Mange ser på kraftgater som stygge, men nødvendige inngrep i naturen. Ny forskning avslører at det myldrer av liv der. Artsmangfoldet under kraftledningene er lang større enn i skogen omkring for de gruppene av dyr og planter som er undersøkt hittil.
Siden 2009 har forskere kartlagt insekt-, dyre- og planteliv i over 50 kraftgater i Sørøst-Norge. Noen av resultatene er overraskende, særlig det store mangfoldet av biller som er blitt fanget.
– Forskerne fant flere truede billearter i kraftgatene, og også noen relativt sjeldne arter av villbier. I Sørkedalen dukket det opp en bille som aldri har vært observert i Norge før, forteller miljørådgiver Johan Olav Bjerke i Statnett.

Artsmangfoldet er stort langs kraftledningene i Norge

– Vi fanget over 1000 forskjellige typer biller i og ved kraftgatene. Totalt i Norge finnes det omtrent 3000 billearter. Vi fant også omkring halvparten av alle norske humlearter og nesten en tredjedel av alle norske villbiearter, forteller forsker Katrine Eldegard ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.
Ved hjelp av eksperimenter prøver forskerne nå å finne ut hvordan ulike typer skjøtsel påvirker artsmangfoldet.
 

Overlever på døde trær

Ledningstraseene ryddes tradisjonelt med åtte til ni års mellomrom. Dette gjøres for å hindre kortslutning når trær og vegetasjon berører ledningene. Ryddingen fører til at lyset slipper til på bakken og skaper en oppblomstring av planter og insekter.
– I kraftgatene finner vi en del arter som før var vanlige på steder hvor det ble slått mye eller beitet hardt. Denne typen terreng blir stadig sjeldnere i norsk natur. Derfor kan noen insekter, som har problemer med å overleve andre steder, finne et egnet bosted her, sier Bjerke.
Mange arter er avhengig av døde trær for å overleve. Spesielt viktig er de store stormfelte trærne i utkanten av kraftgatene.
– Flere av de sjeldne bie- og billeartene trenger døde trær for å overleve. Mange biller legger larvene sine i den råtnende veden, og deretter flytter bier inn i hullene som billene har laget. For disse artene er det viktig at de store døde trærne får ligge igjen etter at gaten er ryddet, forteller Eldegard.
Kraftgatene som ble studert ligger i relativt næringsfattige skogsområder, hvor den omkringliggende skogen hverken er spesielt artsrik eller gammel.
– I områder med gammel skog og høyt artsmangfold kan vi forvente større negative effekter av kraftgatene, sier forsker Katrine Eldegard ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.
 

Vil lytte til forskerne

Statnett har ansvar for å utvikle og drifte sentralnettet i Norge, som utgjør ca. 11 000 kilometer. Det tilsvarer mer enn seks ganger avstanden mellom Lindesnes og Nordkapp i luftlinje.
Forskningsresultatene vil bli benyttet til å bedre metodene for rydding av ledningstraseer.
– Vi ønsker å vite mer om hvordan ledningene våre påvirker omgivelsene. Vi åpner for å rydde kraftgatene på en annen måte dersom skaper bedre betingelser for planter og insekter, sier miljørådgiver Johan Olav Bjerke i Statnett.
Feltforsøket pågår fram til år 2015.

Saken er laget av nyhetsbyrået Newswire