Tilknytningsregelverket forutsetter at nettselskap som er direkte tilknyttet transmisjonsnettet må avklare at det er ledig kapasitet i transmisjonsnettet før de tildeler kapasitet til kunder i eget nett. For at slik avklaring skal være effektiv, ber vi om at nettselskapet melder tilstrekkelig modne tilknytningssaker til Statnett for å få avklart om den økte utvekslingen i tilknytningspunktet er driftsmessig forsvarlig (DF). Nettavtalen skal oppdateres før kapasiteten økes i tilknytningspunktet.

For behandling av tilknytningssaker er landet delt inn i områder som ivaretas av ansvarlige kontaktpersoner. Vi følger opp tilknytningssaker og nettavtaler. Du kan ta kontakt med oss for veiledning og oppfølging. Nederst på denne siden ser du du kontaktinformasjon for de ulike landsdelene.

Nettselskap som er direkte tilknyttet transmisjonsnettet skal benytte følgende prosess for å avklare sine nåværende og fremtidige kapasitetsbehov med Statnett

Nettselskap må melde hvor mye kapasitet som trengs til alminnelig forbruksvekst

Enkeltkunder med uttak under 1 MW regnes som alminnelig forbruk når vi vurderer behov for økt kapasitet. Dette gjelder også i tilfeller der summen av flere små tilknytninger som utbygging av bolig- eller hyttefelt til sammen overstiger 1 MW. Selv om tilknytninger under 1 MW ikke behøver å meldes inn som tilknytningssaker, har vi behov for at nettselskap regelmessig deler oppdaterte prognoser for alminnelig forbruksvekst, sammen med andre kjente planer om økt forbruk eller produksjon som gir økt belastning i tilknytningspunktet med Statnett.

Det er nettselskapets ansvar at prognosene for forbruksutvikling i eget nett er oppdatert og så gode som mulig. Flere forhold må vurderes, herunder sammenlagring, hvordan forbruksveksten fordeler seg mot ulike tilknytningspunkt og begrensninger i regionalnettet. Nettselskap skal selv vurdere hvor mye kapasitet (effektvolum i MW) som må holdes av til alminnelig forbruksvekst i sine tilknytningspunkt med transmisjonsnettet.

Statnett planlegger nettutvikling av transmisjonsnettet basert på nettselskapets prognoser og vi legger opp til prosesser for best mulig treffsikkerhet for å møte forbruksveksten i tide. Det innebærer at nettavtalens kapasitetsgrense vil inkludere volum til alminnelig forbruksvekst, gitt at det er driftsmessig forsvarlig. Som hovedregel holdes det av til vekst i fire år med vurdering hvert annet år, koordinert med RKSU-prosessen. Dersom det er begrensninger i transmisjonsnettet vil Statnett holde av til det volumet som forventes, innenfor tidshorisonten til nødvendig nettiltak er på plass.

Forespørsel om økt kapasitet til større enkeltkunder skal sendes til Statnett for egen vurdering

Nettselskap må avklare kapasiteten i transmisjonsnettet før de knytter til nytt forbruk eller produksjon i eget nett. Fram til våren 2022 har vi behandlet og reservert kapasitet knyttet til den enkelte sak som kommer fra nettselskap.

Statnett reserverer volum på det enkelte tilknytningspunkt som nettselskapet igjen fordeler videre til egne kunder. Volum vil i denne sammenheng være forventet økning i maksimalt uttak eller innmating i tilknytningspunktet i transmisjonsnettet (jf. nettavtale) slik nettselskapet vurderer dette, og ikke sum av installert effekt fra hver enkelt kunde.

Forespørsel om økt kapasitet til større enkeltkunder skal sendes til Statnett for egen vurdering
Figur 1

Forespørsel om økt kapasitet til større enkeltkunder skal sendes til Statnett for egen vurdering

Tilknytning av nye kunder med installert effekt større enn 1 MW skal nettselskapet avklare med Statnett. Det samme gjelder ved behov for økt kapasitet over 1 MW til nettselskapets eksisterende kunder. Tilknytningsansvarlig vil være behjelpelig med å vurdere hvilke saker som skal avklares med Statnett.

