Det sier Ellen Torsæter Hoff, areal- og miljørådgiver i Statnett og ansvarlig for GRAN-prosjektet. – Endringer i arealbruk er utvilsomt en av de største truslene mot naturmangfoldet, med potensielt store konsekvenser for arter knyttet til naturlige habitater. Ved utbygging av fornybare energiressurser og kraftledningsnett må det være et mål at byggeprosjekter gjør minst mulig skade på sårbar natur, og at forbruket av ulike ikke-fornybare ressurser som går
med til byggingen blir så lavt at det totale miljøregnskapet ikke går i minus. 

Et rammeverk som skal brukes 
Statnett jobber hele tiden aktivt med forskningsprosjekter som skal bidra til å minimere de negative konsekvensene som anleggene har på naturen. – GRANprosjektet, som ble igangsatt i 2018, skal blant annet samle inn data om inngrepene i Statnett sine utbyggingsprosjekter og på den måten gi kunnskap om konsekvenser og et utgangspunkt for å utvikle en metodikk for bedre planlegging og gjennomføring av anleggsarbeid.

– Det finnes allerede mange generelle føringer og retningslinjer for avbøtende tiltak og miljøhensyn. Det er også samlet mye kunnskap om gjennomføring og effekter av konkrete tiltak, men denne er fragmentert og tar sjelden hensyn til utfordringer knyttet til våre spesifikke anlegg. Klimaendringer medfører også at naturen er i stadig endring, og kunnskapen må oppdateres. I tillegg er det et viktig mål at miljøtiltak tilpasses utbyggingsprosjektets gjennomførbare rammer og standarder for prosjektering, kontrakter og oppfølging.

Ellen Torsæter Hoff er ansvarlig for GRAN-prosjektet som ble startet i 2018. Målet med prosjektet er å utvikle en metodikk for bedre planlegging og gjennomføring av anleggsarbeid. Litt forenklet; det er ingen vits i å ha et rammeverk som ingen klarer eller ønsker å bruke, forklarer Torsæter Hoff. 

Klima og miljø – sett i sammenheng
Et nytt rammeverk må inkludere alle fasene i et utbyggingsprosjekt, fra tidlig planleggingsfase, via selve anleggsarbeidet til drift og en eventuell avvikling av et nedlagt anlegg. GRAN har som mål å fremskaffe kunnskap som er relevant gjennom hele avbøtingshierarkiet. 

– I planfasen har vi mulighet til å unngå sårbare områder og legge gode føringer for avbøtende tiltak, mens det under og etter utbygging er viktig å se på muligheten for å avbøte, restaurere og som siste utvei kompensere. – Det er behov for en systematisk gjennomgang av et stort antall tiltak og en analyse av disse basert på miljø- og anleggsdata. Slik kan vi dokumentere gode og dårlige løsninger – for på den måten å begrense både de kortsiktige og langsiktige konsekvensene. Denne kunnskapen og systematiske gjennomgangen er viktig blant annet fordi det finnes eksempler på tiltak som er effektive i noen områder, men som kan ha negativ effekt under andre forhold, forklarer Torsæter Hoff.

– Vi må utvikle rutiner for å begrense arealbruk i anleggsprosjektene, spesielt i myr og våtmark. Den totale karbonmengden i alle verdens myrer er omtrent like stor som i atmosfæren. Også andre naturtyper fungerer som karbonlager, så all nedbygging av naturområder bidrar til klimagassutslipp i tillegg til habitatødeleggelsen. Begrensing av arealbruk er derfor et godt miljøtiltak.

I GRAN vil vi benytte eksisterende utslippstall per naturtype sammen med konkrete planer for arealbruk i et utvalg av anleggstyper – blant annet transformatorstasjoner, tilførselsveier og mastepunkter. Ved bruk av GIS-analyser og prosjektplaner kan vi kartlegge hvor store arealer av ulike naturtyper som blir berørt og på den måten beregne karbonutslipp for ulike løsninger.

– Miljøkrav og planer som benyttes som underlag for prosjektering, kontrakter og oppfølging er ofte generelle, og følger ikke samme form og standard som tekniske/økonomiske krav. Dette gjør dem vanskelig å implementere og følge opp. For at kunnskapen om skademinimering og restaurering skal bli tatt i bruk helt ute på det enkelte anlegget, må systemet for samarbeid og implementering forbedres. I GRAN vil vi gjennomføre dokumentanalyser, inkludert forskrifter, veiledere/håndbøker, anbudspapirer, kontrakter og byggemøtereferater for å evaluere hvordan
tiltak og planer omsettes til løsninger ute i felt, avslutter areal- og miljørådgiver i Statnett, Ellen Torsæter Hoff. 

Verdiskapende fornyelse
GRAN ble igangsatt i 2018, og fikk prosjektstøtte fra Norges Forskningsråd som et Innovasjonsprosjekt for Næringslivet (IPN). IPN-prosjekter har som formål å føre til innovasjon (verdiskapende fornyelse) hos bedriftene som deltar i prosjektet. GRAN er ledet av Statnett, i samarbeid med NVE og Statens vegvesen. NINA og NTNU gjennomfører forskningsarbeidet. 

Prosjektet har i oppsartsfasen hovedsakelig jobbet med konkretisering av mål, plan for videre arbeider, litteraturinnhenting og kommunikasjon med andre aktører som kan bistå til gode løsninger. Det har vært gjennomført en befaring langs Statnetts prosjekt Vestre Korridor i Rogaland.

I dette området er det anlegg av ulik alder, størrelse og i variert natur, og vil derfor egne seg svært godt til feltundersøkelser. Feltarbeid planlegges sommeren 2019 og 2020, og vil gjennomføres av NINA i samarbeid med sommerstudenter ansatt av Statnett.