Statnett legger i dag fram en ny utgave av sin langsiktige markedsanalyse for Norden og Europa frem mot 2040. Den viser tydelig at Europa vil få mer klimavennlig kraftproduksjon. Samtidig øker bruken av elektrisitet i blant annet transport- og varmesektoren. I Norge og Norden gir mye ny vindkraft og mindre kjernekraft større svingninger i den fortløpende effektbalansen.

Den langsiktige markedsanalysen blir utarbeidet hvert andre år, og drøfter hovedtrender og sentrale usikkerhetsmomenter ved utviklingen, dokumenterer Statnetts forutsetninger og gir en prognose samt relevant utfallsrom for kraftprisene i Norge og resten av det nordvestlige Europa.

- Utviklingen i Norden og Europa har stor betydning for Norge og Statnetts beslutninger. Dette er kunnskap og analyser som er viktig videre for vår utvikling og strategi, og vi ønsker åpenhet og dialog om våre forutsetninger og vurderinger, sier Anders Kringstad, leder for Markedsanalyse i Statnett.

Mer teknologi og markedsdrevet utvikling gir økt fornybarandel

Den nye analysen indikerer at andelen fornybar produksjon øker fra 35 % i dag til ca. 75 % i 2040, i de delene av Europa Statnetts markedsmodell omfatter. Sol- og vindkraft blir den dominerende formen for kraftproduksjon med 55 % markedsandel målt i energi i 2040. Andelen kull, brunkull og kjernekraft faller dramatisk, både i installert effekt og produsert energi.

- Dette er det samme hovedbildet vi signaliserte i 2016. Den største forskjellen er at vi nå forutsetter noe større vekst innen sol og vindkraft, blant annet drevet av lavere kostnader. Politiske mål og virkemidler er fortsatt viktige, men det ser nå ut til å bli en mer markedsdrevet utvikling der behovet for subsidier er lavere. 

Høyere priser og lavere kostnader gjør det lønnsomt å bygge vindkraft uten subsidier i Norge allerede i løpet av de første ti årene. Statnett har derfor doblet anslaget for norsk vindkraft til mer enn 30 TWh i 2040. Mye av dette er allerede under bygging.

Elektrifisering gir vekst i kraftforbruket

Kraftforbruket øker både i Norge og resten av Europa frem mot 2040. På kontinentet og i Storbritannia er dette i hovedsak drevet av elektrifisering av transport og varmesektoren. I Norge er i tillegg økt elektrifisering av petroleumssektoren, større industriforbruk og flere datasentre sentrale faktorer. Energieffektivisering trekker i motsatt retning, men ikke nok til å flate ut forbruket.

- På lang sikt er forbruksnivået usikkert. Vi ser imidlertid en klar mulighet for sterkere forbruksvekst enn vi har i vårt forventningsscenario. I Norge er det store muligheter for både mer industri, større grad av elektrifisering av petroleum og flere og større datahaller.

Sol- og vindkraft presser ned snittpriser mot 2040

Det har vært en kraftig oppgang i prisene både på kull, gass, CO2 og kraft siden 2016. I den oppdaterte analysen holder kraftprisene seg omtrent på dagens nivå frem til 2030 i forventningsscenarioet. Deretter er det en nedgang til 2040 drevet av stadig mer sol- og vindkraft. Samtidig blir prisene mye mer volatile, selv med tilgang på store mengder ny fleksibilitet.

Selv om andelen vindkraft og solkraft vokser, konkluderer analysen med at prisene på gass og CO2 fortsatt vil være de viktigste usikkerhetsfaktorene for kraftprisene. Lavere kostnader for ny vind- og solkraft demper oppsiden og reduserer dermed utfallsrommet. De oppdaterte scenarioene for høy og lav kraftpris gir et utfallsrom for kontinentale priser på 30 til 55 €/MWh fra 2025 og utover.

I Norge gjør kraftoverskudd og lave sommerpriser at prisene i snitt er noe lavere enn på kontinentet. I Sør-Norge gir analysen et utfallsrom fra i underkant av 30 €/MWh til 45 €/MWh. Nord-Norge får allerede tidlig i analyseperioden lavere priser enn resten av landet.

Større andel uregulert produksjon også i Norden

De store variasjonene i sol- og vindkraftproduksjonen blir en dominerende utfordring i hele det europeiske kraftsystemet. Dette gjør det mer utfordrende å skape balanse mellom forbruk og produksjon.

Også i Norden blir uregulert produksjon stadig mer dominerende. Dette gir større svingninger i den løpende effektsituasjonen med perioder både med knapphet og stort overskudd. Dette gir mer flyt i nettet, større volatilitet i kraftprisene og generelt økt verdi av nettet.

- Uten mer fleksibilitet som kan fange opp overproduksjon, vil utbyggingen av sol- og vindkraft etter hvert stoppe opp. Vi forventer derfor at det kommer mye mer lagring og ulike typer forbrukerfleksibilitet. Dette vil også bidra til bedre balanse i timer med lite sol og vind, sier Anders Kringstad.