For å likebehandle tilknytningssaker over 1 MW og for at vi skal ha tilstrekkelig informasjon for å gjøre analyser, har vi behov for at hver enkeltsak over 1 MW sendes separat.Det er også mulig å hensynta forventede fremtidige saker. Nettselskapet skal selv vurdere hvordan tilknytningen påvirker maksimal effekt-utveksling (MW) fra det enkelte tilknytningspunkt og opplyse om dette i søknadsskjemaet som er lenket til nederst på denne siden.

Forespørsel om økt kapasitet for tilknytningssaker med effektbehov større enn 1 MW meldes i skjemaet nederst på denne nettsiden.

Nettselskapet må ta stilling til om sakene har behov for veiledning eller om sakene er konkrete forespørsler om økt overføringskapasitet, jf. tilsvarende prosess for våre direktekunder. Dette må nettselskapet merke av i skjemaet.

Nettselskapet skal ved innsending av søknadsskjemaet informere Statnett om driftsmessig forsvarlig-vurderingene i regionalnettet og eventuelt lokalnettet. Nettselskapet skal redegjøre for hvorvidt det forespurte volumet vil kreve nettforsterkninger i regionalnettet eventuelt lokalnettet. Videre skal nettselskapet redegjøre for om det vil oppstå flaskehalser ved intakt nett eller driftsstans, og hvordan nettselskapet vil håndtere slike situasjoner.

Nettselskapet vurderer selv modenheten til forespørsler om kapasitet i eget nett. Ved større saker er det hensiktsmessig at Statnett og nettselskapet gjør en felles modenhetsvurdering. For enkeltsaker over 100 MW skal Statnett og nettselskapet alltid vurdere prosjektets modenhet i fellesskap.

Når nettselskapet vurderer sin kundes behov for tilknytning eller økt kapasitet som tilstrekkelig modent, og nettselskapet har gjennomført driftsmessig forsvarlig vurdering i eget nett, forespør nettselskapet Statnett om økt kapasitet i transmisjonsnettet. Dere vil få bekreftelse på at forespørselen er mottatt i løpet av 14 dager med estimat på tid fram til svar på forespørselen

Statnett vurderer kapasitet i transmisjonsnettet

Når nettselskapet forespør økt kapasitet til prosjekter eller behov som er tilstrekkelig modne, gjør Statnett en vurdering av om det er ledig kapasitet i transmisjonsnettet og om den økte effektutvekslingen er driftsmessig forsvarlig.

Alle større forespørsler om økt kapasitet håndteres i Statnetts arbeid med relevant områdeplan. Dette vil gi et mer helhetlig perspektiv på driftsmessig forsvarlig vurderingene og samlet sett mer effektiv prosess for å besvare etterspørsel.

Når nettselskapet forespør økt kapasitet til prosjekter eller behov som er tilstrekkelig modne, gjør Statnett en vurdering av om det er ledig kapasitet i transmisjonsnettet og om den økte effektutvekslingen er driftsmessig forsvarlig.
Figur 2

Når nettselskapet forespør økt kapasitet til prosjekter eller behov som er tilstrekkelig modne, gjør Statnett en vurdering av om det er ledig kapasitet i transmisjonsnettet og om den økte effektutvekslingen er driftsmessig forsvarlig.

Når kundens effektbehov og lokalisering ikke er rimelig avklart, kan Statnett ta betalt for å avklare om det er driftsmessig forsvarlig å etterkomme kundens forespørsel. Betalingen fastsettes på grunnlag av faktisk medgåtte kostnader.

