Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet. Dette innebærer jevnlige vurderinger av om budområdeinndelingen håndterer de strukturelle flaskehalsene i nettet godt og bidrar til effektiv drift av kraftsystemet.
- Helt siden kraftmarkedet ble innført i 1991 har budområdene vært et sentralt verktøy for effektiv håndtering av flaskehalser og utnyttelse av produksjonsressursene i det norske kraftsystemet. Det er 15 år siden dagens inndeling med fem budområder ble etablert. I denne perioden har det vært mange endringer i forbruk, produksjon og strømnett, og vi står foran flere endringer i årene som kommer, sier Peer Olav Østli, konserndirektør for Systemdrift og marked.
Statnett har gjennomført en forstudie av budområdeinndelingen i hele landet. Den viser at dagens inndeling i stor grad håndterer flaskehalsene i nettet effektivt. Studien viser samtidig at en deling av NO4 gir en bedre utnyttelse av den regulerbare vannkraften i landsdelen, avlaster flaskehalsene i nettet og jevner ut prisforskjeller – særlig i en situasjon med vekst i kraftforbruket.
Dagens budområdeinndeling (illustrasjon Statnett).
Dagens NO4 er et geografisk stort og langt budområde med et relativt svakt nett. Kraftproduksjon og forbruk er spredt, og overføringsbehovet er ofte større enn det er kapasitet til innenfor grensene for sikker drift av nettet.
Ved å dele NO4 i to budområder vil den regulerbare vannkraften nord og sør i NO4 kunne disponere bruken av vannet bedre, noe som muliggjør en økt utnyttelse av utvekslingskapasiteten med Midt-Norge og Sverige.
Statnett søker derfor Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om å foreta en grundig utredning av spørsmålet. Utredningen vil gjennomføres i tråd med gjeldende regelverk[1] og gir, sammen med en høringsprosess for å få innspill, et helhetlig grunnlag for å beslutte å endre eller beholde dagens områdeinndeling.
- Statnett vurderer jevnlig om det er behov for endringer eller justeringer i budområdeinndelingen. Budområdene må passe med utviklingen i kraftsystemet og bidra til effektiv drift, gjennom god håndtering av flaskehalser og korrekte prissignaler til aktørene. Funnene i forstudien tilsier at det er grunn til å starte opp en formell prosess, slik at fordeler og ulemper ved å dele NO4 kan bli grundig vurdert, sier Østli.
Bedre utnyttelse av ressursene og eksisterende strømnett
Forstudien viser at en deling av NO4 vil gi bedre utnyttelse av eksisterende nett, som igjen gir reduserte prisforskjeller til både Sverige og Midt-Norge. Med dagens overskudd på energibalansen i NO4 viser analysen at snittprisene lokalt øker noe ved en deling, og at snittprisene i Norge som helhet går noe ned. Dette reflekterer at det blir en bedre bruk av nettet og ressursene i NO4. Studien indikerer at snittprisene over tid i de to områdene i et delt NO4 blir omtrent lik.
Statnetts markedsanalyser viser at forbruket mest sannsynlig vil øke mer enn produksjonen i Nord-Norge de neste årene, noe som uavhengig av en eventuell deling av NO4 vil innebære høyere gjennomsnittspriser i nord. I en situasjon med underskudd på energibalansen i Nord-Norge viser forstudien at snittprisene i et delt NO4 trolig vil øke mindre i området med høyest forbruksvekst, enn økningen ville vært med dagens budområde.
- Det er flere ting enn budområdeinndelingen som påvirker strømprisen. Poenget med å dele dagens NO4 er at produksjonen og forbruket får mer presise prissignaler som bidrar til bedre utnyttelse av ressursene og strømnettet, sier Østli.
Flere alternativer er vurdert i forstudien
Forstudien som ligger til grunn for søknaden til RME har analysert budområdeinndelingen i hele Norge, inkludert introduksjon av flere og færre budområder. Hovedkonklusjonen er at dagens inndeling i hovedsak fungerer godt. Derfor har Statnett kun søkt RME om å få vurdere en deling av NO4 nærmere.
En endring av grensen mellom Sørøst-Norge (NO1) og Sørvest-Norge (NO2), det såkalte Grenlandssnittet, er vurdert i forstudien. Utsikter til svakere forbruksvekst og et mer moderat tempo i utbyggingen av ny havvind tilsier at det ikke er grunnlag for å gjøre endringer.
Det er også flaskehalser i nettet nord-sør på Vestlandet. En viktig flaskehals ligger i Sauda, inne i NO2. For å avhjelpe situasjonen planlegger Statnett som et midlertidig tiltak å plassere en ny trafo i Sauda som vil øke kapasiteten her. Vi tar sikte på å ha denne i drift i 2027/2028. Flere andre nettforsterkningstiltak er også påbegynt eller under planlegging. Fram til nettforsterkningstiltakene er gjennomført, gir dagens inndeling en effektiv håndtering av flaskehalsene.
- Statnett er godt i gang med å planlegge og gjennomføre tiltak som vil gi økt kapasitet i strømnettet framover. Utviklingen av kraftproduksjon og -forbruk framover er usikker. Endringer i budområdene må derfor ta høyde for et stort utfallsrom for utviklingen i hele kraftsystemet, sier Østli.
Statnett har også sett på konsekvensen av en reduksjon i antall budområder. En reduksjon i antallet vil gjøre det betydelig mer krevende å drifte kraftsystemet, gir mindre effektiv utnyttelse av kraftressursene og dårligere prissignaler til kraftmarkedet. Statnett ser derfor ikke behov for å utrede dette nærmere.
- Stabilitet og forutsigbarhet i inndelingen av budområder er også viktig, og må hensyntas i vurderingen av eventuelle endringer og justeringer. På bakgrunn av funnene i forstudien ser vi det ikke som hensiktsmessig å utrede andre alternativer nå, avslutter Østli.
Videre prosess
Dersom søknaden blir innvilget, vil Statnett gjennomføre en helhetlig vurdering av en eventuell deling av NO4, basert på angitte kriterier i regelverket. Som en del av prosessen legger vi også opp til en offentlig høring. Statnett vil være åpne for innspill og søke dialog med berørte aktører i et slikt arbeid.
Beslutningen om å endre eller beholde dagens budområdeinndeling fattes av Statnett i henhold til systemansvarsforskriften § 5. Avhengig av myndighetsbehandlingen og gjennomføringen av utredningen, kan en beslutning tidligst fattes i starten av 2027. Implementering av en eventuell budområdeinndeling vil skje på et senere tidspunkt.
Statnett vil presentere forstudien på et eget webinar den 17. desember. Mer informasjon og påmelding her.
[1] Forordning om kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering (CACM) og forskrift om systemansvar