Den tidligere versjonen av verktøyet hadde enkelte utfordringer knyttet til konsistens med budvelgeren i balanseklareringen (AOF - Activation Optimisation Function) som bestemmer hvilke reserver som skal aktiveres for å holde kraftsystemet i balanse. Dette resulterte i perioder med upresis flaskehalshåndtering. Med ny versjon av ABOT adresseres disse svakhetene, og det blir mulig å bruke mer oppdaterte driftsdata. Resultatet er bedre beslutningsstøtte og mer stabile systemreguleringer.
Hva er nytt:
- Systemregulering etter balanseklarering: Tidligere ble systemreguleringene bestemt før balansemarkedet var klarert (gjennom budvelgeren AOF). Dette ga betydelig usikkerhet. Ved å bestemme systemregulering senere i prosessen økes presisjonen og sjansen for store feil reduseres.
- Mindre påvirkning på balanseringsbehovet: Systemreguleringsvolumet brukes ikke lenger direkte for å bestemme balanseringsbehovet. Dette løser et sjeldent, men betydelig problem der feil i ABOT kan gi store konsekvenser for balanseringen. Endringen vil gjøre at noen aktiveringer som i dag er klassifisert som balansereguleringer i stedet vil bli klassifisert som systemreguleringer. Dermed setter de ikke pris i mFRR-markedet.
I forkant av idriftsettelsen har det i perioden fra midten av mars gjennomført prøvedrift, som har vist positiv effekt på driftssikkerhet og har gitt Statnett erfaring med de nye løsningene.
Det er utarbeidet oppdaterte retningslinjer for Statnetts utøvelse av systemansvaret knyttet til idriftsettelsen av ny versjon av ABOT. Disse retningslinjene har vært på høring og er godkjent av Reguleringsmyndigheten for energi (RME).
Endringene i flaskehalshåndteringen og budvalget vil kunne påvirke aktiveringsmønstre og prissignaler. Statnett vil fremover analysere omfanget av disse effektene og andre markedskonsekvenser.