Statnett reserverer kapasitet til modne behov

For at Statnett skal holde av ledig kapasitet må den reserveres av nettselskap eller direktekunder. Nettselskap skal i tillegg selv vurdere hvor mye kapasitet som må holdes av til alminnelig forbruksvekst. Reservasjon vurderes på bakgrunn av en søknad/bestilling, basert på konkrete modenhetskriterier. Den ledige kapasiteten er ikke reservert, noe som innebærer at også andre nettselskap eller direktekunder kan bestille den ledige kapasiteten. Vi ber dere derfor om å bestille kapasitet så snart som mulig etter vårt svar dersom deres kunde(r) går videre med sine planer.

For at Statnett skal reservere kapasitet til nettselskapet, må nettselskapet selv ha gjort en oppdatert modenhetsvurdering av det volumet som er grunnlaget for bestillingen. Oppsummering og konklusjon av vurderingen skal gis i en skriftlig tilbakemelding til Statnett.

I de tilfeller der kapasitet i transmisjonsnettet er begrensende for flere nettselskap og/eller Statnetts direktekunder, må nettselskapene og Statnett i fellesskap vurdere kø av tilknytningssaker etter mest mulig like prinsipper for en rettferdig og transparent fordeling av ledig kapasitet. Statnetts overordnede prinsipper og kriterier for vurdering av modenhet hos prosjekter som bestiller kapasitet er beskrevet i vår prosess for direktekunder.

For at Statnett skal holde av ledig kapasitet må den reserveres av nettselskap eller direktekunder. Nettselskap skal i tillegg selv vurdere hvor mye kapasitet som må holdes av til alminnelig forbruksvekst. Reservasjon vurderes på bakgrunn av en søknad/bestilling, basert på konkrete modenhetskriterier
Figur 3

For at Statnett skal holde av ledig kapasitet må den reserveres av nettselskap eller direktekunder. Nettselskap skal i tillegg selv vurdere hvor mye kapasitet som må holdes av til alminnelig forbruksvekst. Reservasjon vurderes på bakgrunn av en søknad/bestilling, basert på konkrete modenhetskriterier

 

Dersom det ikke er ledig kapasitet, vil Statnett vurdere tiltak for økt kapasitet

Statnett utarbeider områdeplaner for nettutvikling i alle regioner som grunnlag for vår helhetlige nett- og systemutvikling. Der ser vi system- og anleggstiltak i sammenheng og kombinerer behovene for markedstiltak, fornyelse, kapasitet og vedlikehold. Områdeplan for et gitt område oppdateres hvert annet år.

Dersom det ikke er ledig kapasitet til å tilknytte forespurt volum i eksisterende eller planlagt nett, vil vi utrede behov for nye tiltak i transmisjonsnettet i relevant områdeplan. Før hver oppdatering av områdeplan trenger vi oppdatert informasjon fra nettselskapet om forespurt kapasitet i det aktuelle området, inkludert en oppdatert modenhetsvurdering. Områdeplanen skal peke ut de tiltak som gjør det driftsmessig forsvarlig å knytte til modne behov.

Statnett vil normalt ikke inngå utredningsavtaler med kunder før oppstart av utbyggingsprosjektet da dette håndteres gjennom arbeidet med områdeplanene. En samlet vurdering i en områdeplan innebærer at enkelte saker må vente, men bidrar til at vi i sum bruker mindre tid på hver enkelt sak, samt at vi kan gjennomføre slike vurderinger i et mer helhetlig perspektiv.

Etter at områdeplanen har identifisert nødvendige tiltak for å tilknytte forespurt kapasitet, kan nettselskapet bestille ut fra hvilke behov som er modne og overveiende sannsynlig at blir realisert. Her gjelder de samme retningslinjer som ved bestilling av ledig kapasitet (se over).

Dersom det ikke er ledig kapasitet til å tilknytte forespurt volum i eksisterende eller planlagt nett, vil vi utrede behov for nye tiltak i transmisjonsnettet i relevant områdeplan.
Figur 4

Dersom det ikke er ledig kapasitet til å tilknytte forespurt volum i eksisterende eller planlagt nett, vil vi utrede behov for nye tiltak i transmisjonsnettet i relevant områdeplan.

I tabellen under vises eksempler på tid for å få gjennomført tiltak etter at disse er identifisert gjennom arbeid med områdeplan. Ledetidene vil variere fra sak til sak.

