettselskapet skal melde inn til Statnett tilknytningssaker med planlagt avtalt kapasitet fra og med 1 MW der effektbehov og lokalisering er rimelig avklart for å få avklart om den økte utvekslingen i tilknytningspunktet er driftsmessig forsvarlig (DF).

Behandling av tilknytningssaker

For behandling av tilknytningssaker er landet delt inn i områder som ivaretas av ansvarlige kontaktpersoner. Du kan ta kontakt med oss for veiledning og oppfølging. Nederst på denne siden ser du kontaktinformasjon for de ulike landsdelene.

Nederst på siden finner du også skjema for bestilling av tilknytning til nettet

 

 

Nettselskap som er direkte tilknyttet transmisjonsnettet skal benytte følgende prosess for å avklare sine nåværende og fremtidige kapasitetsbehov med Statnett

Forespørsel om økt kapasitet til enkeltkunder med planlagt avtalt effekt fra og med 1 MW skal sendes til Statnett for egen vurdering.
Figur 1

Forespørsel om økt kapasitet til enkeltkunder med planlagt avtalt effekt fra og med 1 MW skal sendes til Statnett for egen vurdering.

Avklaring av kapasitet til vekst i vanlig forbruk

Gjennom RKSU-prosessen (Regional Kraftsystem utredning ) og samarbeid om områdeplaner deler nettselskapene sine oppdaterte prognoser for vanlig forbruksvekst, som gir økt belastning i tilknytningspunktet med Statnett. Basert på disse prognosene vurderer nettselskapet og Statnett i samråd

  • hvor mye kapasitet (effektvolum i MW) som må holdes av til vanlig forbruk i hvert tilknytningspunkt.
  • Sammenlagring
  • Forventninger for hvordan forbruksveksten fordeler seg mot ulike tilknytningspunkt og begrensninger i regionalnettet.

Statnett planlegger nettutvikling av transmisjonsnettet basert på nettselskapets prognoser og vi legger opp til prosesser for best mulig treffsikkerhet for å møte forbruksveksten i tide. Som hovedregel holdes det av til vekst i fire år med vurdering hvert annet år, koordinert med RKSU-prosessen. Dersom det er begrensninger i transmisjonsnettet vil Statnett holde av til det volumet som forventes innenfor tidshorisonten, til nødvendig nettiltak er på plass.

Nettselskapet kan ikke reservere kapasitet som er holdt av til vekst i vanlig forbruk i transmisjonsnettet til andre typer forbruk. Basert på den faktiske veksten i vanlig forbruk kan nettselskapet og Statnett i samråd vurdere fortløpende justeringer av hvor mye kapasitet som holdes av til dette. Dette vil bidra til at nettet kan utnyttes bedre, men forutsetter best mulig informasjon om den faktiske veksten i vanlig forbruk.  

Vanlig forbruk, mindre enn 1MW avtalt kapasitet

Tilknytninger under 1MW behøver ikke å meldes inn som tilknytningssak ettersom det er meldt inn og håndtert som prognose via RKSU-prosessen. Dette gjelder også i tilfeller der summen av flere små tilknytninger til sammen overstiger 1,0 MW som for eksempel bolig- eller hyttefelt.

 

Forespørsel om økt kapasitet til enkeltkunder med planlagt avtalt effekt, større eller lik 1MW

Økt kapasitetsbehov til nettselskapets nye eller eksisterende kunder som planlegges med avtalt effekt, større enn eller lik 1 MW skal avklares med Statnett. Dette gjelder både forbruk og produksjon. Tilknytningsansvarlig vil være behjelpelig med å vurdere hvilke saker som skal avklares med oss.  

Henvendelse til Statnett om økt kapasitet for tilknytningssaker med effektbehov, større enn eller lik 1 MW meldes i skjemaet (se lenke nederst) som sendes til tilknytning@statnett.no, med tilknytningsansvarlig for det aktuelle området på kopi. Se hvem som er tilknytningsansvarlig for ditt område nederst på siden.

Nettselskapet må ta stilling til om sakene har behov for veiledning eller om sakene er konkrete forespørsler (rimelig avklart kapasitetsbehov og lokasjon, samt tilstrekkelig modent for en driftsmessig forsvarlig-vurdering) om økt overføringskapasitet. Må merkes i skjemaet.

