Statnett har eierskap i fire kabler til Danmark, Skagerrak 1-4, og en kabel til Nederland, NorNed. I 2016 var selskapets samlede handelsinntekter for disse mellomlandsforbindelsene 395 millioner kroner. Trekker man fra tapskostnadene ved overføring mellom landene var inntekten 348 millioner kroner.

Ser man på inntekter de siste fem årene, altså 2012-2016, var den samlede inntekten på rundt 3 milliarder kroner for Statnetts del. Fratrukket tapskostnader var inntektene nær 2,8 milliarder kroner. Etter at investeringskostnader, drift og vedlikehold for kablene var betalt, bidro 674 millioner kroner til redusert nettleie i perioden.

- Disse kablene har gitt gode inntekter til Statnett, og dette gjør at vi kan betale ned på investeringene som er gjort i kablene og i tillegg finansiere forsterkninger i sentralnettet og redusere nettleien for norske forbrukere. Samtidig jobber vi for drifts- og markedsløsninger for mellomlandsforbindelsene som skal gi enda bedre inntjening for Norge, sier konsernsjef Auke Lont i Statnett.

Flere handelsløsninger

Begge forbindelser gir flaskehalsinntekter, som baseres på prisforskjellen mellom landene. For forbindelsen til Danmark er det også inngått avtale om salg av reserver og en andel av videresalg av kraft fra Danmark til Tyskland. Tapskostnadene skyldes at det er et energitap på ca. 4% på kabelen. Deler av tiden vil dette også føre til at tapskostnaden er høyere enn inntektene. For NorNed-kabelen er det siden november 2015 innført en løsning som innebærer at det ikke skal sendes kraft hvis ikke inntekten er høyere enn tap. Statnett arbeider for å få innført slik implisitt tapshåndtering også på kablene til Danmark.

Skagerrak-forbindelsene til Danmark har en kapasitet på 1700 MW. Den første kabelen mellom Norge og Danmark ble satt i drift i 1976, mens den fjerde og siste forbindelsen ble idriftsatt i 2014. NorNed-forbindelsen til Nederland har en kapasitet på 700 MW, og ble satt i drift i 2008.

Statnett bygger for tiden to nye mellomlandsforbindelser, begge med en kapasitet på 1400 MW. NordLink mellom Norge og Tyskland skal settes i drift i 2020, mens North Sea Link mellom Norge og Storbritannia skal settes i drift i 2021.

Mellomlandsforbindelsene bidrar til forsyningssikkerhet og verdiskaping, samtidig som de legger til rette for fremtidens klimavennlige kraftsystem med mer fornybar kraft.