 

Prosjektere og gjennomføre tiltak* 

Økt transformatorkapasitet 

4-6 år 

Ny transformatorstasjon 

5-10 år 

Ny kraftledning 

7-12 år 

* Medianverdier fra oppstart av prosjekt til anleggene er i drift, inkludert tid for å sikre myndighetstillatelser. Ledetider for nye nettanlegg vil variere mellom prosjekter av samme kategori. De største årsakene til variasjon er arbeidsomfang, behov for utkoblinger og tid for konsesjonsprosess. Ellers er også grensesnitt til andre prosjekter, materialtilgang, geografi, topografi og sesongarbeid faktorer som ofte virker inn på ledetidene.

I henhold til regelverket plikter Statnett i enkelte tilfeller å kreve anleggsbidrag for tiltak i transmisjonsnettet også fra kunder i underliggende nett. Ved oppstart av nettutbyggingsprosjekt i Statnett er det da nødvendig å inngå en avtale om koordinert prosjektutvikling. Kunden vil da måtte betale en andel av prosjektutviklingskostnadene for tiltakene i transmisjonsnettet.

Tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruk eller produksjon kan vurderes

Dersom det ikke er ledig kapasitet i transmisjonsnettet på ordinære vilkår, kan det vurderes å gi tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruk eller produksjon dersom det er driftsmessig forsvarlig og ønskelig for sluttkunden jf. NEM § 3-2 eller 3-3. Slike vilkår er frivillig for alle parter og muliggjør raskere tilknytning. Det gis ikke kompensasjon til kunden ved inngåelse av slik avtale eller ved utkobling eller begrensning i forbruk eller produksjon i henhold til regelverket. Vurdering av evt. tilknytning med vilkår foretas i samarbeid mellom nettselskapet og Statnett.

Nettselskap må følge opp egne kunder frem mot tilknytning og rapportere på faktisk kapasitetsutnyttelse til Statnett

Det er nettselskapets ansvar å sette frister til sine kunder frem til idriftsettelse, og videre for utnyttelse av reservert kapasitet.

Dersom nettselskapet opphører reservasjonen til sine kunder, skal nettselskapet informere Statnett om dette slik at nettselskapets tilsvarende reserverte kapasitet i transmisjonsnettet også kan opphøres av Statnett. Dette er nødvendig for effektiv utnyttelse og fordeling av ledig kapasitet.

Nettselskapet må følge opp egne kunder frem mot tilknytning og rapportere på faktisk kapasitetsutnyttelse til Statnett
Figur 5

Nettselskapet må følge opp egne kunder frem mot tilknytning og rapportere på faktisk kapasitetsutnyttelse til Statnett

Ofte stilte spørsmål

  • Hvor tidlig bør dere ta kontakt med netteier?

    Vi ønsker å bli involvert tidlig. For det første er det nyttig for dere å få informasjon om hvordan nettkapasiteten er i punktet dere planlegger å knytte dere til, så tidlig som mulig. For det andre er tidlig informasjon viktig for å gjøre oss i stand til å møte behovet deres i tide, dersom det blir behov for å utrede og gjennomføre tiltak.

  • Blir informasjonen dere sender til Statnett offentlig?

    Statnett er underlagt offentleglova. Det betyr at korrespondansen vil bli arkivert og fremgå av vår ukentlige offentlige postjournal. Vi blir ofte bedt om innsyn i dokumenter. I enkelte tilfeller kan hele eller deler av dokumenter unntas offentlighet, eksempelvis hvis informasjonen er kraftsensitiv eller næringsopplysninger er av konkurransemessig betydning.  Hvis dere mener det er grunnlag for å unnta deler av informasjonen fra offentligheten, ber vi dere presisere og begrunne dette allerede ved innsending av søknadsskjemaet. Se punkt 20 i skjemaet for søknad om nettkapasitet.

  • Hvorfor må Statnett involveres når tilknytning er planlagt i nettet til en annen netteier?

