- Høy volatilitet i reservemarkedet har fått mye oppmerksomhet etter overgangen til automatisert balansering. Ekstrempriser, såkalte prisspikre, forekommer nokså sjelden, men de kan ha betydelige konsekvenser for aktørene i markedet. Det er derfor viktig for oss å forstå årsakene og vurdere tiltak som kan bidra til et mer robust og forutsigbart balansemarked, sier Elisabeth Østreng, direktør Utvikling reserver og marked i Statnett.
Analysen bygger på data fra det første året med automatisert balansering, fra 4. mars 2025 til 1. mars 2026 og gjelder situasjoner der ubalanseprisen har vært over 1000 EUR/MWh i mFRR EAM. Totalt 95 kvartersperioder (MTUer) har hatt priser over dette nivået, som utgjør om lag 0,3 prosent av alle kvarter i perioden. Det har vært 27 kvarter i NO3 (Midt-Norge), 65 i NO4 (Nord-Norge) og 3 i NO5 (Vestlandet).
Første år med automatisert balansering viser noe økning i gjennomsnittlig ubalansekostnad i alle budområder sammenlignet med året før idriftsettelse. Særlig i NO3 og NO4, som har erfart flest prisspikre over 1000 EUR/MWh. Selv om antall prisspikere er relativt få, har de hatt betydelig påvirkning på gjennomsnittlig ubalansekostnad i NO3 og NO4.
Sammensatte årsaker
Analysen viser at begrenset overføringskapasitet til balansering mellom områder og begrenset tilgang på moderat prisede bud er de viktigste årsakene til prisspikre. Små endringer her kan gi store prisvirkninger i stramme situasjoner.
Samtidig er bildet sammensatt, og utviklingen må sees i sammenheng med de store endringene i kraftsystemet de siste årene. Blant annet overgangen til flytbasert markedskobling i Day Ahead-markedet, idriftsettelse av automatisert balansering i Norden og 15 minutter tidsoppløsning i kraftmarkedet. Særlig flytbasert markedskobling kan ha konsekvenser for balanseringen, ved at det blir mindre nettkapasitet tilgjengelig for utveksling av reserver mellom områder. Samtidig er det stor samfunnsøkonomisk nytte av flytbasert, ved at nettet utnyttes bedre i døgnmarkedet.
- Vi har fått på plass løsninger for balansering og drift av kraftsystemet som legger til rette for utviklingen vi ser komme de neste årene. Samtidig har det blitt økt volatilitet i reservemarkedet, og det knapphet på overføringskapasitet er på mange måter en ny normalsituasjon i balanseringen, sier Elisabeth Østreng. - Når det er sagt har vi forståelse for at det kan oppleves som krevende og lite forutsigbart for markedsaktørene, fortsetter hun.
Forbedringsarbeid
Statnett og de andre nordiske systemansvarlige nettselskapene Svenska Kraftnät, Energinet og Fingrid arbeider aktivt med optimalisering av mFRR-markedet. For Statnett er blant annet optimalisering av etterspørselsstrategi for mFRR et viktig tiltak. Det jobbes også med å øke likviditeten i markedet ved å få deltagelse fra flere og nye typer reserver. Et eksempel på dette er arbeidet med å åpne for deltagelse fra små, aggregerte ressurser.
Flere tiltak har også allerede kommet på plass. Blant annet priselastisk etterspørsel, som gir fleksibilitet med hensyn til innkjøp av mFRR i situasjoner med svært høye priser. Bruk av dødbånd er også på plass, og kan redusere etterspørselen etter aktiveringer av mFRR for å dekke små ubalanser. Det er også utviklet et nytt fleksiblitetsregister for å legge bedre til rette for registering og prekvalifisering av små, aggregerte mFRR-ressurser.
- Gjennom målrettet arbeid sammen med aktørene i markedet skal vi fortsette å videreutvikle verktøy, prosesser og metoder for å optimalisere den automatiserte balanseringen. Prissvingninger vil forekomme også fremover, men arbeidet med å styrke informasjonsflyt og forutsigbarheten for aktørene er høyt prioritert, avslutter Østreng.
Statnett inviterer til gjennomgang av rapporten i webinar 23. juni. Mer informasjon om webinaret her: Webinar om analyse av prisspikre i mFRR EAM.