Samtidig som den generelle kraftbalansen bedres vil ekstremsituasjonene kunne bli enda mer ekstreme, noe som både vil påvirke nødvendig innenlands overføringsevne, utvekslingskapasitet mot andre land samt hvilke værmessige påkjenninger kraftsystemets anlegg utsettes for. Funnene underbygger behovet for bygging av neste generasjon sentralnett.

Rapporten viser at klimaendringene vil medføre:

  • Villere og våtere vær. Økt lavtrykksaktivitet og -intensitet gir villere og våtere vær, noe som også kan bety økt stormaktivitet. For kraftsystemet vil dette øke tilsiget til kraftmagasinene samtidig som det kan gi føringer for økte dimensjoneringskrav for værutsatte systemkomponenter som master og linjestrekk.
  • Hyppigere og mer ekstreme våtår vil sannsynligvis medføre langt oftere perioder med økt behov for mer utvekslings­kapasitet. Noe som gir potensiale for høyere verdi av mellomlandsforbindelser.
  • Tørrår fortsatt viktig, men mindre hyppig. Generelt våtere vær gir bedret tørrårsbalanse. I tillegg medfører klimaendringene langt større vintertilsig og tidligere vårflom, noe som bidrar til at vårknipa vil kunne bli enklere.
  • Generelt økt overføringsbehov. Både hyppigere og mer ekstreme våtår og en større forskjell mellom tørrår og våtår indikerer et behov for økt overføringskapasitet. Dette gjelder både for det innenlandske nettet og for kapasiteten ut av Norge.
  • Mer positiv energibalanse. Dette både som følge av mildere og våtere vær. Pr. årsskiftet 2011/2012 regner Statnett med at den reelle kraftbalansen var 5 TWh høyere enn NVE's offisielle normaler. F.o.m. uke 14-2012 ble referanseperiode for nyttbart tilsig endret til 1981-2010. Dette gir økt nyttbar tilsig på ca. 3 %, noe som gjør offisielle tall tilnærmet lik Statnetts realitetsbilde relatert til klimaendringer.
  • + 5 TWh i 2012, +10 TWh i 2030, +15 TWh i 2050. Kraftbalansen fremover forventes å bedres ytterligere 3-5 TWh frem mot år 2030, og ytterligere 5-7 TWh i perioden mellom år 2030 og år 2050. Usikkerheten er stor.
  • Mer positiv effektbalanse. Færre ekstremt kalde dager og generelt mildere vær vinterstid bidrar til at effektbalansen forbedres. Frem mot år 2050 kan forbedringen bli på 800 MW.


Klimaendringer fra år til år vil i svært liten grad være merkbare. Over tid (20-40 år) vil en derimot kunne få en samlet endring som i vesentlig grad vil kunne påvirke dimensjoneringen av det norske kraftsystemet. Rapporten ser på klimaendringers påvirkning på norsk energi- og effektbalanse. Resultatene baseres på dagens produksjons- og forbruksnivå, der en kun ser på isolert virkning av klimaendring.

Statnetts prosjektgruppe har bestått av Nils Magnus Ræder, Ivar Husevåg Døskeland og Arne Egil Pettersen. I tillegg har en fått vesentlig bistand fra klimaforskere ved Meteorologisk Institutt.

Rapporten; Klimaendringer påvirkning på norsk energi- og effektbalanse, kan lese her.