Som en del av arbeidet med årets Systemutviklingsplan publiserer Statnett nå en ny rapport om Utvikling av nett til havs. Rapporten gir et kunnskapsgrunnlag for å belyse muligheter og løsninger som kan legge til rette for en mest mulig samfunnsmessig rasjonell utvikling til havs.
Havvindområder med kraftbehov, lave kostnader og muligheter for lønnsomhet bør prioriteres
- Våre analyser viser at det er mulig å tilknytte opp mot 15 GW havvind til 2045 uten at det er behov for mer nett enn det som allerede er planlagt utbygget for andre formål. Dette forutsetter en spredt tilknytning av havvind til flere industriknutepunkter langs kysten, sier direktør for Planansvar Hav, Amund Ljønes i Statnett.
Utover dette vil det være mulig å tilknytte større volum havvind flere steder hvis ny produksjon samlokaliseres med nytt forbruk på land og det planlegges for lokale nettinvesteringer.
Utenfor Sør-Rogaland/Agder og Haugalandet er det allerede utlyst områder for havvind. Disse områdene har også plass til mer. Sammen med områdene utenfor Bergensområdet og Romsdal er dette områder som både har stort behov for ny kraft, og hvor det er mulighet for å bygge havvind og nett til lavere kostnader enn andre steder
Det er også mulig å tilknytte havvind i Sogn og Fjordane, Trøndelag og Helgeland, men her er det plass til mindre volum havvind i tillegg til at nettløsningene kan bli mye dyrere på grunn av lengre avstander til land. I Troms og Finnmark er det også plass i nettet til å tilknytte havvind, men siden havområdene er dype og langt fra land og dermed dyre å utvikle, kombinert med at kraftprisen er lavere, vil disse trolig ikke bli bygget ut i første omgang.
Gode nettløsninger gir bedre lønnsomhet
Nettilknytningen til havvindanlegg utgjør en avgjørende andel av totalkostnadene ved utbygging av havvind. Dette fremkommer tydelig fra kostnadsanslagene i NVEs strategiske konsekvensutredning.
- Den største kostnadsdriveren er avstand fra land. Statnett jobber nå derfor aktivt for å bidra til å utvikle kostnadseffektive nettløsninger til havs, forklarer Ljønes.
For havvindområdene som er aktuelle for bunnfast havvind, vil hybride nettløsninger både ha høyere samfunnsøkonomisk lønnsomhet og lavere støttebehov enn radial.
Hybride nettløsninger kobler havvindparker til både Norge og et annet land, mens radielle nettløsninger kun er koblet til Norge. Dette viste vi i vår analyserapport Nettutredning Sørvest F fra februar 2025. Her viste vi også at havvind vil redusere norske kraftpriser både med hybrid og radial, men mest med radial.
Noen av områdene for flytende havvind ligger nærmere land og kan tilknyttes med rimeligere nettløsninger enn for bunnfast havvind på radial. NVEs kostnadstall viser at totalkostnadene for disse feltene kan bli bare marginalt dyrere enn de dyreste områdene for bunnfast havvind på radial.
Store nettløsninger over 1,4 GW kan være mulig i Norge
Statnett åpner nå for at store likestrømanlegg over 1,4 GW kan være mulig å knytte til Norge. Sammen med de andre nordiske TSOene er det utført risikoanalyser som har ledet til denne konklusjonen.
- Grensen for dimensjonerende utfall i Norden er i dag på 1,4 GW, noe som betyr at ingen enkeltfeil normalt skal føre til større utfall enn dette. Ved å designe anleggene på en viss måte, med blant annet bipol og metallisk returkabel, kan dette i teorien oppfylles for nettanlegg helt opp til 2,8 GW, sier Ljønes.
I tillegg til anleggsdesign, må Statnett utføre ytterligere stedspesifikke analyser av overføringskapasitet, stabilitet og risiko, for at vi skal kunne tillate slike store nettløsninger inn til konkrete stasjoner.
Videre arbeid med havnett
Statnett fortsetter å bygge kompetanse på havnett-feltet, med mål om å kunne utvikle mer kostnadseffektive løsninger på sikt. Dette arbeidet gjøres i fellesskap med flere TSOer i Nordsjøområdet, og er tett koblet på aktuelle leverandører.
- Statnett deltar også aktivt i europeisk felles planarbeid, der vi utreder ulike konsepter for nettet til havs og samspillet med kraftsystemet på land, avslutter Ljønes.