Statnett har i dag publisert  konseptvalgutredning Helgeland-Sverige. Analysen vil danne grunnlaget for den videre prosessen.

Lønnsom for Nord-Norge

- Det er høyt prioritert i Statnett å styrke forsyningsevnen i Nord-Norge, slik at vi kan tilknytte mer forbruk. Oppgraderingen av forbindelsen Helgeland-Sverige er det mest virkningsfulle nettiltaket for å øke forsyningsevnen og knytte til mer forbruk i Nord-Norge som helhet, sier Statnetts konsernsjef Elisabeth Vike Vardheim.

Å øke kapasiteten mellom Norge og Sverige er fundamentet for eventuelle nye tiltak for å forsterke kapasiteten nord-sør i landsdelen.

Statnett har fremskyndet arbeidet med å  utrede konsepter eller tiltak som vil styrke kraftsystemet nord for Svartisen. Dette arbeidet vil foregå frem mot sommeren 2027. 

 - En ny 420 kV forbindelse mellom Helgeland og Sverige vil øke nettkapasiteten inn til Nord-Norge. Dette vil bidra til lavere kraftpriser, enn det ellers ville vært, hvis det blir underskudd på den lokale energibalansen. Videre vil det gi en bedre utnyttelse av kraftverkene, og vil også bidra til å redusere prisforskjellene internt i Norge. Dette gir en stor samfunnsøkonomisk nytte som er viktig for at vi skal gå videre med prosjektet, sier Vardheim. 

I den tidligere konseptvalgutredningen for Helgeland (2024) beregnet Statnett at en oppgradert forbindelse mellom Helgeland og Sverige vil tilrettelegge for en ytterligere økning i forbruk på 700 MW. 700 MW tilsvarer en forbruksvekst på omtrent 25 % sammenlignet med dagens forbruk i Nord-Norge.

Kraftledningen mellom Helgeland og Sverige går i dag mellom Nedre Røssåga i Hemnes kommune på Helgeland til Grundfors i Sverige, via Gejmån og Ajaure. Forbindelsen er i dag på 220 kV, og er 230 km lang. Ledningen ble satt i drift i 1965, og har vært til stor nytte for landsdelen. Den nye ledningen vil erstatte den gamle.

Store forbruksplaner på Helgeland

Det er mange planer om nytt forbruk på Helgeland. Per september 2026 er det i overkant av 2800 MW planlagt forbruksvekst i området som enten har fått reservert kapasitet eller er i kapasitetskø  

- Sammen med det regionale nettselskap Linea, har Statnett reservert nettkapasitet som utgjør en vekst som vil doble strømforbruket, sammenlignet med i dag, sier Vardheim.

Statnett har tidligere beregnet at det ikke er driftsmessig forsvarlig å knytte til mer enn 1000 MW økt forbruk i dagens nett på Helgeland. Samtidig har Statnett tilknytningsplikt og skal utrede nettiltak for når det ikke er kapasitet i dagens nett. KVUen er en del av dette arbeidet.  

Samarbeid med Svenska kraftnät

Bygging av en 420 kV forbindelse mellom Helgeland og Sverige er avhengig av et tett samarbeid, enighet om tiltak og en felles fremdriftsplan mellom Statnett og Svenske kraftnät (SvK). En eventuell beslutning om å oppgradere forbindelsen vil være en felles beslutning.

Statnett har løpende dialog med SvK om behov og analyser. Denne konseptvalgutredningen blir et underlag for den videre dialogen med SvK.  

Både Nedre Røssåga og Marka er mulige tilknytningspunkt

Den nye Sverige-ledningen har fire mulige tilknytningspunkt på norsk side: Rana, Nedre Røssåga, Marka og Trofors. Korridorene mot Rana og Trofors vil gå i urørt terreng som gir mer negative areal- og miljøinngrep enn i korridorene mot Nedre Røssåga og Marka, som vil gå i parallell med dagens trasé. Basert på en overordnet vurdering av kostnader og areal-/miljø, viderefører vi kun Nedre Røssåga og Marka som tilknytningspunkter.

Det er store verdier i hele KVU-området, særlig for naturmangfold, vernede områder, friluftsliv og samisk reindrift.

Statnett har hatt eget dialogmøte med reindriften og de ønsker konsekvensutredning av begge tilknytningspunktene. Vår anbefaling er derfor å modne begge konseptene videre for å få bedre oversikt over virkninger før en endelig beslutning blir tatt, avslutter Vardheim.