Resultatene av beregningene er beskrevet i delrapporten Forbruksutvikling i Norge 2022-2050, som går gjennom ulike scenarier for kraftforbruket i Norge fram til 2050. I det høye vekstscenariet kan kraftforbruket i 2050 bli på 260 TWh, opp fra dagens nivå på rundt 140 TWh. Veksten skyldes både omleggingen til nullutslipp ved elektrifisering og etablering av ny grønn industri.

-Dette viser at vi har et stort potensial for en ny industriell tidsalder i Norge, og at det grønne taktskiftet skyter ytterligere fart. Våre analyser viser at tilgangen på ny kraft er nøkkelen for både å møte klimautfordringene og for å sikre fremtidens verdiskaping. Vi har en stor jobb foran oss, men vi har også store muligheter som nasjon, sier konsernsjef Hilde Tonne.

Forbruksutvikling i Norge 2022-2050

Rapporten er en del av underlaget for den kommende utgaven av Langsiktig markedsanalyse (LMA) for perioden 2022-2050. Rapporten beskriver nærmere våre oppdaterte forbruksscenario for Norge. I sum viser de oppdaterte scenarioene en større oppside for forbruksvekst enn det som ble lagt til grunn i forrige LMA for perioden 2020-2050. En ny LMA er under utarbeidelse og det tas sikte på å publisere denne senere denne vinteren.

Les rapporten her.

Kraftig vekst i forbruket

Mål om netto null utslipp av klimagasser i Norge krever utstrakt elektrifisering og vil alene gi anslagsvis 40-60 TWh i økt kraftforbruk. Vårt basisscenario tilsvarer 220 TWh kraftforbruk i 2050, nær 60 prosent økning fra dagens nivå. Det at Norge og Europa skal gjennom denne omstillingen skaper muligheter for etablering av ny, grønn industri både av nasjonale og internasjonale aktører her til lands. Svært mange henvendelser om tilknytning til strømnettet de siste årene er en klar indikasjon på dette. De siste fire årene har Statnett mottatt henvendelser som i sum dobler det norske kraftforbruket dersom alt hadde blitt realisert.

-Forbruksveksten som kommer er en følge av at vi skal nå våre klimamål og forpliktelser, eksisterende virksomheter skal elektrifiseres og ny grønn industri skal etableres. Spørsmålet nå er ikke om vi går inn i en periode med stor vekst i strømforbruket, men om hvor stor veksten blir og hvordan Norge skal ivareta sine konkurransefortrinn, sier Tonne.

Forbruksveksten er avhengig av mer kraftproduksjon og nett

Alle scenariene beskriver en betydelig forbruksvekst. Det trengs mye nytt nett og mye ny kraftproduksjon selv i det laveste scenariet. Det skyldes at det er stort kraftbehov knyttet til elektrifisering av eksisterende industri, enten om det er knyttet tett til vedtatte klimamål eller har god lønnsomhet.

Vi kan få en vekst i forbruket som langt overgår det vi legger til grunn i vårt basis-scenario. Det forutsetter at det blir etablert mer ny kraftproduksjon til lave nok kostnader og et nett med tilstrekkelig kapasitet til å håndtere veksten i produksjon og forbruk.

Det er tilgangen på kraft som vil være styrende både for volumet og for hvor investeringene kommer. Det er nødvendig å sikre ny kraftproduksjon fra sol, vann og landvind, samtidig som man utvikler bunnfast havvind i norske farvann. I tillegg vil tilstrekkelig volum på utbygging av flytende havvind til lav nok kostnad være avgjørende for at rapportens høye scenario med store mengder grønn nærings- og industrietablering i Norge skal bli en realitet.

Sammen med behov for å styrke nettet og ny kraftproduksjon, er det også nødvendig med investeringer i økt effekt i kraftproduksjonen. Det meste av ny fornybar kraftproduksjon vil være uregulerbar vind- og solkraft, både i Norge og Europa. For å unngå mangel på energi i perioder med lite vind og sol er det derfor behov for å investere i økt effekt for å kunne balansere systemet, og å utnytte de mulighetene som finnes for fleksibilitet i forbruket.

Allerede i dag er det utfordrende å finne tilstrekkelig kapasitet i nettet til å tilknytte alt forbruket som ønsker å etablere seg, og Statnett skal derfor investere betydelig i å styrke transmisjonsnettet de kommende årene. Nettet må også rustes for å håndtere ny kraftproduksjon og utvidelser i effekt i eksisterende kraftverk. Med de nye områdeplanene har Statnett fått på plass et viktig verktøy for å kunne planlegge utviklingen av strømnettet mer helhetlig og langsiktig.

-Vi har i tidligere analyser vist at Norge kan få kraftunderskudd allerede om få år, med den forbruksveksten som kommer som en følge av overgangen til null-utslipp og de industrielle planene som foreligger. Europa er inne i en enorm omstilling, og det er nå nødvendig å bestemme seg for i hvilken grad vi skal legge til rette for at nye næringer og industrier skal etablere seg her. Når man løfter blikket og ser framover innser man at uten store investeringer i nett og ny kraftproduksjon vil ikke investeringene i ny næringsvirksomhet komme, avslutter Tonne.

Fire scenarier for forbruksutviklingen i Norge fram mot 2050

Statnett har utviklet fire scenarier for kraftforbruket i 2050. Alle scenarier innebærer en betydelig vekst i kraftforbruket fra dagens nivå på om lag 140 TWh. I det laveste scenariet trengs sterk politisk prioritering av hvem som skal få kraft, sammen med mye enøk. I det høyeste scenariet er det antatt at flytende havvind blir konkurransedyktig og dermed muliggjør mye industriutvikling i Norge.

Basis: Dette scenarioet er det vi anser som vår beste antagelse gitt det vi vet i dag. I Basis øker kraftforbruket med 80 TWh til 220 TWh fram til 2050. Scenarioet dekker overgangen til nullutslipp i Norge og en betydelig industrivekst, men er avhengig av at det kommer inn minst 50 TWh ny produksjon. En stor del av dette må realistisk sett være havvind.

Lav: I sum øker kraftforbruket med 50 TWh til 190 TWh fram til 2050 i dette scenarioet. Det bygges ut lite ny kraftproduksjon, og dette begrenser forbruksveksten. Scenarioet forutsetter også mer ENØK som gir større nedgang i alminnelig forbruk og det er nødvendig med sterkere politisk styring av forbruksveksten ellers.

Høy og Svært høy: Felles for disse scenarioene er utviklingen av konkurransedyktig flytende havvind som en sentral driver for en mye høyere forbruksvekst fra ny grønn industri. I Høy-scenarioet antar vi en vekst i forbruket opp til 260 TWh i 2050, mens i Ekstra høy forventer vi en forbruksutvikling opp til 300 TWh i perioden.

Statnetts strategi legger til grunn det høye scenariet for forbruksutvikling i vår nettplanlegging. Det er rasjonelt å planlegge nettet for større volumer enn i vårt basisscenario fordi strømnettet ikke bør være en barriere mot ønsket samfunnsutvikling. Det er også lettere å nedskalere nettplanleggingen hvis forbruksveksten skulle vise seg å bli mindre.