    Nettet vårt knytter sammen flere lokale nett, og belastningen på våre nettanlegg påvirkes av alt som skjer i de lokale nettene. Som ny nettkunden vil dere derfor bruke av nettkapasiteten både i lokalt nett og i det overliggende transmisjonsnettet, selv om dere knytter dere til hos en netteier i det lokale nettet.

    Det er vanligvis andre netteiere som kontakter oss om kapasitet i nettet, siden de fleste tilknytninger skjer direkte i lokalt eller regionalt nett. Selve nettilknytningsavtalen skal inngås med nettselskapet som eier nettet i tilknytningspunktet. Netteiere som planlegger tilknytning i eget nett, skal avklare nettsituasjonen med andre berørte netteiere, inkludert Statnett.

    Informasjon om eier av regionalnettet finner dere her 

    De lokale netteierne videreformidler sine kunders bestillinger til oss. Når vi vurderer en enkelt kundes forespørsel, må vi sjekke summen av planer for produksjon og forbruk i området, slik at ikke samme kapasitet tildeles flere kunder samtidig.

    Vi lar netteiere som søker på vegne av kunder få lengre frist for å bestille kapasitet til oss – 6 måneder i stedet for 3 måneder. Dette gjør vi for å ta høyde for at netteier kan vurdere at det er behov for å inngå avtaler med kunden før de vurderer at kunden kan få bestille kapasitet.  

    Statnett har nettavtale med lokale nettselskaper som regulerer kapasiteten i hvert tilknytningspunkt. Nettselskap må holde Statnett informert om hvilke nettavtaler de inngår med sine kunder, etter at vi har avklart at det er ledig kapasitet i vårt nett. Netteierne må også orientere oss hvis kundens planer utsettes, skrinlegges eller forventet volum reduseres.

  • Hvordan vurderer Statnett om ditt prosjekt er modent nok til å bestille kapasitet?

    For å kunne søke om nettkapasitet, må tilknytningspunkt og ønsket volum (MW) være avklart, og kunden må fylle ut alle nødvendige felt i "Søknadsskjema for nettkapasitet".

    I de fleste tilfeller er det behov for noen nettinvesteringer for å gi dere nettilknytning. I enkle tilfeller er det kun snakk om industri- eller produksjonsradial fra deres infrastruktur frem til lokalt nett. I andre tilfeller blir det også behov for investeringer i regionalnettet og/eller i transmisjonsnettet (Statnett). Dere vil derfor måtte inngå forpliktende avtaler med netteierne – for eksempel avtale om konseptvalgutredning og/eller avtale om nettinvesteringer (anleggsbidrag).

    Dere må kunne legge frem en fremdriftsplan med milepæler og tidspunkt, for eksempel inngå avtale om forprosjektering av nettanlegg frem til tilknytningspunkt, investeringsbeslutning, myndighetstillatelser. Dette er informasjon vi ber om i skjemaet. Når skjemaet er utfylt med tilstrekkelig informasjon, kan dere bestille kapasitet.

    Andre netteiere, som søker Statnett på vegne av sine kunder, vurderer selv om deres kunders prosjekter er modne nok, og bestemmer vilkår i avtaler med sine kunder.

  • Blir ledig kapasitet gitt til den kunden som spurte først?

    Ikke nødvendigvis. Prosjekt må være modent nok til å kunne bestille nettkapasitet, og det må være tilstrekkelig fremdrift i prosjektet. Uavklarte forhold, for eksempel med prosjekter som krever godkjenning fra direktorat, departement eller krever områdetillatelse, vil kunne være faktorer som gjør at Statnett må vurdere å avvente for eksempel utredning. Dere vil bli orientert om våre vurderinger.

  • Har netteiere plikt til å gi tilknytning til kunder som ønsker det?

    Ja, netteiere har en plikt til å gi tilknytning til nytt eller økt forbruk og til ny eller økt produksjon (tilknytningsplikten). Før en tilknytning kan tillates, må alle berørte netteiere gjøre en vurdering av om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig (se eget spørsmål).

    Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi dere tilknytning i eksisterende nett, innebærer tilknytningsplikten at alle berørte netteiere må utrede, søke konsesjon og om nødvendig gjennomføre investeringer i sitt nett for å kunne gi tilknytning – uten ugrunnet opphold. Dere som kunde må betale deres andel av utredningskostnader og anleggsbidrag når de utløser behov for nettinvesteringer. Dersom dere ikke vil betale utredningskostnader og anleggsbidrag, anses tilknytningsplikten som oppfylt.

    Netteierne kan søke NVE om dispensasjon fra tilknytningsplikten for produksjon dersom de finner at investeringer i produksjon og nett samlet sett ikke vil være samfunnsmessig rasjonelt. For forbruk kan OED gi dispensasjon fra tilknytningsplikten, men kun i ekstraordinære tilfeller.

  • Hva er kriteriene for om en tilknytning er driftsmessig forsvarlig?

    Når vi skal vurdere om en nettilknytning er driftsmessig forsvarlig, ser vi først på om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig uten bruk av virkemidler. For å gjøre dette vurderer vi forventet kapasitet på tilknytningstidspunktet, der vi tar høyde for forventet utvikling i alminnelig forbruk, samt eventuelle andre tilknytningssaker der kapasitet er reservert i området.

    Første steg i vurderingen er å analysere om det er mulig å gi tilknytning uten å bryte forskriftsmessige krav til strøm‐ og spenningsgrenser samtidig som eksisterende kunder fortsatt har en akseptabel leveringspålitelighet.  

    Neste steg er å sjekke om den forespurte tilknytningen gjør det mulig å utøve systemansvaret i henhold til gjeldende retningslinjer, både ved intakt nett og ved gjennomføring av driftsstanser. For å ivareta dette på en effektiv måte i planleggingsfasen har systemansvarlig vedtatt en driftspolicy som definerer grenser for hvor høy risiko for strømbrudd som normalt sett bør aksepteres uten tiltak.

    Dersom tilknytning av nytt forbruk vil gi en økt sannsynlighet for brudd på driftspolicy må dette godkjennes av systemansvarlig før tilknytningen eventuelt blir definert som driftsmessig forsvarlig.

    Dersom kravene overfor er oppfylt, vil Statnett bekrefte at det er kapasitet i eksisterende nett og reservere til kunden med frist for bestilling.

    Dersom tilknytningen ikke er driftsmessig forsvarlig gjør vi en vurdering om tilknytningen kan bli det med bruk av ett eller flere virkemidler. Ett av virkemidlene som kan tas i bruk er blant annet systemansvarliges virkemidler. Vurderingen innebærer også en kartlegging av omfang av de ulike virkemidlene, samt konsekvenser for eksisterende kunder og den overordnede systemdriften. Dersom vurderingen med bruk av systemansvarliges virkemidler viser at det fortsatt ikke vil være driftsmessig forsvarlig, vil det som hovedregel være nødvendig å utrede, søke konsesjon og gjennomføre tiltak i nettet, se eget spørsmål.

    I tilknytningssaker for produksjon er det siden 1. november 2019 åpnet for at nettselskap og produsent kan inngå avtale om tilknytning med vilkår om produksjonsbegrensning dersom tiknytningen ikke er driftsmessig forsvarlig i eksisterende nett, jf. NEM § 3-3. Slike avtaler er frivillige i den forstand at begge parter må ønske det. Avtale om produksjonsbegrensning kan inngås som en permanent løsning for tilknytning, og som et alternativ til nettinvestering og anleggsbidrag. Vilkår i avtalen skal godkjennes av NVE. Statnett er i gang med å vurdere produksjonsbegrensning og vil legge ut informasjon på våre nettsider når nødvendige avklaringer foreligger.

  • Hva er Statnetts kriterier for å søke dispensasjon fra tilknytningsplikten?

