På denne siden finner du kort informasjon om forskningsprosjekter som er avsluttet etter 2024.

Ønsker du å lese om prosjekter som ble avsluttet tidligere, kan du besøke dokumentarkivet. I arkivet finner du sammendrag av rapporter for avsluttede prosjekter fram til og med 2024.

Nettbalansering fra store parkeringsanlegg og næringsbygg

Prosjektet NeX2G har hatt fire toveisladere (V2G) på Gardermoen, som brukte batteriene i parkerte elbiler som midlertidige lagre for strøm. Laderne ble styrt på avstand fra NMBU, noe som krevde ekstra datasikkerhet.

Det ble laget flere modeller for å forutsi når strømforbruket ville bli høyt, og for å styre både laderne og varmtvannsberedere på en smart måte. Det ble også gjort beregninger for å finne ut hvor mange V2G-ladere som gir lavest kostnader for Avinor. Resultatene viser at det er mest lønnsomt å bruke opptil 20 % V2G-ladere, kombinert med styring basert på strømpris.

Samtidig er det noen utfordringer med å ta dette i bruk i stor skala – blant annet at laderne er kostbare, og at besparelsene blir mindre jo flere man har. Dette skyldes at de største reduksjonene i effekttopper, og dermed i effektavgiften, oppnås med de første laderne, mens den ekstra gevinsten avtar etter hvert.

Robust og sannsynlighetsbasert pålitelighetsstyring

Transmisjonsnettet utfordres av raske og varierende driftstilstander på grunn av økende integrering av variabel fornybar produksjon og økende utveksling av kraft mellom land. Tema for prosjektet var fremtidens driftsstrategier: vi trenger metodikk for å regne på forsyningssikkerhet og planlegge driften i et kraftsystem med høy andel variabel fornybar produksjon og mye kraftutveksling.

Hovedmålet til prosjektet var bidra til dette, ved å utvikle metodikk for hurtig identifisering av driftsstrategier med forebyggende, korrektive og gjenopprettende tiltak ved feil. Dette sikrer oss et motstandsdyktig transmisjonsnett som sikrer høyest mulig pålitelighet til lavest mulig pris.

Rapid var et kompetansebyggende prosjekt som utviklet nye matematiske modeller og metoder for forsyningssikkerhet. Disse ble implementert i et simuleringsverktøy for å kunne teste metodene på realistiske data.

TSO/DSO-koordinering via hierarkisk markedsklarering

Statnett har sammen med Tensio deltatt i prosjektet TSO/DSO-koordinering via hierarkisk markedsklarering.

Prosjektet har undersøkt hvordan fleksible ressurser lokalisert i distribusjonsnettet kan benyttes både av DSO og TSO. Nettbegrensninger knyttet til bruk av fleksibilitet lokalisert i distribusjonsnettet, inkluderes i bud inn i reservemarkedene til TSO.

Målsettingen er å bidra til et mer effektivt marked for omsetting av fleksibilitet, hvor nettbegrensninger hos både DSO og TSO er hensyntatt. Metoden for hierarkisk klarering har blitt brukt for å modellere behov og tilgang på fleksibilitet på en realistisk case i Trondheims-området.

Avansert systemvern anvendt i kraftnettet

Hovedmålet med ASAP (Advanced System protection schemes Applied in the Power grid)-prosjektet var å etablere et grunnlag for å nå det langsiktige målet om å muliggjøre helautomatisk aktivering og deaktivering av systemvern.

Dette for å gi høyest mulig pålitelighet og kapasitetsutnyttelse i det norske kraftnettet. Dette ble realisert gjennom fire delprosjekter:

  1. Prototype for et brukergrensesnitt og tilhørende interaksjonsmodell. Det ble etablert et konsept og pilotdemonstrasjon av forbedret grensesnitt med kontrollsentrenes operatører.
  2. Metode som automatiserer og optimaliserer systemvern for aktiveringsstatus og aktiveringsvolum, tilpasset en gitt driftssituasjon.
  3. Metode som avslører både funksjonelle og strukturelle avhengigheter mellom SPS. Dette ble gjort ved bruk av steady state og dynamisk analyse,.
  4. Konsepter for fremtidig systemvern-drift. Dette ble avsluttet med et veikart for å nå en visjon for 2050 om "Fully Automated Intelligent SPS Operation".

