Det er i prinsippet to måter å håndtere utfordringen med periodevis lav fornybarproduksjon. Enten kan man betale ekstra gjennom egne kapasitetsmarkeder for å ha nok kapasitet på dager med lite sol og vind, eller la det eksisterende kraftmarkedet finne en langsiktige markedsbalanse mellom bidrag fra termisk produksjonskapasitet, energilagring og forbruksfleksibilitet. Det siste går ofte under betegnelsen energy-only og kan gjerne kombineres med en strategisk reserve utenfor spot- og balansemarkedene. Valg av løsning påvirker hvor store kortsiktige svingninger vi får i kraftprisene.

Som en del av sitt analysearbeid har Statnett sett nærmere på de langsiktige konsekvensene av å ha energy-only i hele Europa. Hensikten med analysen er ikke å komme med anbefalinger om hva som er det beste markedsdesignet, men gi innsikt i mulige konsekvenser for spotmarkedet. Analysen tar utgangspunkt i 2030 og er beskrevet i rapporten: «A European Energy-Only Market in 2030.»

Forbruksfleksibilitet hjelper – topplastverk og forbruksreduksjon en nødvendighet

Analysen viser tydelig at et velfungerende energy-only-marked forutsetter en aktiv etterspørselsside. Forbruksflytting, batterier og mulighet å benytte nødstrømsaggregater direkte i spotmarkedet bidrar til å jevne ut variasjonene i både forbruk og fornybarproduksjon. Men selv med en ambisiøs vekst i forbruksfleksibilitet viser analysen at det fortsatt vil være behov for termiske kraftverk i perioder med høyt forbruk og liten fornybarproduksjon. For at disse skal være lønnsomme, basert på inntekter i spot og balansemarkedene alene, er det nødvendig med et visst antall timer per år med priser langt over disse verkenes løpende produksjonskostnader. Dette innebærer at kraftprisen blir så høy at forbrukere med høy betalingsvilje velger å redusere sitt forbruk. Batterier og flytting av forbruk kan dermed ikke hindre at det blir korte perioder med ekstra høye pristopper.

Risiko for ustabil markedsbalanse – mulig å komplettere energy-only med en strategisk reserve

Et marked med energy-only retter seg mot en balanse mellom mengden konvensjonelle kraftverk, batterier og fleksibilitet i forbruket. Samtidig viser analysen at denne balansen er sensitiv. Inntjeningen til termiske kraftverk avhenger av sjeldne værhendelser, hvilket fører til betydelig investeringsrisiko. Kontinuerlig vekst i fornybarandelen, stadig tilbakegang for termisk produksjon og hurtig teknologisk utvikling kan gjøre at markedet ikke finner noen stabil likevekt. Sett i sammenheng med at energy-only gir lavere kapasitetsmarginer, kan det være et alternativ å innføre en strategisk reserve i tillegg for å opprettholde forsyningssikkerheten på dagens nivå.

Energy-only i Europa gir flere og høyere pristopper også i Norge og Norden

Energy-only på kontinentet og i Storbritannia vil påvirke det norske og nordiske kraftmarkedet. Allerede i dag får det nordiske kraftmarkedet pristopper tilsvarende prisen på kontinentet i timer når tilgjengelig produksjonskapasitet i Norden ikke er tilstrekkelig til å dekke nordisk forbruk og samtidig gi full eksport sørover. De neste årene forventer vi at dette skjer oftere, som følge av større overføringskapasitet ut av Norden og reduksjoner i nordisk termisk kraft. Analysen viser at de høyeste kontinentale prisene sammenfaller med kalde og nedbørfattige vintre i Norge. Statnetts vurdering er at energy-only i Europa gir flere og høyere pristopper også i Norge og Norden, men at dette ikke skjer like ofte som på kontinentet. 

Last ned rapporten "A European Energy-Only Market in 2030"