    Statnett må vise at den samfunnsmessige nytten er større enn kostnaden før vi fatter beslutning om å gjennomføre et tiltak i nettet. Dette er også en forutsetning for at vi får konsesjon fra myndighetene til planlagte tiltak. Denne vurderingen må vi gjøre i hver fase i prosjektutviklingen - frem til investeringsbeslutning om bygging av nettiltak.

    I tilfeller der den samfunnsøkonomiske nytten er mindre enn kostnadene vil Statnett vurdere å søke om dispensasjon fra tilknytningsplikten. Viktige elementer vil være nivå på lønnsomhet, tilhørende usikkerhet og eventuelle realopsjonsverdier. Vi har følgende kriterier for når vi søker dispensasjon:

    • Produksjon: Vi må søke dispensasjon hvis forventet samfunnsøkonomisk lønnsomhet viser at den samlede kostnaden er tydelig større enn den samlede nytten, hensyntatt relevant usikkerhet.
    • Forbruk: Vi kan søke om dispensasjon i ekstraordinære tilfeller. Olje- og energidepartementet skriver følgende i Ot. Prp. 62: "Departementet har med ekstraordinære tilfeller tenkt på situasjoner der tilknytning av forbruk vil være ekstremt krevende for kraftsystemet med hensyn til kostnader og tid eller kraftbalansen regionalt eller nasjonalt. Adgangen til å få unntak fra tilknytningsplikten for forbruk er ment å være en sikkerhetsventil som kan komme til anvendelse i helt spesielle situasjoner."

    Dersom vi søker dispensasjon, vil det være på grunnlag av en del forutsetninger. Dersom forutsetningene endrer seg, for eksempel forventet utvikling i produksjon eller forbruk, og dette påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, vil behovet for dispensasjon kunne opphøre.

    Vi vil i utgangspunktet veilede kunder før vi søker dispensasjon. Hvis vi mener det er sannsynlig at vi vil ende opp med å søke dispensasjon istedenfor for å søke konsesjon om et tiltak, vil vi formidle dette til berørte kunder. Dette kan føre til at prosjektplanene justeres, ved at tilknytningspunkt endres, alternativt at produksjons- eller forbruksvolumet endres.

  • Hvor tidlig kan det reserveres kapasitet i fremtidig nett (etter nettiltak)?

    Netteiere har i utgangspunktet ikke lov til å reservere nettkapasitet til kunder, men på et tidspunkt må kundene få lov til å reservere kapasitet for å kunne forplikte eget prosjekt og stille garanti til eventuelle egne kunder.

    Forpliktende avtaler med netteierne leder frem til muligheten å inngå nettavtale for bestilt volum, og kan dermed gi grunnlag for reservasjon av nettkapasitet. Noen forutsetninger:

    • Dere må ha en tydelig fremdriftsplan med milepæler i prosjektrealisering og planlagt effektuttak/innmating MW/år.
    • Dere må ha inngått nødvendige avtaler med netteiere (utredningsavtaler etc.), og vise fremdrift i sitt prosjekt parallelt med netteiernes prosjekter.
    • Deres planer må være modne nok. For produksjon fordrer det at prosjektet er meldt til myndighetene.
    • Når tilknytningen utløser behov for tiltak i vårt nett, er tidligste mulige tidspunkt for reservasjon når vi har sendt konsesjonssøknad på nettiltaket. Statnett må da ta forbehold om at vi får konsesjon på nettiltaket.

    Selv om dere ikke kan reservere kapasitet før vi har sendt konsesjonssøknad, vil dere gjennom utredningsløp (konseptvalg, videre utredning av tiltak frem til konsesjonssøknad) få mulighet til å inngå avtale om reservasjon av kapasitet senere i utredningsløpet.

  • Hva koster utredninger og hvor lang tid tar det å realisere tiltaket?

    Tidsbruk og kostnader for nettforsterkninger avhenger av type tiltak. Tiltak i transmisjonsnettet er omfattende både ut fra planleggings- og gjennomføringstid. Det medfører ofte også store investeringskostnader. Den nødvendige myndighetsbehandling (konsesjon) kan ta lang tid. Vi oppgir her eksempler på tidsbruk og kostnader for utredningsfasene i veiledningsøyemed for å styre forventninger. Intensjonen er også å skape forutsigbarhet for våre kunder. Faktisk tidsbruk og kostnader vil kunne variere utenfor anslagene vi oppgir under.