Sluttbrukerfleksibilitet i det fremtidige energisystemet

Prosjektet Flexbuild har hatt som mål å forstå hvordan sluttbrukerfleksibilitet kan påvirke det fremtidige energisystemet i Norge. Flexbuild samlet industrielle partnere, offentlige organisasjoner, universiteter og forskningsinstitusjoner for å undersøke ulike aspekter ved energifleksibilitet.

For å oppnå målet ble det tatt i bruk en kombinasjon av modeller med ulike fokusområder, og fire forskjellige energiovergangsscenarioer ble utforsket: Energinasjonen, Petroleumsnasjonen, Naturnasjonen og Klimapanikk

SynchroPhasor-basert Automatisk sanntidskontroll

Driften av det fremtidige kraftsystemet blir mer utfordrende med en stor andel fornybar kraftproduksjon med flere endringer i forbruk og kraftoverføring som krever bedre metoder og verktøy for å overvåke og drifte systemet. Anvendelse av en spesiell type målenheter (PMUer) gir fordeler.

En PMU måler spenning og strøm, og basert på disse målingene, beregner den parametere som frekvens, aktiv effekt (MW), reaktiv effekt (MVAR) og fasevinkel. PMUene kan installeres på knutepunkt i overføringssystemet og være tid-synkronisert ved hjelp av GPS, og gir sanntidsinformasjon som er nyttig for systemoperatørene.

Erfaringen med bruk av slik "SynchroPhasor-basert" informasjon i driften av kraftsystemet er imidlertid fortsatt relativt begrenset, og potensialet er ikke fullt utnyttet. Gjeldende SychroPhasor-baserte anvendelser er stort sett begrenset til passiv overvåking og ikke for automatisk kontroll av kraftsystemet.

SPARC (SynchroPhasor-based Automatic Real-time Control) -prosjektet utforsket eksisterende kunnskapshull som bidro til utviklingen av metoder og verktøy for automatisk kontroll og beskyttelse av kraftsystemet. Dette er et viktig bidrag til å sikre effektiv og stabil drift av det fremtidige bærekraftige kraftsystemet. Prosjektet har støtte fra alle de nordiske systemoperatørene som allerede sikter på å utnytte mer PMU-teknologi i sine kontrollrom i fremtiden.

Nordisk tidlig varsling og tidlig forebyggingssystem (NEWEPS)

NEWEPS (Nordic Early Warning Early Prevention System) -prosjektet representerer betydelige fremskritt innen metoder som muliggjør sikker drift av det stadig mer komplekse kraftsystemet. Evalueringen av ulike WAMS (Wide Area Monitoring System)- og WAMPAC (Wide Area Monitoring Protection Control)-løsninger og den utviklede plattformen er et viktig grunnlag for fremtidig utvikling og implementering.

Prosjektet har demonstrert potensialet til avanserte overvåkings- og kontrollsystemer for å forbedre påliteligheten og effektiviteten til elektrisitetssystemet, og baner vei mot en mer motstandsdyktig og bærekraftig energifremtid.

NEWEPS prosjektet ble utvidet ved at WAMPAC-løsningene ble videreutviklet fra resultatene i prosjektet ASAP, og er integrert i NEWEPS-plattformen. Disse algoritmene har som mål å sikre systemtilstanden, ved å identifisere mulige kritiske hendelser samt foreslå de mest kostnadseffektive tiltakene for en sikker systemtilstand.

Disse løsningene opererer i sanntid ved bruk av optimaliseringsmetoder basert på detaljerte matematiske modeller. Det er også implementert modul som gjør stabilitetsanalyse av systemet. Modulen evaluerer last i nettet, spenningsgrenser og spenningsstabilitetsgrenser, ved å betrakte impedansene i nettet.

2018-033 Nærings-PHD Fleksibelt forbruk som alternativ til investeringer i transmisjonsnettet

Hovedmålet med PhD-prosjektet var å kvantifisere potensialet for forbruksfleksibilitet som responderer på prissignaler (implisitt forbruksfleksibilitet) for å redusere nettets topplast for å holde nettinvesteringer lavere.

Resultatene er basert på storskala felteksperimentet iFleks, analyse av forbruksdata under energikrisen og simulert respons på ulike tariffer. Flertallet av husholdninger er fleksible og en reduserte sitt forbruk som kortsiktig prisrespons mellom 2% til 6%.