Statnett står foran store investeringer i oppgradering, nye anlegg og utbedringer i sentralnettet. De neste ti år forventes årlige investeringer i størrelsesorden 5 til 7 milliarder. - Disse investeringene er nødvendige for å trygge forsyningssikkerheten, legge til rette for verdiskaping og gode klimaløsninger, sier konserndirektør Bente Hagem i Statnett.

Alle kundene må bidra i spleiselaget

-Sentralnettet er et spleiselag, understreker Hagem. –Nytteverdien er stor for hele samfunnet, og alle må være med på å bidra. Det gjelder både husholdninger, næringsliv, industri og kraftprodusenter.

Vil ha differensierte løsninger for store forbrukere

Industrikunder med stort og stabilt forbruk,, som samtidig kan være fleksibelt på kort sikt, er i en særstilling blant kundegruppene, og bidrar med nødvendige funksjoner for sikker drift av kraftnettet. Dette blir enda viktigere i årene fremover, med mer uregulerbar kraftproduksjon i kraftforsyningen.  

-Vi vil utvikle en objektiv modell for tariffering av store forbrukere med stabilt forbruk over året. Denne vil premiere kunder som leverer systemet stabilitet, og samtidig er fleksibel i krevende situasjoner for kraftnettet. Ordningen vil også premiere kunder som ligger lokalisert nær kraftproduksjon. Eksempelvis vil en tradisjonell kraftkrevende industribedrift som deltar i Statnetts fleksibilitetsmarkeder og er lokalisert nær kraftproduksjon, komme gunstig ut. Motsatt vil en lite fleksibel kunde som krever høy leveringspålitelighet og ligger ugunstig til i nettet, måtte betale relativt mer, uttaler Hagem.

Dyrere for kraftproduksjon

Kraftproduksjon får økt sin tariff fra 0,8 til 1,2 øre/kWh i 2014, etter at tariffen for denne kundegruppen har stått stille i de siste 4 årene.  -Statnett vil arbeide for å kunne øke denne tariffen ytterligere til 1,8 øre/kWh fra 2015, sier Hagem.  -Et velfungerende kraftnett med tilstrekkelig overføringskapasitet er en grunnleggende forutsetning for investeringer i kraftproduksjon og for å nå vedtatte politiske mål om 26,4 TWh i Norge og Sverige innen 2020. Nettinvesteringene kommer også eksisterende anlegg for kraftproduksjon til gode. Det er derfor naturlig at også kraftproduksjonen tar sin andel av investeringene i neste generasjon sentralnett. Statnetts vedtak innebærer at produsentenes andel av sentralnettskostnadene beholdes på samme nivå i 2014-18 som i dag.

Uendret forbrukstariff for 2014

Selv om trenden vil bli økning i de kommende årene, blir neste års satser for forbrukere uendret. Dette skyldes at det har bygget seg opp en såkalt merinntekt tidligere år som blant annet kommer fra inntekter fra mellomlandsforbindelser. Merinntekten blir betalt ut igjen til forbrukerne gjennom senere års tariffer. Dermed vil sentralnettstariffen for alminnelig forbruk utgjøre i gjennomsnitt om lag 2 øre per kWh (ekskl. mva.) også i 2014. Det faktiske beløpet kan variere noe i forhold til hvordan det belaster det totale nettet. Industri med jevnt høyt forbruk over døgnet og året (typisk kraftintensiv industri) betaler ca. 0,9 øre/kWh.