- Sist vinter var kald og stram, og utsiktene bekymringsfulle, påpekte Auke Lont på Statnetts Høstkonferanse. Men fra mars/april i år snudde situasjonen. Først fikk vi en tidlig snøsmelting. Og så fra våren kom det nedbør i store mengder. Per i dag har Norge fått et helt års gjennomsnittlig tilsig. Med normale tilsig ut året blir tilsiget på over 145 TWh, 45 prosent mer enn i 2010. Dette viser hvordan tilgangen på vannkraft varierer.

Import om vinteren - eksport om sommeren

De store svingningene i tilsig og forbruk gjenspeiler seg også i import og eksporttallene for perioden, som viser markert import i løpet av de kalde periodene i 2010 og 2011, mens de siste månedene har gitt eksport. - Noen spør seg hvorfor Norge eksporterer så mye kraft i en periode hvor magasinene på lang nær er fulle. Burde ikke produsentene heller spare på vannet? Svaret er at det er mange magasin og de har svært ulik fyllingsgrad. Det renner over i noen magasin lenge før det er fullt i andre, sa Lont.

Den gjennomsnittlige magasinfyllingen i magasin som lagrer vann fra sommer til vinter er nå 93 prosent. Det tilsvarende tallet for flerårsmagasin er 59 prosent. Dette innebærer at det i flere magasin nå er fullt, og at valget står mellom å produsere billig eller å la vann gå til spille.

Ekstremvær, forbruks- og produksjonsendringer samt politiske føringer påvirker fremtidsutsiktene

Klimaforskere sier også at det vil bli våtere og villere. Selv om Norge nylig har tilbakelagt rekordkalde vintere, tangerte verden varmerekorden i 2010. Statnett tar det på alvor og oppjusterte i 2008 anslaget for dagens kraftbalanse i Norge med 5 TWh. Forventet forbruk ble justert ned med 3 TWh på grunn av mildere vintre, mens forventede tilsig ble justert opp med 2 TWh. Disse endringene ble gjort i samarbeid med klimaforskere, og basert på simuleringer med klimamodeller.

Sertifikatsystemet som igangsettes fra 2012, de store nye oljefunnene Skrugard, Aldus og Avaldsnes og økt optimisme i kraftintensiv industri er tre andre momenter som vil øke behovet for et nytt oppgradert nett. I 2011 medførte også jordskjelvet i Japan en vridning fra kjernekraft til fornybar kraftproduksjon i Tyskland. Problemene ved Fukushima kraftverk i etterkant medførte nedstengning av kjernekraften, og ga en enda mer ambisiøs satsing på fornybar kraft.

- Fukushima illustrerer at uforutsette begivenheter kan gi sjokk i energipolitikken. Vi trenger å bygge et kraftsystem som er robust både mot svingningene i tilsig og vind, mot endrede konjunkturer for industrien og mot skiftninger i energipolitikk, forklarte konsernsjef Auke Lont.


Auke Lonts tale på Høstkonferansen 2011
Olje- og energiminister Ola Borten Moe sin tale på Høstkonferansen 2011