Utfordringen

Hvordan begrense tap av natur ved energiutbygging? For å legge til rette for videre elektrifisering av samfunnet og grønn verdiskapning, planlegger Statnett store investeringer i kraftnettet, både oppgraderinger av aldrende nett og nye forbindelser. Slike utbygginger krever store naturinngrep. Hvilken kunnskap trenger vi for å bruke arealene på best mulig måte? Hittil har det ikke vært et overordnet kvalitetssystem for planlegging og gjennomføring av naturinngrep, noe som har ført til for lite fokus på om avbøtende tiltak er gjennomførbart eller om det har den effekten man ønsker. Mangelen på systematisert kunnskap om naturtyper og effekten av avbøtende tiltak resulterer i verste fall i unødvendig ressursbruk, økt klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold.

Målet

Målet med prosjektet har vært å forbedre og videreutvikle planlegging og gjennomføring av avbøtende tiltak i anleggsprosjekter. Det skal bidra til å redusere det totale omfanget av naturinngrep, klimagass/CO2-utslipp fra myr og våtmark og tap av naturverdier. Til sammen vil resultatene fra prosjektet danne et godt grunnlag for et “Nytt rammeverk for grønnere naturinngrep og reduksjon av klimagassutslipp i anleggsarbeid” (GRAN).

Prosjektet

Prosjektet har registrert vegetasjon ved tidligere naturinngrep knyttet til utbygging av Statnetts anlegg over hele landet, både vurdering av gjenvekst og registreringer på artsnivå. Disse registreringene er systematisert for å kunne vurdere hva slags effekt ulike tiltak har på gjenveksten og artsmangfoldet i områdene påvirket av anleggsarbeid. En tverrfaglig gruppe har sett på hva som eksisterer av undervisningsmateriell, veiledere, håndbøker og kontrakter for å sikre at istandsetting og terrenghåndtering blir ivaretatt. Ettersom uberørte naturområder lagrer mye karbon under jorda, har vi også sett på hvordan vi kan ta hensyn til dette i planleggingsfasen av nye inngrep.

Prosjektet GRAN har via feltundersøkelser av dybde- og karbontetthet i myr, utviklet en modell for å estimere utslippstall ved utbygging basert på arealplaner. 

Resultater

GRAN-prosjektet har jobbet bredt for å dekke hele kjeden fra planlegging til gjennomføring av et nytt inngrep, og for å finne løsninger tilpasset ulike faggrupper. Prosjektet har blant annet registrert at til tross for spesielle tiltak for å stimulere gjenvekst av vegetasjon, så har dette hatt liten virkning på vegetasjonen. Eksempler er tilførsel av eksterne masser, tilsådd gressfrø eller kompakt toppjord. Det pågår nå grundigere analyser av data på artsnivå for å se om ulike tiltak kan ha ulik effekt på artsmangfoldet. Resultatene herfra forventes publisert i løpet av 2022.

Prosjektet har også utviklet en klimakalkulator for inngrep i myr. Denne er utviklet basert på faktiske målinger av dybde- og karbontetthet ved ulike myrområder. Nå jobbes det med å systematiske store datamengder inn i en modell som kan gi oss mer nøyaktige overslag på lagret karbon de plassene vi har innhentet data. Datagrunlaget vil deles med miljømyndighetene for å bidra inn mot en kalkulator på nasjonalt nivå. I tillegg utvikler Statnett en intern kalkulator som skal synliggjøre utslippstall og hjelpe oss med å ta bedre beslutninger om plassering av nye naturinngrep. Kalkulatoren ble i 2021 nominert til Renewables Grid Initiative's ‘Good Practice of the Year’ award. Les mer om omtalen her.

Sivilingeniørstudenter innen bygg- og anleggsteknikk og mastergradsstudenter i naturressursforvaltning ved NTNU har fått testet et undervisningsopplegg. Det er også gjennomført flere kurs for utførende entreprenører før oppstart av byggearbeid. 

Prosjektdeltakere

  • Statnett
  • NVE
  • Statens vegvesen
  • NINA
  • NTNU
  •  

Finansiering

  • NFR
  • Statnett
  • NVE
  • Statens vegvesen