Når nettselskapet vurderer sin kundes behov for tilknytning eller økt kapasitet som tilstrekkelig modent for en driftsmessig forsvarlig vurdering, må nettselskapet forespørre Statnett om det er tilgjengelig kapasitet i transmisjonsnettet. I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig at nettselskapet har gjort sine driftsmessig forsvarlig-vurderinger i forkant, mens i andre tilfeller kan det være fornuftig å gjøre vurderingene på ulike nettnivåer samarbeid eller i parallell. Dette vil vi forsøke å løse på en mest mulig effektiv måte i dialog med nettselskapet knyttet til hver enkelt sak eller nettområde.

Ved innsending av forespørsel skal nettselskapet blant annet informere Statnett om kundens effektbehov, herunder lastprofil og eventuell opptrappingsplan, samt nettselskapets vurderinger med hensyn til sammenlagring.

 

Statnett vurderer kapasitet i transmisjonsnettet

Når nettselskapet forespør økt kapasitet til prosjekter eller behov som er tilstrekkelig modne, gjør Statnett en vurdering av om det er ledig kapasitet i transmisjonsnettet og om den økte effektutvekslingen er driftsmessig forsvarlig.

Avhengig av sakens kompleksitet og tilgjengelig underlag (innmeldt informasjon fra nettselskapet, Statnetts områdeplaner, tidligere analyser og kunnskap om nettområdet) vil vi gjennomføre driftsmessig forsvarlig-vurdering så raskt det lar seg gjøre. Ved behov gjøres vurderingen i samarbeid med nettselskapet.

Figur 2 Statnett gjennomfører en driftsmessig forsvarlig-vurdering for å avklare det er ledig kapasitet i transmisjonsnettet
Figur 2

Figur 2 Statnett gjennomfører en driftsmessig forsvarlig-vurdering for å avklare det er ledig kapasitet i transmisjonsnettet

Om kundens effektbehov og lokalisering ikke er rimelig avklart for eksempel ved at kunden vurderer flere ulike steder for å etablere seg, kan Statnett ta betalt for å avklare om det er driftsmessig forsvarlig å etterkomme kundens forespørsel jf. forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer § 17-5. Betalingen fastsettes på grunnlag av faktisk medgåtte kostnader.

Statnetts svar på en driftsmessig forsvarlig-vurdering gir ingen rettigheter til eventuell ledig kapasitet i dagens nett eller planlagt nett. Statnett har ikke reservert kapasiteten. Tidspunkt for forespørsel om kapasitet til Statnett er heller ikke bestemmende for kundens plass i "køen" for reservasjon av kapasitet. 

Statnetts svar på om en tilknytning er driftsmessig forsvarlig er ikke bindende for Statnett. Ny informasjon eller nye vurderinger kan gjøre at vi endrer våre konklusjoner på et senere tidspunkt.

 

Tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruk eller produksjon kan vurderes

Dersom det ikke er ledig kapasitet i transmisjonsnettet på ordinære vilkår, kan det vurderes å gi tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruk eller produksjon dersom det er driftsmessig forsvarlig og ønskelig for sluttkunden jf. NEM § 3-2 eller 3-3. Slike vilkår er frivillig for alle parter og muliggjør raskere tilknytning. Det gis ikke kompensasjon til kunden ved inngåelse av slik avtale eller ved utkobling eller begrensning i forbruk eller produksjon i henhold til regelverket.

Vurdering av tilknytning med vilkår foretas i samarbeid mellom nettselskapet, Statnett og kunden. I de tilfeller der vilkår om forbruksutkobling er utledet av begrenset kapasitet i snitt i transmisjonsnettet, må kunden ha et relativt stort uttak som kan utkobles ved behov for at kunden skal kunne tilknyttes med vilkår. Dvs størrelsesorden 50 MW eller mer. Videre må det kunne etableres automatiserte løsninger for utkobling. Det må videre installeres utstyr hos kunden iht Statnetts spesifikasjoner med sikker funksjon som muliggjør utkobling som avtalt.

Alle tilknytninger med vilkår, i regional og transmisjonsnettet, skal avklares med systemansvarlig. Dette gjelder også dersom vilkårene kun er mellom nettselskapet og sluttkunden. 

 

Nettselskap kan bestille kapasitet til tilstrekkelig modne kunder

Så snart nettselskapet vurderer behovet til sin kunde som tilstrekkelig modent for reservasjon, kan nettselskapet sende en bestilling av kapasitet til Statnett.

