-Det er spennende å prøve ut nytt materiale, og komposittmaster som er satt opp i Øst-Finnmark er de første i Statnetts historie. Komposittmaster er dyrere i innkjøp, men med betydelig lengre levetid og med lavere vedlikeholdskostnader kan dette være bedriftsøkonomisk lønnsomt, uttaler Elisabeth Vike Vardheim, prosjekteier og direktør i Statnett SF.

På strekningen for øvrig er det tremaster som er benyttet. Det var dette som i sin tid ble konsesjonssøkt av Varanger Kraftnett – en konsesjon Statnett overtok som en konsekvens av et tettere samarbeid med Varanger Kraftnett om nettutvikling i Øst-Finnmark. I forbindelse med søknad om overtagelse av konsesjonen, søkte Statnett samtidig om et prøveprosjekt med komposittmaster på strekningen, som NVE senere ga tillatelse til.

Komposittmastene er laget av polyutenharpiks og glassfiber, og skal være tilnærmet vedlikeholdsfri med en levetid i følge produsent på inntil 120 år. Til sammenligning anslås levetiden til en tremast til 70 år og stålmast til 100 år.

I motsetning til tremaster, unngås råteskader og skade fra stokkmaur og hakkespetter.

Komposittmaster er også et mer miljøvennlig alternativ enn kreosotimpregnerte tremaster.

Mastene er lettere enn tremaster, noe som vil kunne redusere bruken av helikopter for transport under bygging. I prøveprosjektet ble imidlertid mastene satt opp i et område som er tilgjengelig uten bruk av helikopter, av hensyn til fremtidig tilsyn.

I prøveprosjektet er det benyttet samme fundamenteringsmetode som i dag benyttes for tremaster. De er satt opp på "løse masser" og for å unngå sår og skader benyttes en fiberduk mellom mast og fundamentering  Det er benyttet tre forskjellige typer masser til fundamentering for å finne det alternativ som egner seg best for komposittmaster:

  1. Stedlige masser fra grustaket der stolpene er satt opp
  2. Pukk fra knuseverket ved Syd-Varanger Gruver
  3. Avgangsmasser, som inneholder stein, fra Syd-Varanger Gruver. I dette tilfelle ble ikke fiberduk benyttet, men en kledning med kabeldekkbord.

Tiden får vise hvilken fundamentmasse som egner seg best i forhold til slitasje på masten samt hvor stabil den står – om den eventuelt blir skjev med årene.

Tre av komposittmastene er oppført ved Reppen grustak i Nesseby kommune i Finnmark, hvor det er mye vær og vind. Den fjerde er satt opp ved Skogfoss, hvor det ofte er svært kaldt. Da kan man også få sjekket ut hvor hardfør mastene er mot kulde.

Komposittmaster er foreløpig ikke tatt i bruk i Norge i stor grad, og dette er første gang i Statnetts historie. Komposittmaster ble første gang oppført i Canada i 2004, og benyttes nå i økende grad bl.a. i USA og Australia. Denne type master produseres blant annet i Sverige og Canada.

Statnett vil gjennom prøveprosjektet innhente erfaringer med komposittmaster under norske forhold; kaldt og værhardt.

Kontaktperson i Statnett:

Kommunikasjonssjef Berit Erdal, tlf. 9010 9884