- Det ligger an til en betydelig norsk forbruksvekst i alle scenarioene i LMA 26, og i de høyeste scenarioene er veksten særlig sterk. Statnetts strategi og planer for nettforsterkninger legger til rette for en dobling av kraftforbruket i Norge og utbygging av ny kraftproduksjon. Analysen underbygger behovet for dette, sier Gunnar Løvås, konserndirektør for Kraftsystem og kunder i Statnett.

- Tilgangen på ny kraftproduksjon vil avgjøre hvor stor forbruksveksten kan bli. Det foreligger per i dag få planer for ny kraftproduksjon, og vi har i årets rapport nedjustert våre anslag for ny kraftproduksjon. Potensialet for forbruksveksten er derfor lavere enn tidligere anslag, fortsetter Løvås.

Langsiktig markedsanalyse dekker utviklingen i det europeiske og norske kraftmarkedet, med særlig oppmerksomhet rettet mot faktorer som påvirker det norske nettet og Statnetts oppgaver. Rapporten utgis annen hver høst.  I årets utgave er Kortsiktig markedsanalyse, som ser på utviklingen den neste femårsperioden og utgis hver høst, og Langsiktig markedsanalyse slått sammen til en felles rapport. Dette gir en detaljert oversikt fem år frem og et overblikk på den langsiktige utviklingen.​

- For å utjevne prisforskjeller og legge til rette for mer kraftproduksjon, industri og næringsvirksomhet er Statnett inne i en periode med betydelige investeringer for å styrke transmisjonsnettet som binder Norge sammen. LMA 26 bekrefter vår strategi, og behovet for våre pågående og planlagte nettiltak. Det er behov for investeringer i nettet både med høy og lav vekst i produksjon og forbruk i Norge i årene som kommer, sier Gunnar Løvås.

Klare trender for utviklingen

Selv om mye er usikkert og mange ting kan endre seg raskt i kraftsystemet i årene som kommer, er det likevel noen klare trender for utviklingen. Kraftprisene i Storbritannia og på kontinentet kan falle mot null i en større andel av tiden, prisforskjellene i Norge blir mindre og det ligger an til høyere vekst i forbruk enn i produksjon og en svakere norsk energibalanse i årene framover.

Veksten i forbruket er knyttet til blant annet av elektrifisering av transport og etablering av datasentre. Statnett har i dag reservert kapasitet i nettet til omtrent 50 TWh nytt forbruk. Mye av dette kan komme raskt, men det er mest sannsynlig at denne veksten vil fordele seg over tid. Scenarioene i LMA 26 viser et utfallsrom for økning i forbruket på mellom 20 og 80 TWh gjennom analyseperioden, mot 50–120 TWh i forrige utgave av LMA (Langsiktig markedsanalyse 2024-2050).

Utsiktene til vekst i kraftproduksjon er mer moderat, og synes i større grad å være avhengig av støtteordninger. Økning i forbruk og produksjon henger sammen, og lav vekst i kraftproduksjonen gir føringer for hvor stor forbruksveksten kan bli.

- Våre nettutviklingsplaner må være forberedt på flere utviklingsbaner. Vi må ha tilstrekkelig fleksibilitet til å håndtere usikkerheten knyttet til hvor, hvor raskt og hvor mye nytt forbruk og ny produksjon som faktisk kommer, sier Gunnar Løvås.

På vei mot utslippsfri europeisk kraftforsyning

Elektrifisering og datasentre gir en økning i det europeiske kraftforbruket. Ny sol- og vindkraft dekker nesten hele forbruksveksten og erstatter det meste av gass- og kullkraften. Dette gir raskt en tilnærmet utslippsfri europeisk kraftproduksjon.

Gjennomsnittsprisene for kraft reduseres, men kortsiktig prisvariasjon og sesongforskjeller kan gi store prissvingninger. I den neste tiårsperioden vil fossil kraftproduksjon fortsatt ha stor påvirkning på prisen, fordi det vil være prissettende når det er lite vind og sol.

Med denne utviklingen vil mellomlandsforbindelsene fortsatt gi betydelig samfunnsøkonomisk nytte. Svakere norsk energibalanse øker importbehovet. Prisforskjeller som følge av volatilitet i Europa og variasjon i tilsig til norske magasiner kan gi store flaskehalsinntekter. Disse er i basisscenarioet beregnet til 150 mrd. kr. i nåverdi, fram til 2060.

Lavere og likere kraftpriser i Norge

I basisscenarioet faller gjennomsnittlige kraftpriser i Sør- og Midt-Norge de neste årene til rundt 40–50 €/MWh. I Nord-Norge trekker økt kraftforbruk prisene opp, mens økt nettkapasitet bidrar til mindre prisforskjeller mellom landsdelene.

Hovedårsaken til lavere gjennomsnittspriser i Norge er lavere priser i landene rundt oss, som utligner prisøkningen som følger av svakere energibalanse. Prisutviklingen i våre naboland og norsk energibalansen er de viktigste usikkerhetsfaktorene for kraftpriser i Norge.

Det er mange faktorer som påvirker utviklingen i kraftpriser, og analysen viser høy kortsiktig prisvariasjon i hele det europeiske markedet, som også vil påvirke Norge. Fra 2030 viser scenarioene et utfallsrom for norske gjennomsnittspriser på mellom 30 og 70 €/MWh. 

Energiunderskudd øker sårbarheten

– Analysen viser at Norge går mot en strammere energibalanse. Et varig underskudd større enn 20-30 TWh vil medføre store utfordringer i tørre år. Et stort underskudd vil også gi priser som gjør det mindre attraktivt å etablere nytt kraftforbruk i Norge. En balansert utvikling av produksjon, forbruk og nett gir det mest robuste kraftsystemet, sier Løvås.