Bestilling av kapasitet kan sendes så snart nettselskapet vurderer sin kunde som tilstrekkelig moden for reservasjon av kapasitet. Dette innebærer for eksempel at bestilling kan sendes selv om Statnett ikke har påbegynt eller ferdigstilt sin driftsmessig forsvarlig-vurdering. Skjemaet merkes da av med både driftsmessig forsvarlig forespørsel og bestilling.

Dersom flere nettselskap og/eller Statnetts direktekunder bestiller den samme kapasiteten og alle aktørene oppfyller kravene for reservasjon, vil Statnett fordele kapasiteten i transmisjonsnettet ut fra tidspunktet for bestilling. Datoen bestillingen ble sendt til Statnett, vil legges til grunn, forutsatt at vilkårene for reservasjon var oppfylt på bestillingstidspunktet. Det er derfor viktig at nettselskapet bestiller kapasitet på vegne av sin kunde så snart som mulig når nettselskapet vurderer sin kunde som tilstrekkelig moden. Her er det viktig med god og jevnlig dialog mellom nettselskapet og Statnett om tilknytningssaker for å sikre transparens og likebehandling. Arbeidet som pågår i bransjen med digitalisering for bedre informasjonsflyt mellom nettselskaper i tilknytningsprosessen vil på sikt gjøre dette enklere å håndtere.

Nettselskapet vurderer selv modenheten til egne kunders behov for kapasitet. Ved bestilling skal nettselskapet oppsummere modenhetsvurderingen som er gjort og resultatet av denne, samt vise til nettselskapets kriterier for å vurdere modenhet.For enkeltsaker over 100 MW skal Statnett og nettselskapet vurdere prosjektets modenhet i fellesskap.

For Statnetts direktekunder benytter vi følgende kriterier (se lenke nederst) for å vurdere om en forespørsel er tilstrekkelig moden for reservasjon. Dere som nettselskap er velkommen til å benytte denne direkte eller som grunnlag for egne vurderinger hvis ønskelig. Bransjen arbeider med å utarbeide felles prinsipper og kriterier for reservasjon av kapasitet. Felles prinsipper og kriterier vil bidra til å effektivisere vurderinger og sikre likebehandling og transparens på tvers av nettselskaper.

 

Statnett kan reservere kapasitet til behov der det er overveiende sannsynlig at den tas i bruk

Basert på nettselskapets bestilling, herunder nettselskapets modenhetsvurdering, kan Statnett reservere ledig kapasitet i transmisjonsnettet. 

Det første nettselskapet eller direktekunden som sender inn en bestilling som oppfyller krav til reservasjon - vil få reservert kapasitet gitt at det er ledig kapasitet i dagens eller planlagt nett. Dersom det er større etterspørsel etter nettkapasitet enn hva som er tilgjengelig i dagens eller planlagt nett, vil "køen” bestemmes av tidspunkt for innsending av bestilling som oppfyller modenhetskrav til reservasjon.

Kapasiteten er ikke reservert før Statnett har sendt nettselskapet et brev med bekreftelse på et reservert effektvolum, med tilhørende vilkår for opprettholdelse av reservasjonen. Slike vilkår vil blant annet være knyttet til forventet fremdrift hos nettselskapets kunde, for å ta kapasiteten i bruk. Det er nettselskapets ansvar å sørge at for at Statnett får oppdatert informasjon dersom det skjer endringer i køen hos nettselskapet som bør hensyntas når kapasitet i transmisjonsnettet vurderes.

Hvis prosjektet forsinkes slik at kunden ikke rekker idriftsettelse før gyldigheten av reservasjonen utløper, må nettselskapet søke om å forlenge gyldighet for reservasjonen. Dersom det er sannsynlig at idriftsettelsen blir vesentlig forsinket fra fremdriftsplanen, kan Statnett avslå søknaden om forlengelse av reservasjonen.

Ved vesentlige avvik fra fremdriftsplanen har Statnett anledning til å kansellere hele eller deler av denne reservasjonen av nettkapasitet. Fram til byggestart vil terskelen for hva som vurderes som vesentlig avvik være lav. Etter byggestart vil et vesentlig avvik fra fremdriftsplanen anses alltid å foreligge ved brudd på kundens fremdriftsplan dersom det er sannsynlig at prosjektets idriftsettelse vil bli minst to år forsinket.