    KVU står for konseptvalgutredning. En KVU starter formelt opp etter avtale er inngått med dere og gjennomføres med hensikt å konkludere i et konsept som videreføres til et prosjekt i Statnetts bygg- og anleggsdivisjon.

     

    Eksempel tidsbruk

    Eksempel kostnad

    Enkel KVU

    For eksempel økt transformeringskapasitet i eksisterende stasjoner

    1-4 måneder

    < 1 MNOK

    Mer omfattende KVU

    For eksempel ny stasjon eller mindre ledningstiltak

    6-12 måneder

    1-3 MNOK

    Stor KVU

    For eksempel større ledningstiltak som krever ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling

    6-12 måneder + 12-18 måneder ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling

    < 10 MNOK

     

     

    I noen tilfeller viser konseptvalgutredningen at tiltak i driften er gjennomførbart og mer samfunnsmessig rasjonelt enn nettforsterkningen. Eksempler kan være bruk av systemansvarliges virkemidler som systemvern og spesialregulering. Denne type tiltak må godkjennes av systemansvarlig og kan vanligvis gjennomføres i løpet av 1 – 12 måneder.

    Eksempler på tidsbruk etter konseptvalgutredning:

     

    Utrede og gjennomføre tiltak 

    Økt transformeringskapasitet

    3-4 år 

    Ny stasjon

    4-7 år 

    Ny kraftledning

    5-10 år 

     

  • Hvilken type kostnader dekker kundene?
    • Tariff for innmating/uttak: Det er nettkundene som dekker kostnadene ved å bygge og drifte nettet gjennom nettleien (tariffen). Statnett tarifferer transmisjonsnettet etter det til enhver tid gjeldende regelverk.
    • Anleggsbidrag: I noen tilfeller utløser en eller flere kunder investeringer i nettet. Dette kan skje enten ved at de ber om nettilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet enn det som følger av forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. Der inntil et fåtall kunder driver konkrete prosjekt i kraftsystemet skal nettselskap fastsette og kreve anleggsbidrag for slike investeringer.
    • Utredningskostnader: Kundene må også dekke sin forholdsmessige andel av kostnadene for utredninger. Dette gjelder utredninger fra og med konseptvalgutredning. I noen tilfeller er ikke kundens effektbehov og lokalisering konkretisert, og de ønsker å få utredet flere muligheter. Da kan nettselskapene ta betalt for å gjøre utredning.

    Kundene betaler ikke for driftsmessig forsvarlig-analysen nettselskapene gjør for å svare ut den første forespørselen om nettkapasitet. Det betyr at det ikke koster noe for kunden å få svar på om det er ledig kapasitet i punktet de ønsker å knytte seg til i.

  • Hva er sammenhengen mellom avtale om anleggsbidrag og rett til kapasitet (MW)?

    Dersom det ikke er kapasitet i eksisterende nett og det er behov for tiltak må dere først betale deres andel for utredning og deretter deres andel av anleggsbidrag basert på etterspurt kapasitet (MW) i henhold til inngått avtale. Denne avtalen blir inngått før Statnett tar beslutning om byggestart. Kundens rett til kapasitet avhenger av kundens egen fremdrift og faktisk utnyttelse, i tråd med avtalte vilkår om reservasjon av kapasitet. Hvis deres planer endrer seg, og omsøkt volum endres, vil også deres rett på nettkapasitet revurderes av netteier og eventuelt endres.

    I noen tilfeller kan det være gode grunner til å la dere beholde kapasiteten. Det er vanskelig på forhånd å ha helt klare retningslinjer for når kapasiteten faller bort eller ikke siden ulike kunders prosjekter er svært forskjellige. Dette vil imidlertid reguleres i avtalen mellom kunden og netteier.