Statnetts kortsiktige markedsanalyse (KMA) gir en oversikt over kraftsystemet og kraftmarkedet sånn det er nå og hvordan det vil utvikle seg år for år, de kommende 5 årene, med fokus på Norge og Norden. Analysen og de tilhørende datasettene er sentrale som et utgangspunkt for våre mer spesifikke analyser av ulike markeds- og driftsproblemstillinger i den kommende femårsperioden, i tillegg at de er et viktig fundament for våre langsiktige analyser og vurderinger. KMA gjøres offentlig som et ledd i at vi ønsker åpenhet rundt våre analyseforutsetninger og –resultater.

Markedsutvikling det siste halvåret har vært spesiell med historisk høye kraftpriser i sør og store interne prisforskjeller med mye lavere priser i nord. Markedsutviklingen fremover preges av en normalisering og den underliggende trenden mot mer elektrifisering og fornybarutbygging:   

  • På nordisk nivå utvikler kraftproduksjonen seg i takt med forbruket – volumet øker med 40 TWh
  • Norsk kraftoverskudd går nesten til null – og synliggjør behovet for mer kraftproduksjon i Norge
  • Kraftprisene faller fra dagens høye nivå – men prisene blir høyere enn snittet de siste ti årene
  • Prisforskjellene nord-sør i Norge reduseres – men blir fremdeles på et betydelig nivå
  • Prisene vil variere mer gjennom uka og døgnet – både på kontinentet og i Norge

Av de nordiske landene ligger forbruksveksten an til å bli høyest i Norge, med en vekst på 19 TWh innen utgangen av 2026. Elektrifisering av petroleumsvirksomhet, ny industri og datasentre står for mesteparten av denne veksten. Det er usikkerhet knyttet til forbruksveksten i Norge, den kan både bli høyere og lavere innen 2026 enn det vi anslår her. Det er imidlertid sannsynlig at det i løpet av de neste fem årene ikke kommer inn ny norsk vindkraftproduksjon utover det som nå er under bygging. I vår analyse blir dermed dagens kraftoverskudd i Norge på rundt 15 TWh blir redusert til rundt 3 TWh i 2026. Siden forbruksveksten er høyest i sør, får Sør-Norge et kraftunderskudd i 2026 i vår analyse.

I Sør-Norge har kraftprisene vært ca. 100 EUR/MWh i snitt fra september til nå. I Midt og Nord-Norge har prisene vært relativt lave med et snitt på under 40 EUR/MWh. Vår analyse viser at kraftprisene faller til rundt 55 og 25 €/MWh i hhv Sør- og Nord-Norge i 2026. De første årene i perioden vil prisene være noe høyere enn dette. Utviklingen mot lavere kraftpriser skyldes primært at prisene på gass og kull er ventet å falle tilbake til mer normalt prisnivå, som direkte reduserer kraftprisene i Europa og i Norge. Prisene vil imidlertid stabilisere seg på et prisnivå som er noe høyere enn hva som har vært snittprisen de siste ti årene. Dette skyldes at CO2-prisen er ventet å fortsatt øke og bidrar til å holde kraftprisen høyere enn tidligere år.

Prisforskjellene mellom nord-sør i Norge vil falle fra dagens ekstreme nivå, men vil vedvare på et betydelig nivå mot 2026. Det er flere årsaker til den relativt store prisforskjellen. For det første bidrar økt overskudd i Nord-Sverige, høy markedsandel av for vindkraft og både nedsatt kapasitet og utsatt nettutbygging over snitt 2, til lave svenske priser generelt og særlig i Nord-Sverige. Nettkapasiteten mellom nord og sør i Norden er en sentral usikkerhet i analysen. Dette bidrar til å holde kraftprisene nede også i Midt og Nord-Norge. Samtidig holdes kraftprisene i Sør-Norge oppe av relativt høye CO2-priser, at det tar noen år før gassprisen faller helt ned til det normale nivået, lav kapasitet fra Sverige til Norge over Hasle og økt forbruk uten merkbar vekst i produksjonen.