Bestilling av kapasitet fra nettselskap og reservasjon av Statnett
Figur 3

Bestilling av kapasitet fra nettselskap og reservasjon av Statnett

 

Det er nettselskapets ansvar å sette frister til sine kunder frem til idriftsettelse, og videre for utnyttelse av reservert kapasitet.

Nettselskap må følge opp egne kunder frem mot tilknytning og rapportere på fremdrift og tilknytning til Statnett. I påvente av digitale verktøy som vil forenkle registrering og oppfølging på tvers av nettselskap ber vi om årlig rapportering. Dette kan gjerne gjøres samlet for nettselskapets saker etter dialog med tilknytningsansvarlig.

Dersom nettselskapet kansellerer reservasjonen til sine kunder, skal nettselskapet informere Statnett om dette slik at nettselskapets tilsvarende reserverte kapasitet i transmisjonsnettet også kan kanselleres av Statnett. Dette er nødvendig for å hindre markedsbarrierer og sikre effektiv utnyttelse og fordeling av ledig kapasitet i kraftsystemet.

Pågående arbeid med digitalisering i bransjen vil bygge IT-løsninger som vil gjøre det lettere for oss nettselskap å føre kontroll med hvilke behov som realiseres og hvilke som faller fra.

 

Statnett vil utrede, prosjektere og bygge kapasitet der det ikke er kapasitet i dagens nett

Utredning av tiltak før beslutning om prosjektoppstart (BP0) i Statnett

Dersom det ikke er ledig kapasitet til å tilknytte kapasitetsbehovet i henvendelsen, verken i eksisterende nett eller etter nettforsterkninger som allerede pågår, vil vi utrede ytterligere tiltak i transmisjonsnettet for å øke kapasiteten. Ønsker nettselskapet en utredning for å tilknytte kunden, må nettselskapet sende inn skjemaet herunder nettselskapets modenhetsvurdering av kunden, (se lenke nederst) til tilknytning@statnett.no, med tilknytningsansvarlig for det aktuelle området på kopi.

Som hovedregel vil alle større behov for økt kapasitet bli koordinert og utredet i relevant områdeplan der vi ser alle henvendelser om tilknytning samlet. I Områdeplanen vil vi fastsette kapasitetsgrenser for større snitt og områder, samt definere et målnett med ulike steg som muliggjør tilknytning av forventet utvikling i produksjon og forbruk. I noen tilfeller vil det være behov for å gjennomføre tilleggsutredninger for å finne tiltak som gir tilstrekkelig kapasitet til å tilknytte kundens prosjekt. Der vi gjør utredning av tiltak i områdeplan, vil ikke kostnadene til utredning dekkes av kundene, og vi vil heller ikke inngå en avtale med kundene.

I de tilfellene vi gjennomfører utredninger som er knyttet opp mot enkelte kundehenvendelser skal kundene dekke en forholdsmessig andel av kostnadene. Kostnadene skal være basert på selvkost jf. forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer § 17-5. Det kan i enkelte tilfeller være aktuelt å regulere betaling av utredningskostnader i avtale ("Utredningsavtale") med kunder direkte eller indirekte gjennom nettselskapet. Fortrinnsvis ønsker Statnett å inngå avtale med nettselskapet og at nettselskapet er avtalepart mot sluttkunden.

Dersom kunden oppfyller relevante modenhetskrav for utredninger og forplikter seg til å dekke hele eller deler av utredningskostnadene fram til tiltaket er identifisert, vil kunden få en prioritet på kapasitet videre i tilknytningsprosessen og mulighet for å inngå prosjektutviklingsavtale (se nedenfor).  Dette innebærer at dersom kunden har oppnådd modenhetskrav til å reservere og kunne inngå slik avtale innen BP0 (Statnetts beslutningsport for prosjektoppstart), vil kunden få prioritet uavhengig av andre kunder. For å beholde prioriteten gjennom hele utredningsperioden, må kunden kunne vise framdrift i eget prosjekt.

 

Prosjektutvikling av tiltak etter beslutning om prosjektoppstart (BP0) i Statnett

Etter at vi har identifisert tiltaket som gir økt kapasitet til å tilknytte kunden, vil vi starte opp prosjektet for å gjennomføre utbyggingen (beslutningsport BP0 i Statnetts prosjektmodell). Ønsker nettselskapet at Statnett skal starte arbeidet med prosjektutvikling av tiltaket, må nettselskapet sende inn skjemaet herunder nettselskapets modenhetsvurdering av kunden (se lenke nederst) til tilknytning@statnett.no, med tilknytningsansvarlig for det aktuelle området på kopi.

