– På det ene havaristedet prioriterte vi å sette opp midlertidige beredskapsmaster slik at vi raskest mulig kunne gjenopprette god strømforsyning etter snøskredet. I sommer har vi gjort flere tiltak for å sikre en solid permanent løsning slik at kraftledningen er klar for en ny vinter, sier Tore Langeland, konserndirektør for Anleggsdrift og beredskap i Statnett.
Tidslinje for havariarbeidene
|
18. mars: Uvær og snøskred gjør at tre kraftledninger settes ut av drift og 20.000 forbrukere mister strømmen i noen timer. Skredene ødelegger tre av høyspentmastene på fjellet i Narvik på to ulike plasser. 18.mars-22.april: Omfattende reparasjonsarbeid pågår i Skamdalen (Ofoten-Kvandal) og ved Vadbakkvatnet (Ofoten-Kobbvatnet) for å få satt opp nye master og få kraftledningene tilbake i normal drift. 22. april: Kraftledningen Ofoten–Kvandal kommer i drift igjen med midlertidige beredskapsmaster som skal stå inntil permanent løsning er på plass. 22.april-13.mai: Reparasjonsarbeidet pågår fortsatt ved Vadbakkvatnet hvor det er omfattende skader. Permanente master settes opp. 13. mai: Nå er begge kraftledningene tilbake i normal drift etter den krevende jobben med å erstatte de havarerte mastene i høyfjellet over Narvik. 18.august-5. september: Strømmen kobles midlertidig ut på kraftledningen Ofoten-Kvandal for å sikre trygge forhold under montering av ny permanent mast i Skamdalen. I forkant av dette har Prestjord Maskin støpt nye fundamenter til den nye masten, det er utført geologisk kartlegging og NVE har godkjent at den nye masten flyttes et lite stykke unna der den opprinnelig sto. |
Permanent løsning på plass
På høyfjellet i Narvik, hvor kraftledningen Ofoten-Kvandal går, ble den havarerte masten raskt byttet ut med midlertidige beredskapsmaster for å få ledningen i drift igjen. De siste ukene har beredskapsmastene blitt demontert og erstattet med en ny, permanent mast i stål.
Den nye høyspentmasten er flyttet ca. 30 meter sørover, ut av rasområdet og støpt i fjellet med fire meter høye fundamenter for å beskytte masten mot fremtidig snøskred. Dette ble anbefalt etter geologisk kartlegging av området. Arbeidene er utført av Statnetts lokale driftsgruppe og egen beredskapsgruppe, og i samarbeid med helikopterselskapet Heliteam og lokal entreprenør Prestjord Maskin, som utførte jobben med å støpe nye fundamenter.
– Dette er et område med krevende klima og topografi. Sommersesongen er kort på fjellet, og det har vært nødvendig å jobbe effektivt for å få på plass en permanent løsning som skal tåle uvær også høst- og vinterstid, sier Langeland.
– Det å sette opp en ny mast etter et havari kan høres enkelt ut, men det er langt fra sannheten. Når et havari oppstår, må alle trå ut av sine vanlige oppgaver. Det er mye planlegging og koordinering som må på plass før selve reparasjonsarbeidet ute i felt kan begynne. Prosjektering, konsesjon fra NVE, avtaler med berørte grunneiere og reindrift, i tillegg til selve jobben som gjøres når masta skal monteres. Uten samarbeidet i Statnett og med lokale bedrifter, hadde prosjektet stoppet opp, forteller Langeland.
Gjenbruk av beredskapsmaster
De midlertidige beredskapsmastene demonteres og lagres for fremtidig bruk.
– Størrelsen på de havariene vi hadde i vinter er av det største vi har hatt noen lang. Nå er alle tre mastene montert, og kraftledningene er på drift og klar for en ny vinter. De nye mastene er kraftigere, og fundamentene er sterkere slik at det skal stå imot et eventuelt nytt ras. Beredskapsmastene er lagret til fremtidig bruk og vi er bedre rustet for den kommende vinteren, sier prosjektleder for reparasjonsarbeidene, Johan Astor Bjerkmo.