For kundedrevne prosjekt skal kundene dekke en forholdsmessig andel av prosjektutviklingskostnadene (utredningskostnader) fram til byggestart (beslutningsport BP3 i Statnetts prosjektmodell) jf. Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer § 17-5.

Fra byggestart erstattes betaling for utredningskostnader med betaling av anleggsbidrag jf forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer §16-1. 

Det kan i enkelte tilfeller være aktuelt å regulere betaling av prosjektutviklingskostnader og anleggsbidrag i avtale med kunder direkte eller indirekte gjennom nettselskapet. Fortrinnsvis ønsker Statnett å inngå avtale med nettselskapet. Nettselskapet er avtalepart mot sluttkunden og innkrever kostnader til prosjektutvikling og anleggsbidrag i transmisjonsnettet sammen med tilsvarende kostnader i eget nett.

Dersom kunden oppfyller relevante modenhetskrav for å reservere kapasitet og forplikter seg til å dekke hele eller deler av prosjektutviklingskostnadene etter prosjektoppstart (BP0) og fram til byggestart (BP3) samt inngå avtale om anleggsbidrag vil kunden få reservere deler av den kapasiteten som tiltaket gir. For å beholde reservasjonen gjennom hele prosjektutviklingen, må kunden kunne vise framdrift i eget prosjekt jf. krav til reservasjon beskrevet ovenfor.

 

Behov for tiltak med utredningsbehov, prosjektutvikling og anleggsbidrag.
Figur 4

Behov for tiltak med utredningsbehov, prosjektutvikling og anleggsbidrag.

I tabellen under vises eksempler på tid for å få gjennomført tiltak etter at disse er identifisert gjennom arbeid med områdeplan. Ledetidene vil variere fra sak til sak.

 

Prosjektere og gjennomføre tiltak* 

Økt transformatorkapasitet 

4-6 år 

Ny transformatorstasjon 

5-10 år 

Ny kraftledning 

7-12 år 

* Medianverdier fra oppstart av prosjekt til anleggene er i drift, inkludert tid for å sikre myndighetstillatelser. Ledetider for nye nettanlegg vil variere mellom prosjekter av samme kategori. De største årsakene til variasjon er arbeidsomfang, behov for utkoblinger og tid for konsesjonsprosess. Ellers er også grensesnitt til andre prosjekter, materialtilgang, geografi, topografi og sesongarbeid faktorer som ofte virker inn på ledetidene.

Anleggsbidrag ved bygging av tiltak

Nettselskapet skal fastsette og kreve inn et anleggsbidrag fra kunden for å få dekket hele eller deler av kostnadsgrunnlaget for investeringene som blir utløst når kunden blir tilknyttet nettet, får økt kapasitet eller får bedre kvalitet jf forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer §16. Nettselskapet skal også fastsette og kreve inn et anleggsbidrag fra kunder som blir tilknyttet eller får økt kapasitet i nettanlegg som er anleggsbidragsfinansiert. Plikten gjelder i ti år fra tidspunktet kunden som utløste investeringen ble tilknyttet eller fikk økt kapasitet. Hvis kunden ikke ønsker å betale anleggsbidrag der dette er aktuelt, vil kunden ikke få tilknytning eller reservere kapasitet.

Ved oppstart av utbyggingsprosjektet (BP0) vil Statnett gi et uforpliktende anslag på anleggsbidragskostnader som ofte angis som intervall. Anslaget oppdateres løpende ved etterfølgende oppdateringer frem mot byggestart (BP3) og vil ha gradvis redusert usikkerhet. Når Statnett har et tilstrekkelig modent kostnadsgrunnlag til å inngå anleggsbidragsavtale, omtales anslaget som et anleggsbidragsestimat. Det er anleggsbidragsestimatet som er utgangspunktet for avtalen og etterberegningen.

Vi vil etterberegne estimatet i tråd med regelverket ved Statnetts avslutning av prosjektet (BP5). Kostnadsoverskridelser inntil 15% over estimatet må dekkes av kunden. Kostnadsreduksjoner sammenlignet med estimatet vil komme kunden til gode i sin helhet. Dersom kunden ber om endringer som vil påvirke prosjektet i etterkant av at estimatet er gitt, bortfaller 15%-grensen. Kriteriene for etterberegning er forskriftsfestet.